Leveringsbetingelser - Incoterms 2020

Artikkelen er opprinnelig publisert i Logistikk Inside.

Incoterms, eller «International Commercial terms», er et globalt sett av leveringsvilkår med tilhørende regelverk som regulerer leveringsbetingelsene mellom kjøper og selger av en vare. Reglene passer for alle transportformer, alle vareslag, alle handelsområder og er i dag verdens mest benyttede sett av leveringsbetingelser.

Incoterms er en del av kjøpsretten - hvilken leveringsbetingelse handlende velger har ingenting med transportrett eller forsikringsrett å gjøre slik mange feilaktig tror.

Incoterms blir hyppig anvendt i hele verden, men reglene er ikke bindende for partene om ikke kontrakten dem imellom uttrykkelig henviser til bestemmelsene.

Reglene regulerer hvordan kostnader, ansvar (risiko), hva slags transportform, samt hvordan ansvaret for eksport- og importformaliteter skal fordeles mellom kjøper og selger. Det reglene ikke regulerer er blant annet hvem som har eiendomsretten til varen, hvilken pris som er avtalt, hva som skjer ved kontraktsbrudd, konsekvensen av oppfyllelseshindringer som force majeure og hardship-situasjoner eller spørsmål om jurisdiksjon.

En speditør eller transportør har ikke noe med hva slags Incoterm som regulerer oppdraget vedkommende påtar seg. Det er bestemt i avtalen mellom speditørens kunde og mottaker eller avsender av varen.

Brukere av Incoterms har ikke sjeldent for dårlig kunnskap om de enkelte regelsett når det skal avgjøres hvilken regel man skal anvende for den spesifikke handelen. Dette gir seg utslag i manglende risikovurderinger, den kostnadsmessige betydningen eller hvilken ansvarsforpliktelse man påtar seg ved valg av den ene eller den andre regel.

Oversikt over de forskjellige Incotermene:

Reglene er delt inn i «regler for enhver transportmåte»: EXW, FCA, CPT, CIP, DAP, DDP og DPU (tidl. DAT) og «regler for elv-, kanal- og sjøtransport»; FAS, FOB, CFR og CIF.

EXW

Det ene ytterpunktet i Incoterms 2020 er EXW – Ex Works. Selger stiller varen til rådighet for kjøper på selgers eget forretningssted. Levering har da juridisk skjedd og selger har ingen ytterligere forpliktelser. I praksis er det ofte slik at det er selger som laster kjøpers bil eller annet transportmiddel, men opplastingen er allikevel kjøpers ansvar og risiko. Ved Ex Works-kjøp er også eksportklareringen kjøpers ansvar, hvilket innebærer at klausulen er upraktisk ved kjøp fra utlandet.

F-regler; FCA, FAS og FOB

I denne gruppen skal selger levere varen til en transportør utpekt av kjøper. FCA kan brukes ved enhver transportform, mens FAS og FOB kun kan anvendes ved sjøtransport. For samtlige F-termer gjelder at det er kjøper som må inngå transportavtalen, bære transportkostnadene og bære risikoen under transporten.

C-regler; CPT, CIP, CFR og CIF

For samtlige C-regler gjelder at selger skal treffe avtale om transport og betale for frakten til avtalt sted, men det er kjøper som har risikoen fra tidspunktet for avsendelse eller utskipning. C-forsendelser er en svært god klausul for selgere, og brukes ikke sjeldent som et forhandlingskort ved inngåelse av kjøpsavtaler. CPT og CIP kan benyttes ved alle transportmåter, CFR og CIF kun ved sjøtransport.

D-regler; DAP, DPU og DDP

I denne gruppen bærer selger alle kostnader og har all risiko forbundet med å bringe varen frem til bestemmelsesstedet. Akkurat som EXW er det beste ytterpunktet for selger, er DDP det motsatt. Sistnevnte er den mest langtgående forpliktelsen for selger som må innfortolle også i ankomstlandet.

Valg av leveringsbestemmelse – hva bør man tenke på?

Hvilken Incoterms man skal velge avhenger av mange faktorer. Det er viktig å forstå hvordan de ulike leveringsbetingelsene påvirker din bedrifts egen logistikk. Det er fordeler og ulemper ved de ulike Incotermene,- alt avhenger av hvilken part man er.

Når du forstår Incoterms i kontrakten din, har du også en god forståelse for kostnadene ved produktet du importerer eller eksporterer.

Ved å være bevisst hvilken Incoterms man bruker, kan man få ned både kostnadsnivået og øke kontrollen med hele verdikjeden:

• Hvilket ansvar ønsker man å ha for logistikken,- eventuelt hvilke ressurser har man for å kunne ta eierskap til logistikken,- og på den måten redusere kostnadsnivået?
• Samlede innkjøp og samsending av leveranser,- er dette mulig?
• Hvilken transportform er aktuell (intermodale klausuler / sjøklausuler)
• Ønsker man en klausul med høy eller lav servicegrad?
• Konkurransesituasjonen,- hvordan er markedet man opererer i?
• Kostnadsnivå og vareflyt,- egen eller andres
• Havneforhold på ankomststedet
• Infrastruktur i ankomstlandet
• Hvordan er den politiske situasjonen i landet varen skal sendes til,- uroligheter, mulighet for uforutsette pålegg fra myndighetene, krig etc.