Formuesskatten øker og øker

Skattereglene om formuesskatt endres hyppig. Det er grunn til å regne med at det vil fortsette.

Formuesskatt var et hett tema i forkant av stortingsvalget, dog i noe mer avdempet form i sluttspurten. Det er ingen grunn til å tro at dette temaet blir mindre aktuelt i inneværende stortingsperiode. Formuesskatten øker og øker, særlig målt i proveny. Sentrale formuesposter er aksjer og andeler i verdipapirfond, næringseiendom, bolig og fritidsbolig.

Provenyet

SSBs Statistikkbanks oversikt over skatt for alle personlige skattepliktige, viser at formuesskatten for bosatte, i aldersgruppen 17 år og eldre, økte i perioden 2018 til 2020 med fra 15,3 milliarder til 16,9 milliarder. I perioden 2021 til 2023 økte formuesskatten ganske formidabelt, fra 18,1 milliarder til 28,8 milliarder. SSBs tall for 2024 er ennå ikke klare, men hentes tall fra de seneste statsbudsjettene, så er anslagene for påløpt formuesskatt 32,1 milliarder for 2024 og 33,1 milliarder for 2025.

Aksjer og næringseiendom

Formuesverdien av aksjer er fastsatt til 80 prosent av kursverdien for børsnoterte aksjer og 80 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formue for ikke-børsnoterte aksjer. Verdifastsettelsen omtales, kanskje litt kunstig, som en aksjerabatt på 20 prosent. I perioden 2018 til 2025 har rabatten variert mye, fra 20 prosent i 2018, med en gradvis økning til 45 prosent i 2021, for dernest å ha blitt gradvis redusert til 20 prosent fra 2023. Det har følgelig vært en vesentlig skatteskjerpelse gjennom lavere aksjerabatt fra det høyeste nivået.

Verdien av næringseiendom fastsettes til 80 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi. Beregningen av utleieverdien skjer etter noe mer kompliserte regler, hvor elementene i hovedsak bl.a. er snittet av utleieinntekten de seneste tre årene, fratrukket eierkostnader, og dividert med en kalkulasjonsfaktor. I 2018 var også verdien av næringseiendom satt til 80 prosent, men den ble gradvis redusert til 55 prosent i 2021, før den igjen ble skjerpet til 80 prosent fra 2023. I perioden har kalkulasjonsfaktoren svingt og påvirket beregningen noe, både opp og ned. Dersom skattyter krever det, skal verdien settes ned til 80 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi (tidligere ned til 55 prosent av verdien). Det skjer ikke så sjelden at skattyter gjør bruk av denne bestemmelsen. Alt i alt er det også her tale om skjerpet formuesskatt.

Bolig- og fritidseiendom

Formuesverdien for primærboliger og sekundærboliger tar utgangspunkt i en beregnet omsetningsverdi. For primærbolig settes formuesverdien til 25 prosent av denne beregnede verdien opp til 10 millioner kroner, og til 70 prosent for den delen som overstiger dette. For sekundærboliger settes formuesverdien til 100 prosent, etter vesentlige skatteskjerpelser over flere år.

Verdien av boligene fastsettes etter en beregning av boligens areal og kvadratmetersats. I beregningen tas det hensyn til boligtype, byggeår og geografisk beliggenhet. Beregningen fastsettes årlig av Skattedirektoratet med grunnlag i statistikk og modellberegninger fra SSB. Disse beregningene treffer normalt ganske godt. For å øke treffsikkerheten er verdsettingsmodellen nå revidert. Ny modell får virkning fra 2026. Skattyter kan uansett kreve at verdiene reduseres dersom dokumentert omsetningsverdi gir en lavere formuesansettelse.

For fritidseiendom er det annerledes. Det tas utgangspunkt i de historiske byggekostnadene, noe som kan gi store og vilkårlige utslag. Formuesverdien kan settes ned dersom den overstiger 30 prosent av dokumentert omsetningsverdi. Etter anmodningsvedtak fra Stortinget sendte Finansdepartementet et høringsnotat i 2021. Det legges opp til et nytt verdsettelsessystem, med mål om tilnærmet provenynøytralitet. I notatet brukes 25 prosent som illustrativ verdsettelsesprosent. Det legges nå opp til ikrafttredelse fra og med 2027. Det gjenstår å se både om dette kommer på plass og ikke minst om systemet vil gi provenynøytralitet. Stalltipset her er nok at formuesskatten vil øke for de aller fleste eiere av fritidseiendom.

Bunnfradrag og satser

Innslagspunktene (bunnfradragene) er også et element i det hele. Innslagspunktet var 1,48 millioner i 2018 og har økt til 1,76 millioner i 2025. Endringene følger i rimelig grad KPI, ingen skjerpelse og ingen lettelse. Samtidig stiger boliger og andre eiendeler normalt i verdi, og dermed øker formueskatten nominelt sett.

Skattesatsene økte i perioden 2018 til 2025, fra samlet 0,85 prosent i 2018 til nå 1,0 prosent på formue inntil 20,7 millioner og 1,1 prosent for det overskytende. Ja, en skatteskjerping også dette. Om disse satsene er i spill får vi snart svar på.

Artikkelen er også publisert i Finansavisen 22.11.35 og kan leses her.