
Støre-regjeringen utsetter skattlegging av privat konsum i selskap - igjen, og exit-skatten forblir uavklart
Formueskatt
Regjeringen Støre foreslår å videreføre dagens bunnfradrag og satser uendret for beregning av formueskatt. Den nominelle effekten bidrar derfor til økt formueskatt som følge av den generelle prisøkningen i samfunnet.
Videre foreslår regjeringen. endringer i formueskatteberegningen av næringseiendom utenfor storbyene, Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Forslaget er å øke kalkulasjonsrenten med en prosentenhet slik at formueskattegrunnlaget for næringseiendom i distriktene blir lavere. Formuesverdien for næringseiendom beregnes ved faktisk eller beregnede leieinntekter fratrukket eierkostnader på ti prosent. Nettosummen kapitaliseres deretter med kalkulasjonsrenten.
Arbeidsgiveravgift
Regjeringen foreslår å endre innslagspunktet i den ekstra arbeidsgiveravgiften fra 750 000 til 850 000 kroner i 2024. Satsen på 5% forblir uendret. Dette er et første skritt i utfasingen av denne situasjonstilpassede avgiften.
Næringsbeskatning – begrensning av fradrag for rentekostnader
Begrensning av rentefradrag utvides til også å gjelde renteelementet i leasingavtaler. Det gjøres også noen justeringer på reglene om beregning av fradragsrammen ved konsernbidrag, og for en mulig omgåelse av reglene ved bruk av reglene om renter til nærstående.
Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft
Regjering foreslår å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft med en effektiv skattesats på 35%.
Trinnskatt
Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten for trinn 1 og 2 holdes uendret. Satsene for høyere inntekter foreslås økt med 0,1 prosentenhet. Innslagspunktene foreslås økt til 670 000 kroner for trinn 3 og 937 900 kroner for trinn 4. Trinn 5 økes til 1 573 500 kroner.
Trygdeavgift
I 2023 var trygdeavgiftssatsen 7,9% for lønns- og trygdeinntekt, 11,1% for næringsinntekt og 5,1% for pensjonsinntekt. Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1% i 2024, til henholdsvis 7,8% og 11,0%. Det bidrar til skattelettelser på lave og middels arbeidsinntekter.
Klimaavgifter
- Øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 19%.
- Øke avgiften på forbrenning av avfall til 75% av generell sats.
- Øke omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken fra 17% til 19%.
- Øke den reduserte satsen for naturgass og LPG til veksthusnæringen fra 8% til 15%.
- Innføre redusert CO2-avgiftssats på 776 kroner per tonn for kvotepliktig sjøfart.
Bilavgifter
- Fjerne vektfradraget for ladbare hybridbiler i engangsavgiften.
- Redusere veibruksavgiften på bensin med 0,26 kroner per liter.
- Redusere veibruksavgift på mineralolje med 0,32 kroner per liter.
- Redusere satsene i trafikkforsikringsavgiften unntatt satsen for elbiler med 400 kroner i året.
- Øke satsene i engangsavgiften på 5% for varebiler med CO2-utslipp over 84 gram per km.
Andre særavgifter:
- Øke redusert sats i elavgiften fra 0,546 øre per kWh til 0,580 øre per kWh.
- Avgift på landbasert vindkraft økes fra 2 øre/kWh til 2,3 øre/kWh.
- Avgift på kraftproduksjon avvikles.
Omtalesaker:
Global minimumsbeskatning for store konsern
Det ble i 2021 internasjonal enighet om en minimumsbeskatning av store flernasjonale konsern på 15%. Dette skal gjennomføres ved en multilateral konvensjon som tas sikte på å tre i kraft 2025. Det skal innføres et regelverk for dette i det enkelte lands internlovgivning og Finansdepartementet har nylig sendt ut et forslag til høring.
Departementet vil gjennomgå høringssvarene, og regjeringen tar sikte på å legge frem en proposisjon med forslag om å innføre en global minimumsbeskatning med virkning fra 2024.
Beskatning av privat konsum i selskap
Finansdepartementet sendte våren 2022 et forslag som særregler for skattelegging av privat konsum i selskap på høring. Det ble tatt sikte på å fremme et justert forslag i 2023 med virkning fra 2024. Regjeringen tar nå sikte på at forslag til regler vil bli fremmet i 2024 med virkning fra 2025.
Økt turistskatt
Departementet konkluderer med at det er behov for mer tid til å utrede dette og regjeringen vil komme tilbake med en oppfølging av dette på et senere tidspunkt.
Omfordelene kompensasjon for økte miljøavgifter
Departementet har vurdert flere løsninger og drøftet en rekke tiltak. Noen av tiltakene innføres og andre tiltak er ennå under vurdering.
Grunnrenteskatt på havbruk til havs
Denne mulige næringen er i en tidlig utviklingsfase, og det er usikkert om næringen vil bli lønnsom og om den vil kunne genere ekstraordinær avkastning. Det fremmes derfor ikke forslag om dette nå.
Relaterte artikler
Bull sitt skatteteam styrker sine rangeringer i World Tax 2026
Bulls dyktige skatteteam har styrket sine rangeringer i ITR World 2026. Tusen takk til våre klienter og kollegaer i bransjen for anerkjennelsen!
Les merSkattehull tettes og «skattelotteriet» innføres, er blant Støre-regjeringens forslag i statsbudsjettet
Regjeringen avvikler borettslagsmodellen, stenger muligheten for doble rentefradrag for finansforetak med virksomhet ...
Les merUtenlandske styremedlemmer i norske selskap – hvordan legge til rette for en effektiv prosess?
Et internasjonalt styre kan gi verdifull innsikt og konkurransefortrinn i globale markeder. Før utenlandske styremedl...
Les mer
Hvordan kan vi hjelpe deg?
Trenger du juridisk hjelp? Ring oss eller send en e-post for en helt uforpliktende prat.
Kompetanse
- Anskaffelser
- Arbeidsliv
- Arv, dødsbo og generasjonsskifte
- Energi
- Entreprise
- Familierett, vergemål og samlivsbrudd
- Fast eiendom
- Foreldretvister og barnefordeling
- Forsikring og ansvar
- Granskning og compliance
- Immaterialrett og markedsføringsrett
- Industri, handel og service
- Klima, miljø, avfall og bærekraft
- Konkurranserett, statsstøtte og EU/EØS
- Life science og helseteknologi
- Logistikk og transportrett
- Media, underholdning og kultur
- Personvern
- Restrukturering, insolvens og konkurs
- Rettssaker og tvisteløsning
- Revisjon og regnskap
- Selskapsrett og transaksjoner
- Skatt og avgift
- Space
- Teknologi, IT og AI