Digitoll – en omveltning for logistikk og industri

En ny æra for tollbehandling

Norge er i ferd med å gjennomføre en av de mest omfattende endringene i tollregimet siden dagens regelverk ble etablert. Digitoll-reformen, Tolletatens digitaliseringsinitiativ, innebærer at næringslivet snart må levere fullstendige, digitale tollopplysninger for alle varer allerede før de krysser grensen. Målet er å effektivisere, modernisere og styrke kontrollen med vareflyten inn i landet – men, for bedrifter med logistikkansvar, venter en overgang som blir langt mer krevende enn mange er klar over.

Krevede vil den kanskje særlig være fordi det selv i dag, bare noen få måneder før innføringen av deler av reformen (digital melde- og opplysningsplikt), fremdeles er uklart hvordan reformen faktisk vil se ut i praksis. Det er mange næringsaktører som har lagt betydelig arbeid i å skape felles løsninger, og gode IT-alternativ, men myndighetene har ikke fått ferdigstilt sin side av prosessen. Det har vært tre nye høringer om reformen i år.

Fra manuell håndtering til total digitalisering

Frem til nå har en såkalt direktekjøringsordning tillatt at varer kunne fraktes inn i Norge, og deklareres i ettertid. Dette tar nå slutt. Fra høsten 2026 må alle nødvendige opplysninger og tollhandlinger være på plass før grensepassering, uavhengig av transportform. Deklareringen skal skje digitalt, og informasjonen skal være komplett: gods, transportmiddel, avsender, varemottaker, varenummer og liknende skal inn i systemene på forhånd.

Reformen har to digitale, og til dels parallelle løp. Digitalisering av melde- og opplysningsplikten som innføres 01.02.2026 (sannsynligvis), og avviklingen av direktekjøringsordningen som innføres høsten 2026 (sannsynligvis). Selv om de til dels er forskjellige aktører som blir direkte berørt av disse to løpene, vil konsekvensene til syvende og siste forplante seg til mottaker av varen.

Utfordringer for logistikkbransjen

Digitoll representerer et paradigmeskifte for transport- og logistikkbransjen i Norge. Først og fremst innebærer dette en betydelig oppskalering av digitale løsninger i samspill mellom aktører, systemleverandører og Tolletaten. For mange vil dette kreve investering i nye IT-systemer, integrasjon mellom forretningssystemer og offentlige portaler, og ikke minst – heving av digital kompetanse og endring av etablert praksis.

Arbeidsbelastningen får også en ny karakter: Siden informasjon skal leveres i forkant, må logistikkaktører sikre døgnkontinuerlig tilgang på oppdaterte data og kunne korrigere feil umiddelbart. Det betyr bl.a. nye vaktordninger og behov for høyere bemanning. Jeg har i tidligere høringer og møter med Tolletaten utrykt bekymring for at omstillingen er krevende, og at mange aktører får knapp tid til å tilpasse seg før det nye regimet trer i kraft.

Samtidig nødvendiggjør Digitoll også en betydelig samkjøring mellom aktørene, noe som ikke alltid er like enkelt.

Les også artikkelen: En forståelig innføring i aktører og begreper fra den internasjonale logistikkens verden.

Ettersom alt av fortollingsarbeidet må ferdigstilles før grensepassering, heller enn etterpå, vil feil og mangel i dokumentasjonen kunne forårsake betydelige forsinkelser. Dette kan fort bli kostbart.

Industriens skjulte risiko

For industrien betyr overgangen at alle som importerer innsatsvarer eller eksporterer produkter nå holdes ansvarlig for at feilkilder elimineres i hele logistikkjeden. Også der man outsourcer transport til speditører, må norske selskaper sikre seg at alle data leveres korrekt og tidsnok. Feil eller mangler kan i verste fall føre til forsinkelser, stopp ved grensene, tap av leveranser og økonomiske tap. For produksjonsbedrifter som arbeider med just-in-time-leveranser, kan slikt føre til store ringvirkninger langt inn i egen verdikjede.

Videre oppstår risiko for at økte kostnader i logistikksystemet – til teknologi, bemanning og tjenester – blir videreført til industriens marginer og øker sluttprisene. Mange internasjonale leverandører er lite villige til å tilpasse IT-løsninger for et lite marked som Norge, og dermed havner ekstra byrde på norske aktører.

Systemgevinster – og systemfallgruver

Digitoll har betydelige ambisjoner: Grensepasseringen skal kunne gå smidigere når opplysninger er kvalitetssikret på forhånd. I praksis kan dette bety kjappere fortolling, bedre samfunnssikkerhet og mer kontroll og trygghet for norske aktører – men bare dersom alle ledd er godt forberedt, og systemene faktisk håndterer det økte informasjonsbehovet.

Utfordringene blir særlig store for aktører med komplekse leveransestrømmer. Ved gods som går via transittland i EU, kan én forsendelse inneholde tusenvis av varenummer, hvor alle må deklareres digitalt før grensepassering. Det er høy risiko for feil, dobbeltarbeid og forsinkelser dersom oversiktene ikke er på plass – kanskje spesielt for godstog og omfattende stykkgodstransporter.

Slik bør ledere forberede seg

For selskaper med enten import eller eksport må ledelsen ta Digitoll på alvor. Det handler om å:

• Kartlegge nåværende logistikksystemer og vurdere hvor digitaliseringsgapene er
• Sørge for at egne og samarbeidende leverandører har nødvendig kompetanse og løsninger klar
• Planlegge og budsjettere for midlertidig økt bemanning og teknologiinvesteringer i omstillingsfasen
• Lage beredskapsplaner for forsinkelser og avvik i overgangen
• Ha god kontakt med kunder for å unngå konflikt i overgangsperioden Konklusjon: Større enn det ser ut

Oppsummering

Digitoll er både en nødvendig og etterlengtet digital reform som på sikt vil gi bedre flyt, kontroll og sikkerhet. Likevel innebærer den store strukturelle og økonomiske endringer for hele verdikjeden innen logistikk og industri. For ledelsen i norske bedrifter er det kritisk å forstå at denne overgangen ikke bare er “noe IT-folkene skal håndtere”, men et strategisk prosjekt med potensielt stor påvirkning på leveringssikkerhet, produksjonsplanlegging og konkurransekraft.

Å ta Digitoll-reformen på alvor nå, og sørge for en robust forankring og planlegging, kan være det som sikrer en god vareflyt, og hindrer forsinkelser og økte kostnader.

Digitalisering bringer også nye muligheter med seg, og det er de som griper om dem først som vil kunne nyte best av fordelene. Husk, EUs egen digitaliseringsreform på tollområdet begynner å tre i kraft fra 2027.

Bull har betydelig kompetanse innen logistikk og toll og har vært involvert i hele Digitoll-prosessen. Vi står klare til å hjelpe din bedrift med å navigere reformen.

Ta kontakt med Martin Berntzen Often for bistand.