Skattefrie institusjoner: investeringer i selskaper med deltakerfastsetting og skatteplikt

Den aktuelle foreningen hadde investert i selskaper med deltakerfastsetting, som igjen hadde investeringer i Private Equity Fond. Gjennom deltakelsen fikk foreningen betydelige inntekter og opparbeidet seg en betydelig formue. Foreningen hevdet likevel at aktiviteten ikke kunne anses skattepliktig, da den bidro til å realisere foreningens ikke-ervervsmessige formål.

Kan bli skattepliktige for deler av sin virksomhet

Skatteloven § 2-32 første ledd fastsetter blant annet at «selskaper og innretninger som ikke har erverv til formål», er skattefrie. Dette er typisk allmennyttige institusjoner som ivaretar ideelle, samfunnsnyttige, sosiale eller kulturelle formål som eksempelvis veldedige stiftelser, foreninger, klubber eller idrettslag. Det ble ikke bestridt at foreningen var omfattet av skattefritaket, da den ikke har «erverv til formål». Skatteloven § 2-32 annet ledd fastsetter likevel at skattefrie institusjoner kan bli skattepliktige for deler av virksomheten sin, dersom denne delen anses som økonomisk virksomhet. Spørsmålet for Skatteklagenemnda var om investeringsaktiviteten utgjorde en slik skattepliktig økonomisk virksomhet.

I avgjørelsen understreker Skatteklagenemnda at selv om en institusjon er skattefri og har ikke-ervervsmessige formål, kan økonomisk virksomhet gjennom deltakelse i selskaper med deltakerfastsetting føre til skatteplikt. For Skatteklagenemnda fremsto investeringer i Private Equity Fond som aktiv kapitalforvaltning, blant annet da omfanget av transaksjoner i selskapene var betydelige. Skatteklagenemda kom dermed til at de deltakerlignede selskapene som foreningen hadde andeler i, utøvde økonomisk virksomhet.

Viktig med klare skiller

Slik økonomisk virksomhet vil bare bli skattepliktig etter skatteloven § 2-32 annet ledd, dersom den ikke bidrar til å realisere foreningens ikke-ervervsmessige formål. Det ble ikke ansett å være tilfellet i saken for Skatteklagenemnda. Den økonomiske aktiviteten drevet gjennom deltakelsen i de deltakerlignende selskapene, måtte klart anses å finansiere foreningens formål og ble av den grunn ansett skattepliktig.

Et illustrerende eksempel på skille er der en studentsamskipnad, som driver drift av studentboliger, leier ut hybler til studenter. Inntektene fra slik utleie vil ikke være skattepliktig da de virkeliggjør studentsamskipnadens ikke-ervervsmessige formål, nemlig det å tilby rimelige boliger til studenter. Dersom studentboligene imidlertid blir utleid til sommerhotell, vil leieinntektene bidra til å finansiere formålet, ved å gjøre studentutleien rimeligere. Dette er ingen direkte virkeliggjøring av formålet, slik at inntekten dermed blir skattepliktig.

For skattefrie institusjoner vil det være viktig å kunne skille mellom økonomiske aktiviteter som virkeliggjør det ideelle formålet, og hvilke som kun finansierer det ideelle formålet. Aktiviteter som kun finansierer formålet, vil også for ellers skattefrie institusjoner medføre skatteplikt. Aktiviteter som i seg selv bidrar til å realisere institusjonens ikke-ervervsmessige formål, vil ellers ikke være skattepliktig, selv om de er inntektsbringende.

Grundige vurderinger må til

Avgjørelsen trekker opp en klarere linje i tolkningen av hva som utgjør skattepliktig virksomhet for skattefrie institusjoner og understreker at det er nødvendig å foreta grundige vurderinger av investeringsaktivitetenes art og formål. Vi anbefaler at skattefrie institusjoner eventuelt søker bistand for en konkret vurdering av om virksomheten deres kan utløse skatteplikt.