NO/EN
Kjønnssammensetning i styret - oppfyller din bedrift lovkravene?
Hjem / Artikler / Kjønnssammensetning i styret - oppfyller din bedrift lovkravene?
Kjønnssammensetning i styret

Kjønnssammensetning i styret - oppfyller din bedrift lovkravene?

Fra 1. januar 2024 ble det innført krav til kjønnssammensetningen i styret i norske foretak. Foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter må oppfylle det nye kravet om kjønnsfordeling senest 31.12.24. Denne artikkelen gir deg god oversikt over de nye kravene.
Publisert: 30.05.24

Den 1. januar 2024 innførte Stortinget krav til kjønnssammensetningen i styrene til norske foretak som aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, boligbyggelag, samvirkeforetak og stiftelser. Reglene stiller krav til maksimalt antall styremedlemmer av samme juridiske kjønn i styret, og samsvarer med de krav som allerede stilles til styrer i bl.a. allmennaksjeselskap (ASA). Regjeringen har anslått at lovkravene vil gjelde for omtrent 20 000 foretak.

Bakgrunnen for lovendringen er et politisk ønske om en mer balansert kjønnsfordeling i ledelsen i norske foretak, der det i dag er en stor overrepresentasjon av menn. Stortinget er overbevist om at en jevnere kjønnsfordeling vil skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø, bedre beslutninger og verdiskapning, noe som kommer hele samfunnet til gode.

På et vis griper kravet til kjønnssammensetning i styret inn i foretakenes autonomi og eiernes rett til på fritt grunnlag å velge sitt styre. Graden av inngripen vil imidlertid variere etter foretakets størrelse, eierforhold, rekrutteringsmuligheter, geografi og bransje.

Reglenes virkeområde - trinnvis innføring

De nye reglenes virkning beror på foretakets størrelse, og det har da betydning hvor mange ansatte foretaket har og størrelsen på foretakets drifts- og finansinntekter.

Det er også besluttet en trinnvis innføring av kravet i perioden 2024-2028. Først ut er foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter og deretter vil det i perioden frem til 2028 innføres terskler med hensyn til antall ansatte, og lavere samlede drift- og finansinntekter. For samvirkeforetak og boligbyggelag vil medlemstallet være avgjørende, og for stiftelser vil formålet med stiftelsen ha betydning eller om en offentlig myndighet utpeker minst ett styremedlem.

Beregning av drifts- og finansinntekter

Beregningen av drifts- og finansinntekter beror på hvilken oppstillingsplan foretaket ditt følger for resultatregnskapet. Dersom foretaket følger oppstillingsplanen i regnskapsloven § 6-1 vil driftsinntekter og finansinntekter omfatte post 1., 2., 11., 12., 13. og 14. i dennes første ledd. Følger foretaket ditt oppstillingsplanen i regnskapsloven § 6-1a, vil driftsinntekter og finansinntekter imidlertid omfatte post 1., 7., 8., 9., 10. og 11. Det er også gitt forskriftshjemmel slik at departementet senere kan gi nærmere regler om hva som regnes som driftsinntekter og finansinntekter dersom foretak følger en annen oppstillingsplan enn nevnt.

Beregning av ansatte i aksjeselskap

Ved beregningen av ansatte i et aksjeselskap følger man beregningsmåten som fremgår av aksjeloven § 6-4 og representasjonsforskriften. En ansatt er en person som arbeider i selskapet eller er i lovfestet permisjon. Det er gjort unntak for ferievikarer. En deltidsansatt regnes som en halv ansatt.

Overskridelse av grensene på balansedagen for et senere årsregnskap

Dersom foretaket ikke var innenfor bestemmelsens virkeområde på balansedagen for forrige årsregnskapet, men overskrider på et senere tidspunkt, er foretaket forpliktet til at styret oppfyller kravet til kjønnssammensetningen senest én måned etter første etterfølgende generalforsamling som behandler det aktuelle årsregnskapet. Dette innebærer at du jevnlig er nødt til å følge med på om foretaket ditt overskrider tersklene og slik omfattes av kravet til kjønnssammensetningen i styret. Dersom styret allerede oppfyller lovens krav om kjønnsbalanse, er det ingen krav om nyvalg.

Kravet til kjønnssammensetningen er avhengig av styrets størrelse

Om foretaket er omfattet av reglene om kjønnsrepresentasjon beror på antall styremedlemmer foretaket har. Kravet til kjønnssammensetningen gjelder kun for et styre med tre eller flere styremedlemmer, der maksimalt to personer i et styre med tre eller fire medlemmer kan ha samme kjønn. Det er en trinnvis økning av det maksimale antall personer som kan ha samme kjønn etter hvor mange medlemmer styret har totalt sett. Det er verdt å merke seg at loven altså ikke stiller krav til kjønnssammensetningen i styret i foretak med over 100 millioner i drifts- og finansinntekter hvor styret består av kun 1-2 styremedlemmer.

Følgende krav stilles avhengig av styrets størrelse:

  • 1-2 styremedlemmer: ingen krav til kjønnssammensetningen
  • 3-4 styremedlemmer: maks 2 av samme kjønn
  • 5-6 styremedlemmer: maks 3 av samme kjønn
  • 7 styremedlemmer: maks 4 av samme kjønn
  • 8 styremedlemmer: maks 5 av samme kjønn
  • 9 eller flere styremedlemmer: maks 60% av samme kjønn

Konserntilknytning er irrelevant

Loven sier ikke noe om man ved beregningen av drifts- og finansinntekter og ansatte skal hensynta en eventuell konserntilknytning. Spørsmålet om konserntilknytning skal hensyntas, er særlig relevant ved vurderingen av om en konsernspiss er omfattet av kravet til kjønnsrepresentasjon.

Et morselskap har i utgangspunktet bestemmende innflytelse over sine datterselskaper. Det er heller ikke uvanlig at konsernet organiseres slik at morselskapets styre reelt sett tar viktige vurderinger og beslutninger i datterselskapene. Dette kan tale for at konserntilknytningen bør vektlegges.

Stortinget har imidlertid tatt et bevisst valg om at kravet til kjønnsrepresentasjon skal foretas individuelt for hvert enkelt foretak. Det følger av forarbeidene at departementet ikke fant grunn til å tro at selskaper vil «organisere seg ut» av kravet til kjønnssammensetning og at det finnes mange ulike reelle grunner til at konsernet struktureres på en spesiell måte. Derfor vil de samme tersklene for ansatte og samlede drifts- og finansinntekter gjelde for hvert enkelt konsernselskap/konsernspiss.

Hva med varamedlemmer og ansattrepresentanter?

Flere styrer i norske foretak har også varamedlemmer og ansattrepresentanter. Reguleringen av kjønnsrepresentasjon for varamedlemmer og ansattrepresentanter fremgår av to ulike bestemmelser for aksjeselskap.

Det følger av asl. § 6-11a tredje ledd at reguleringen av faste styremedlemmer gjelder tilsvarende for varamedlemmer. Kjønnssammensetningen skal imidlertid beregnes separat for faste styremedlemmer og varamedlemmer. Dette betyr også at kravet til kjønnsrepresentasjon kun gjelder for aksjeselskaper som har tre eller flere varamedlemmer.

For ansattrepresentanter følger reguleringen av asl. § 6-11b, jf. § 6-11a femte ledd. Kravet til kjønnsrepresentasjon gjelder kun i aksjeselskap hvor det velges tre eller flere ansattrepresentanter. Det er imidlertid gitt unntak for kravet dersom mer enn 80 prosent av samlet antall ansatte i selskapet på tidspunktet valget skjer er av samme kjønn.

Konsekvenser av manglende overholdelse

Dersom styret ikke oppfyller kravet til kjønnsrepresentasjon, er styret ulovlig sammensatt og i utgangspunktet et ugyldig styre. Konsekvensen er da at styret ikke har myndighet til å representere foretaket utad og mangler myndighet til å foreta rettslige handlinger på vegne av selskapet. Videre vil Foretaksregisteret nekte registering av meldte endringer i styret. Dersom man ikke er påpasselig og sørger for de nødvendige endringer i styret, kan foretaket i verste konsekvens bli tvangsoppløst etter reglene om tvangsoppløsning.

Hva kan vi i Bull hjelpe deg med?

De nye reglene om kjønnsrepresentasjon medfører at det må velges inn rundt 13 000 nye styremedlemmer i norske styrer de neste årene. Ved et så stort behov for nye styremedlemmer vil det også oppstå behov for opplæring og veiledning av de som skal sitte i styrene. Bull har god kjennskap til reglene om styrets ansvar og plikter og vil kunne bistå med veiledning, både for nye og mer erfarne styrerepresentanter. Vi kan også utarbeide styreinstrukser, som er et nyttig verktøy for styremedlemmene og aksjonærene.

Mange aksjonæravtaler vil også måtte endres/revideres i lys av de nye reglene. Flere aksjonæravtaler inneholder regulering av sammensetningen av styret og gir enkelte aksjonærer rettigheter til å utpeke styremedlemmer. Vi har allerede revidert slike klausuler til at ordlyden oppfyller kravet til kjønnssammensetning, og hjelper deg gjerne med det samme.

Du finner lovendringene i Endringslov til foretakslovgivningen mv. og overgangsordningen i Forskrift av 20.12.2023 nr. 2131.

Les også: Pressemelding om vedtak fra Regjeringen.no av 22.12.23

Ta kontakt med en av oss i team for selskapsrett og transaksjoner, så hjelper vi deg gjerne. Du finner oss her.

Relaterte artikler

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Trenger du juridisk hjelp? Ring oss eller send en e-post for en helt uforpliktende prat.