Skatt og avgift

Skatt

• Virksomhetsoverdragelser

• Omorganisering, fusjon og fisjon

• Fradrag og virksomhetsbegrepet

• Generasjonsskifter

• Incentivordninger for ansatte

• Skatteavtaler og fast driftssted

• Internasjonale arbeidstakere

• Exit-skatt ved utflytting

• Eiendomsskatt

MVA

• Fradrag og næringsbegrepet

• Justeringsregler, frivillig registrering og fast eiendom

• Netthandel og VOEC registrering

• MVA i statlig virksomhet

• MVA på import og eksport

Skatte- og MVA-prosess

• Skatte- og avgiftskontroll og bokettersyn

• Anmodning om bindende forhåndsuttalelser (BFU)

• Skatte- og avgiftsklager

• Prosesser for domstolene

Toll- og særavgifter

• Tollavgift, ansvar og representasjon

• Dokumentavgift

• Særavgifter på motorvogn

• Refusjon av toll- og særavgifter

• Handelsavtaler, opprinnelse og tollverdi

• Hva er fordeler og ulemper med syntetiske aksjer og opsjoner?

  Exitregler og formuesskatt har særlig dominert fjorårets skattedebatt. I skyggen av dette har det også vært andre bevegelser på skatteområdet. Stadig flere selskaper inngår avtaler om syntetiske aksjer og opsjoner med sine ansatte.

  Syntetiske aksjer skilles fra ordinære aksjer ved at de baseres på en avtale, som økonomisk sett skal reflektere et reelt aksjeeie i selskapet. Syntetiske aksjer følger selskapets aksjeverdi direkte, krone for krone. De syntetiske aksjene gir ingen organisatoriske rettigheter, men kun rett til en kontantbetaling.

  Ordningene er godt egnet for selskaper med målsetning om å beholde langsiktig og stabilt eierskap, uten eksterne eiere, og som samtidig ønsker å tilby ansatte ordninger som om de var reelle eiere.

  Les artikkel om fordeler og bakdeler med syntetiske aksjer og opsjoner her

• Hva må jeg passe på når jeg bestiller varer fra utlandet?

  Innførsel av varer til Norge er mer komplisert enn mange tror. Vi har lenge klart oss uten å stille så mange spørsmål til hvordan innførselen organiseres, men nå er verden en annen. Gårsdagens kontrakter fungerer ikke på dagens virkelighet.

  Du må ha kontroll på varens opprinnelse, klassifisering og tollverdi, så du har et trygt bilde på hva den endelige avgiftskostnaden kommer til å bli. Samtidig må du ha kontroll på ditt eget ansvar gjennom prosessen; se på leveringsbetingelsene – INCOTERMS 2020 – og hvor langt ditt ansvar og din risiko strekker seg.

  Du kan lese mer om innførsel og avgift her.

• Hva innebærer borettslagsmodellen?

  Borettslagsmodellen er en måte å strukturere salg av fast eiendom, for eksempel en utleiegård, som reduserer gevinstskatten for selger. Normalt vil salg av eiendom, enten som aksjer i selskap eller som enkeltseksjoner, utløse en betydelig gevinstskatt hvis eiendommen har hatt en historisk verdistigning. Ved å bruke borettslagsmodellen fjernes denne historiske verdistigningen, noe som betyr at selgeren i praksis slipper å betale gevinstskatt ved salget.

  Hvis du vil lese mer om borettslagsmodellen - klikk her.

• Når oppstår et fast driftssted?

  Når et utenlandsk selskap driver virksomhet i Norge i mer enn 12 måneder, kan det bli ansett for å ha etablert et fast driftssted i henhold til norske skatteregler og skatteavtaler. Et fast driftssted kan for eksempel være et kontor, en fabrikk, et verksted eller et sted for installasjons- eller monteringsprosjekt. Når et slikt fast driftssted etableres, blir det utenlandske selskapet skattepliktig til Norge for inntekt som genereres gjennom virksomheten her i landet.

• Må bedrifter betale formuesskatt?

  Bedrifter, herunder aksjeselskap og enkelte andre selskapsformer, er unntatt fra formuesskatt. I stedet beregnes verdien av aksjeselskapets formue basert på aksjeverdien til eierne. Dette betyr at formuesskatten knyttes til aksjonærenes eierskap, og ikke til selskapets formue.

  Formueskatt gjelder for privatpersoner som er skattemessig bosatt i Norge og privatpersoner som ikke er skattemessig bosatt i Norge, men som har fast eiendom eller løsøre her. Formuesskatten beregnes på grunnlag av netto verdier, og dersom netto verdiene overstiger et bestemt fribeløp ved utgangen av inntektsåret, påløper formuesskatt. Størrelsen på fribeløpet og skattesatsen fastsettes årlig.

• Jeg skal flytte til utlandet. Hva skjer med skatteplikten til Norge?

  Når du flytter til utlandet, vil du regnes som skattemessig bosatt i Norge i de tre påfølgende inntektsårene, så lenge visse vilkår er oppfylt. Dette betyr at du i denne perioden er skattepliktig til Norge for din globale inntekt og formue. Etter denne perioden kan du formelt skattemessig emigrere fra Norge.

  For personer som har vært skattemessig bosatt i Norge i mindre enn ti år før utflytting, opphører skatteplikten som bosatt i det første inntektsåret dersom visse vilkår er oppfylt.

  Selv etter at du har skattemessig emigrert, kan du fortsatt være begrenset skattepliktig for inntekter og formue med tilknytning til Norge. Dette kan for eksempel gjelde fast eiendom i Norge, arbeidsinntekt opptjent i Norge eller utbytte fra et norsk selskap.

  Skatteavtaler avverger dobbeltbeskatning av samme inntekt og formue.

• Hva er exit-skatt?

  Exit-skatt er en skatt som kan utløses når du flytter fra Norge og skatteplikten opphører eller du anses bosatt i et annet land etter skatteavtale. Exit-skatten gjelder latente (urealiserte) gevinster, for eksempel på aksjer, og beregnes som om aksjene ble solgt på utflyttingsdagen.

  Reglene for exit-skatt er endret de senere årene. Dette gjelder bl.a. vilkårene knyttet til når skatteplikten opphører, terskelbeløp for når skatten utløses, utsettelse av betaling av skatten og justering for verdiendringer etter utflytting. Reglene for exit-skatt er fortsatt aktuelle og omdiskuterte.

• Merverdiavgift, har jeg egentlig fradragsrett?

  Det er ofte uklart hva som er en del av ens næring, og hva en kan fradragsføre av inngående merverdiavgift. Selv hva som regnes som omsetning kan være vanskelig å avklare. Det kan også stilles spørsmål ved hvor omsetningen finner sted. Nyere rettspraksis gjør mye uklart.

  Det er ikke alltid at Skatteetaten har rett i hvor åpenbart de mener at noe er. Det er ikke sikkert at det var feil å fradragsføre, selv om etaten mener noe annet.

  Driver du virksomhet, og har kostnader tilknyttet denne, vil hovedregelen være at du kan fradragsføre avgiften, men vær bevisst på at det foreligger en myriader av unntak og fritak. Vær oppmerksom, og still spørsmål.