Skattehull tettes og «skattelotteriet» innføres, er blant Støre-regjeringens forslag i statsbudsjettet

Avvikling av borettslagsmodellen

Regjeringen foreslår at mulighetene til å realisere boligprosjekter etter den såkalte borettslagsmodellen avvikles.

Det foreslås ikrafttredelsesbestemmelser som innebærer at det fra og med i dag, 15. oktober 2025, ikke lenger er adgang til å skattefritt å fusjonere aksjeselskap med borettslag. Det foreslås at melding om fusjon måtte vært sendt senest i går, den 14. oktober 2025, for at en slik fusjon skal kunne gjennomføres som en skattefri fusjon.

Samtidig foreslås det ikrafttredelsesbestemmelser som vil skjerme planlagte boligutviklingsprosjekter fra en uventet skattekostnad. Dette gjelder i følgende to tilfeller:

Aksjeselskap som eier tomt hvor det pr. 15. oktober 2025 enten:

• foreligger gyldig rammetillatelse eller igangsettelse for boligbygging, eller
• er gjennomført forhåndssalg for en eller flere boligenheter etter bustandsoppføringsloven.

Adgangen til skattefri fusjon skal bestå til 1. april 2026 for aksjeselskap som eier tomt hvor det per 15. oktober 2025 enten:

• ikke foreligger midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for boligbygg, eller
• foreligger planer om oppføring av nye boliger som vil utgjøre minst 50 prosent av eksisterende boliger på tomten.

Begrensning av fradrag for gjeldsrenter for finansforetak med virksomhet i utlandet

Det foreslås at det for finansforetak fra og med 2026 ikke gis fradrag for gjeld og gjeldsrenter, som etter skatteavtale med et annet land skal tilordnes fast eiendom eller virksomhet i utlandet.

Endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto

Det foreslås en del endringer for verdipapirfond og andelseiere fra og med 2026 etter at forslag har vært på høring.

For verdipapirfond foreslås det at 1 prosent av mottatt utbytte regnes som brutto inntekt og at det i denne inntekten gis fradrag for fondets forvaltningskostnad. Øvrig beskatning skal skje hos andelseierne etter regler som gjennomgående er som i dag.

Reduksjon av inntektsskatten

I tråd med skatteløftet foreslår regjeringen brede lettelser, og inntektsskatten reduseres blant annet gjennom økt personfradrag og redusert trygdeavgift. Det skal lønne seg å jobbe.

• Trygdeavgiftssatsene reduseres med 0,1 prosent fra 7,7 til 7,6 prosent (lønnsinntekt) og fra 10,9 til 10,8 prosent (næringsinntekt)
• Personfradraget økes med 5,2 prosent fra 108 550 kroner til 114 210 kroner
• Øvre grense for minstefradrag økes fra 92 000 kroner til 95 700 kroner
• Trinnskatten holdes uendret i 2026, men innslagspunktene foreslås justert med på 4 prosent (anslått lønnsvekst)
• Det blir ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt (vil fortsatt ligge på 22 prosent)

Formuesskatt

Bunnfradraget økes fra 1,76 til 1,90 millioner kroner, mens innslagspunktet for høy verdsetting av primærbolig videreføres nominelt på 10 millioner kroner.

Oppdatert modell for verdsetting av bolig i formuesskatten skal tas i bruk for inntektsåret 2026. Etter oppdrag fra departementet har SSB revidert verdsettingsmodellen. Modellen gir vesentlig mer treffsikre anslag på boligenes reelle markedsverdi enn før.

Regjeringen foreslår en varig ordning for utsatt betaling av formuesskatt. Forslaget retter seg mot eiere av virksomhetsformue og innebærer at skattyter kan kreve utsettelse av betaling av formuesskatt i inntil tre år dersom formuesskatten overstiger 30 000 kroner. Regjeringen foreslår at renten på den utsatte formuesskatten fastsettes til Norges Banks styringsrente tillagt 5 prosentenheter. Med dagens styringsrente gir dette en rente på 9 prosent. Betales ikke formuesskatten innen forfall for den utsatte formuesskatten, foreslår departementet at det skal påløpe forsinkelsesrenter på vanlig måte (p.t. 12,25 prosent).

Tidspunkt for formuesskatteplikt til Norge

Skatteklagenemnda tok i november 2024 stilling til hvilket tidspunkt som skal være avgjørende for skatteplikt for formuesskatt etter skatteloven. Skatteklagenemnda har altså konkludert med at skattyter må være skattemessig bosatt i Norge den 1. januar i fastsettelsesåret for å være globalskattepliktig til Norge for formuesskatt.

Departementet mener at dette leder til en uheldig regel og foreslår derfor å endre skatteloven § 2-1 syvende ledd, slik at det avgjørende tidspunktet for global formuesskatteplikt til Norge er om skattyter var skattemessig bosatt i landet ved utgangen av 31. desember i inntektsåret.

Arbeidsfradrag for unge («skattelotteriet»)

Regjeringen opprettholder forslaget om å gjennomføre en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge («skattelotteriet»). Forslaget er begrunnet i behovet for mer kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag, og økonomiske insentiver påvirker arbeidstilbud og yrkesdeltakelse, og innebærer at ca.100 000 tilfeldige personer født i årene 1991–2006 vil få rett på et arbeidsfradrag i en periode på fem år.

Fradraget er på inntil 125 000 kroner og gis i alminnelig inntekt. For arbeids- og næringsinntekt over 345 000 kroner reduseres fradraget slik at det er helt utfaset ved en inntekt på 657 500 kroner. Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2026.

Reduksjon i merverdiavgiftsfritaket for nybilsalg av elbil

Regjeringen foreslår å redusere merverdiavgiftsfritaket for nybilsalg av elbil fra 500 000 til 300 000 kroner. Endringen foreslås innført allerede fra den 1. januar 2026. Videre foreslår regjeringen at fritaket avvikles i sin helhet fra 1. januar 2027.

Endring av merverdiavgiftsreglene for salg av fjernleverbare tjenester

Regjeringen vil utvide avgiftsplikten for fjernleverbare tjenester brukt i Norge av utenlandske næringsdrivende, ved å endre merverdiavgiftsloven § 3-30 annet ledd. Vurderingen skal ta utgangspunkt i om tjenesten faktisk brukes i merverdiavgiftsområdet av det samme rettssubjektet som kjøpte tjenesten utenfor avgiftsområdet. Avgiftsplikten bortfaller dersom virksomheten kan dokumentere at merverdiavgift er beregnet i et annet land. Regjeringen utvider samtidig retten for mva fradrag og -refusjon for inngående avgift på fjernleverbare tjenester til bruk utenfor avgiftsområdet.

Formålet med endringen er først og fremst rettet mot utenlandske foretaks omsetning av finansielle tjenester i Norge, og tjenestenes direkte og indirekte innsatsfaktorer, men vil samtidig også treffe annen virksomhet. Endringen trer i kraft 1. juli 2026.

Tapsføring av merverdiavgift på krav mot nærstående selskap

Regjeringen foreslår å endre reglene slik at tapsføring av utgående merverdiavgift til nærstående selskaper begrenses. For å unngå at lån eller kapitalinnskudd kamufleres som kreditt på avgiftspliktige leveranser, skal retten til tapsføring falle bort etter 24 måneder, når kravet gjelder et nærstående selskap. Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft den 1. januar 2026. Dette vil si at merverdiavgift beregnet før denne datoen, fremdeles skal behandles under de nåværende reglene.

Engangsavgift

Engangsavgift på motorvogn med forbrenningsmotor forenkles, men økes samtidig noe. Endringen i avgiftsvedtaket tilsier en gjennomsnittlig økning i engangsavgiften på personbiler fra 20 000 til 30 000 kroner.

El-avgift

Regjeringen foreslår en reduksjon i elavgiften til kr 4,18 øre per kWh. Reduksjonen vil gjelde både for privatpersoner og for næringslivet.

Suppleringsskatt

For å sikre at store konsern skattlegges med en minimumssats på 15 prosent, uavhengig av hvor de driver sin aktivitet, vedtok Norge suppleringsskatteloven i januar 2024. Loven gjennomfører et modellregelverk for global minimumsbeskatning utviklet av samarbeidsorganet Inclusive Framework. Regjeringen foreslår endringer i suppleringsskatteloven som i all hovedsak innebærer at det norske regelverket blir oppdatert i samsvar med to administrative veiledninger (juni 2024-veiledningen og januar 2025-veiledningen). Endringene bidrar til mer enhetlig regelverk i land som har implementert denne minimumsbeskatningen.

Skattefavorisert individuell sparing til pensjon (IPS)

Regjeringen fremmer forslag om å øke grensen for maksimalt fradrag for innbetaling til IPS fra 15 000 kr til 25 000 kroner.

Øvrige hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 2026

Regjeringen foreslår flere justeringer i skatte- og fradragsreglene for 2026. Finnmarksfradraget økes med 50 prosent til 45 000 kroner. Fagforeningsfradraget økes til 8 700 kroner, med mål om å trappe det opp til 10 000 kroner i løpet av stortingsperioden. Foreldrefradraget reduseres til 15 000 kroner for første barn og 10 000 kroner for hvert barn utover dette, begrunnet i lavere priser i barnehage og SFO. For ungdom på Svalbard (13–19 år) innføres et fribeløp på 100 000 kroner. Skattefri nettoinntekt i skattebegrensningsregelen økes med 10 000 kroner.

Omtalesaker

Skattemessig innbetalt kapital:

Dagens regler om skattemessig innbetalt kapital har lenge vært kritisert. Regjeringen mener at det er behov for å endre reglene om skattemessig innbetalt kapital, både for å forenkle reglene og for å motvirke uønsket skatteplanlegging. Det sendes ut to likestilte løsningsforslag på høring nå i dag. Det ene innebærer skattefrihet for tidligere innbetalt kapital på aksjen (som etter dagens regler), men at skattefriheten begrenses oppad til aksjonærens egen inngangsverdi. Det andre innebærer å gi skattefrihet inntil aksjonærens egen inngangsverdi, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen. Endringene foreslås med virkning fra 1. januar 2027.

Differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten:

Regjeringen har utredet om reglene om verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten bør endres. Hensikten har vært å vurdere om aksjene kan verdsettes ulikt dersom de har egenskaper ved seg som gjør at de reelt sett har forskjellig verdi. Utredninger som så langt er foretatt viser at innføring av regler om differensiering av ikke-børsnoterte aksjer ikke vil gi en hensiktsmessig og treffsikker løsning på utfordringer med tilpasninger basert på ulike egenskaper ved aksjene. Regjeringen vil ikke foreslå innføring av differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten.

Eiendomsskatt:

I forbindelse med Kommuneproposisjonen 2022 fattet Stortinget anmodningsvedtak om at regjeringen bes om å legge fram en helhetlig utredning om eiendomsskatten, som også omfatter en utredning om et tak for eiendomsskatt på ordinære boliger og hytter. Regjeringen mener det er krevende å utforme regler om et tak på eiendomsskatten for «ordinære» boliger og fritidsboliger som balanserer ulike hensyn. Regjeringen har etter dette kommet til at det ikke vil bli foreslått å innføre et tak for eiendomsskatt på ordinære boliger og hytter.

Gjennomgang av firmabilbeskatningen:

Regjeringen vil i 2027 budsjettet komme tilbake med en full gjennomgang av firmabilbeskatningen, herunder treffsikkerheten til dagens modell og konsekvenser for ulike biltyper samt eventuelle forslag til regelverksendringer.

Nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft:

Regjeringen mener dagens nedre grense gir uheldige vridninger i selskapenes kraftinvesteringer og fører til at samfunnet går glipp av verdifull fornybar kraftproduksjon. Det sendes i dag, den 15. oktober 2025, ut forslag om redusert nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft på høring. Endringer foreslås gitt med virkning fra inntektsåret 2027.

Grunnrenteskatt på havbruk:

Grunnrenteskatten på havbruk fra 2023 er relativ ny og regjeringen peker på at nye skatter krever særlig oppfølging. Regjeringen gir en orientering om enkelte forhold ved grunnrenteskatten. Det gjelder betydningen av riktig verdsetting, avgrensning av fratrekket for avgift på oppdrettsfisk og totalprovenyet. Regjeringen nevner ikke noe om konkret oppfølging.

Skatteregler for elev- og ungdomsbedrifter:

I anmodningsvedtak av Stortinget er regjeringen bedt om å komme tilbake med en klargjøring av skattereglene for elev- og ungdomsbedrifter. Etter regjeringens vurdering kan det konstateres at elev- og ungdomsbedrifter, som drives innenfor rammene fastsatt av Ungt Entreprenørskap, normalt ikke blir skatte- eller avgiftspliktige. Det er også vurderingen at gjeldende skatte- og avgiftsregler ikke til hinder for å gjennomføre de pedagogiske programmene som er utviklet av Ungt Entreprenørskap. Regjeringen vil ikke foreslå noen endringer i dagens regler.

Avgift tapt fisk:

I Havbruksmeldingen varslet regjeringen at den vil innføre avgift på tapt fisk. Regjeringen mener en nærmere utredning av en avgift må ses i lys av Havbruksmeldingens forslag til øvrige endringer i reguleringen av næringen. En utredning av en avgift på tapt fisk vil se nærmere på avgrensning av avgiftsgrunnlaget, mekanismer for rapportering og kontroll samt vurdering av avgiftsnivå. Regjeringen tar sikte på at en avgift på tapt fisk kan innføres fra 1. januar 2027. Forslag vil bli sendt på høring.

Skatte- og avgiftsinsentiver i kulturminnevernet:

I Stortingets anmodningsvedtak fra 2020 ba Stortinget regjeringen «i samband med bevaringsstrategiene, om å fremme forslag om hvordan staten kan stimulere private eiere av kulturminner og kulturmiljøer til jevnt, godt vedlikehold gjennom skatte- og avgiftsinsentiver. I Stortingets vedtak bes det om at det fremmes forslag til skatte- og avgiftsendringer. Regjeringen mener at støtte til kulturminnevern som hovedregel gis mest effektivt og til lavere kostnad over budsjettets utgiftsside, i stedet for som en særordning i skattesystemet. Regjeringen mener støtten ved det blir både mer synlig og målbar når den gis som direkte tilskudd, og at direkte støtte er også mer målrettet enn skatteordninger ved at relevante fagmyndigheter har ansvaret for støtten. Regjeringen mener med det at virkemidler innenfor skatte- og avgiftssystemet er uegnet til å nå formålet, og kommer ikke til å fremme forslag om lovendring.

Redusert merverdiavgift på næringsmidler:

I Stortingets anmodningsvedtak fra 2024-2025 ba Stortinget regjeringen om å utrede og forberede en reduksjon i avgiftssatsen på næringsmidler (matmomsen).

Regjeringen konkluderer med at merverdiavgiften på mat ikke skal reduseres, blant annet fordi avgiften er en effektiv og stabil kilde til proveny, som bør være mest mulig enhetlig. Reduserte satser skaper for det første et betydelig provenytap, men også høyere administrasjonskostnader for stat og næringsliv.

Regjeringen mener at en satsreduksjon på mat også er lite målrettet, og vil i begrenset grad komme forbrukerne til gode. Den vil etter regjeringens syn i større grad gagne dagligvarebransjen. Regjeringen mener at støtte til utsatte husholdninger heller bør gis via målrettede utgiftstiltak som barnetrygd, studiestøtte og bostøtte. Redusert matmoms antas dessuten å ha begrenset effekt på grensehandel, ettersom prisforskjellen mot Sverige primært skyldes importvernet.

Lurer du på noe rundt skatt og avgift? Ta kontakt med oss! Du finner oss her.