Immaterialrett og markedsføringsrett

Ja, i noen tilfeller. Etter markedsføringsloven § 15 kan virksomheter sende elektronisk markedsføring uten forhåndssamtykke dersom det foreligger et eksisterende kundeforhold. Det forutsetter blant annet at kontaktopplysningene er innhentet i forbindelse med salg av en tjeneste eller vare, at kunden er tydelig informert om at opplysningene kan brukes til markedsføring, og at det gis en enkel og gratis mulighet til å reservere seg. En ny dom fra EU-domstolen viser at dette unntaket i visse tilfeller kan omfatte gratistjenester og freemium-modeller. Virksomheten må uansett vurdere om utsendelsen gjelder egne, tilsvarende tjenester, og om øvrige krav etter personvernregelverket er oppfylt. Les mer om markedsføring til eksisterende kunder her.

Et varemerke beskytter navn, logoer og andre kjennetegn som skiller en virksomhets varer eller tjenester fra andres, og må som regel registreres. Et patent gir enerett til en teknisk oppfinnelse i en avgrenset periode, forutsatt at oppfinnelsen er ny og har teknisk karakter. Patentering krever søknad og godkjenning. Opphavsrett oppstår automatisk når et åndsverk skapes, og beskytter blant annet tekst, musikk, kunst og programvare. En god IP-strategi vurderer hvilke rettigheter som er relevante for din virksomhet og hvordan de best beskyttes og håndheves.

Forretningshemmeligheter er forretningssensitiv informasjon som gir en virksomhet konkurransefortrinn, for eksempel forretningsmodeller, kundelister, tekniske løsninger og prisstrategier. Forretningshemmelighets­loven gir rettslig vern mot ulovlig tilegnelse, bruk og spredning av slike opplysninger. For at vernet skal gjelde, må virksomheten aktivt behandle informasjonen som konfidensiell, blant annet gjennom taushetsplikts­avtaler (konfidensialitetsavtaler/NDA), tilgangsbegrensninger og interne rutiner. Ved brudd kan virksomheten kreve forbud, erstatning og utlevering.

Ja, bruk av KI kan reise en rekke immaterialrettslige spørsmål. Trening av AI-modeller på opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse kan utgjøre et opphavsrettsbrudd. AI-generert innhold som ligner eksisterende varemerker, åndsverk eller design kan medføre krenkelse av IP-rettigheter. I markedsføring kan AI-genererte påstander som er villedende eller uriktige innebære brudd på markedsføringsloven. Hvem som eier rettighetene til AI-genererte verk er heller ikke avklart i norsk rett, og krever løpende juridisk vurdering. Les mer om juss og AI i film- og TV-bransjen.

Markedsføringsloven forbyr villedende reklame, urimelige avtalevilkår overfor forbrukere, aggressiv markedsføring og ulovlig elektronisk markedsføring. Typiske brudd inkluderer bruk av feil priser ved salg og kampanjer, bruk av uriktige eller villendene opplysninger (“Norges billigste”), skjulte annonser i sosiale medier, ulovlig bruk av personopplysninger i markedsføring og markedsføring rettet mot barn som spiller på barns usikkerhet.

Brudd på markedsføringsloven kan medføre overtredelsesgebyr, forbud og omdømmeskade. Forbrukertilsynet fører tilsyn og kan ilegge overtredelsesgebyr. Konkurrenter kan også gå til sivilt søksmål ved brudd som rammer dem direkte. Kleskjeden Floyd fikk for eksempel et overtredelsesgebyr på 2 millioner kroner for ulovlig salgsmarkedsføring.