Logistikk- og transportrett

• Transportforsikring: Tegnes av vareeier og dekker skade eller tap av varene under transport.
• Speditøransvarsforsikring: Dekker speditørens profesjonelle ansvar ved organisering av frakt, lagring og fortolling.
• Godsansvarsforsikring: Tegnes av transportør for veitransport og dekker transportørens ansvar for godset innenfor lov- og avtalte begrensningsregler.

Les mer i artikkelen om aktører og begreper fra den internasjonale logistikkens verden denne artikkelen.

Transportforsikring dekker skade og tap av varer under transport, uavhengig av skyld, og reduserer dermed økonomisk risiko samtidig som den bidrar til å sikre likviditet ved uhell.

Transportforsikringen dekker normalt vareeiers fulle tap mens kravene mot transportør eller speditør er vanligvis underlagt ansvarsbegrensninger.

Forsikringen beskytter mot typiske hendelser som skader på godset, tap (helt eller delvis) eller forsinkelse. Den oppfyller ofte kundekrav og kontraktskrav i internasjonal handel, gir bedre forhandlingsposisjon og kontroll i verdikjeden, og kan inkludere tilleggsdekninger.

Ønsker du råd knyttet til forsikring, kontakt vårt erfarne team på forsikring og ansvar – du finner oss her.

Incoterms («International Commercial Terms») er standardiserte leveringsvilkår som fordeler kostnader, risiko og ansvar for eksport- og importformaliteter mellom kjøper og selger i en varehandel.

Reglene gjelder for alle transportformer og brukes globalt, men er kun bindende hvis kontrakten uttrykkelig henviser til dem. Incoterms regulerer ikke pris, eiendomsrett, kontraktsbrudd eller jurisdiksjon.

Les mer i artikkelen: "Innføring de ulike betingelsene som ligger i Incoterms 2020".

NSAB 2015 (Nordisk Speditørforbunds Alminnelige Bestemmelser 2015) er standardvilkår brukt av speditører og logistikkaktører i Norden. De regulerer partenes rettigheter og plikter ved spedisjons- og logistikkoppdrag, inkludert ansvar for gods, reklamasjonsfrister, forsikring, betaling og ansvarsbegrensninger.

NSAB 2015 er en bransjestandard og ansett for å være et såkalt agreed document i logistikkbransjen. Det er særlig relevante ved multimodale transporter der lovverket ikke gir tilstrekkelig dekning og i tilfeller der transportlovene ikke regulerer den aktuelle problemstillingen.

Les mer om aktører og begreper fra den internasjonale logistikkens verden i artikkelen her.

I praksis er det normalt importøren/kjøper som er ansvarlig for å betale tollavgift og innførselsmerverdiavgift ved innførsel til Norge. Dette gjelder selv om selger har organisert frakten, dokumentasjonen og fortollingen via speditør. Ansvarsplasseringen kan påvirkes av hva som er avtalt i kontrakten (for eksempel leveringsbetingelser/Incoterms) og av hvem som står som deklarant ved fortolling. Likevel vil kjøper ofte være skattemessig ansvarlig for MVA ved innførsel.

Riktig fastsettelse av opprinnelse, tollverdi og korrekt klassifisering er avgjørende. Feil i denne prosessen kan resultere i økte toll og- innførselsmerverdiavgift, og samtidig skape risiko for etterberegning. Når selger organiserer transporten, kan kjøper sitte med begrenset kontroll over fortollingsgrunnlaget, men bærer likevel som hovedregel kostnaden og risikoen for MVA/toll ved import.

Les mer i artikkelen: «Toll og handel: Dette bør du vite om regler, verdier og avgifter».

Opprinnelse fastsettes etter opprinnelsesregler i handelsavtaler, eller gjennom de ikke-preferensielle opprinnelsesreglene stadfestet ved norsk lov. Riktig bruk av handelsavtaler og opprinnelsesbevis vil kunne resultere i betydelig innsparing, samtidig som feil bruk medfører en betydelig risiko. Det er viktig å ha kontroll på forpliktelsene, og ha en god forståelse av de mulighetene handelsavtaler bringer med seg av besparelser og markedstilgang.

Les mer i om detaljer om regeltypene, dokumentasjonskrav og praktiske konsekvenser denne artikkelen.