Bred skatteskjerping i Støre-regjeringens statsbudsjett

Utbytte- og gevinstbeskatningen for personlige skattytere

Støre-regjeringens endringer i inntektsskatten, som startet i fjor, fortsetter ved at det er foreslått å øke oppjusteringsfaktoren ved beregning av utbytte og gevinstbeskatning fra 1,6 til 1,72. Dette innebærer en økning av skatt på utbytte og gevinst fra dagens 35,2% til 37,84%. Marginalskatten, inkludert selskapsskatten, øker dermed til 49,5% til 51,5%.

Denne økningen foreslås å gjelde med umiddelbar virkning, dvs. fra 6. oktober 2022. Forutsatt at forslaget blir vedtatt, vil det derfor ikke være mulig å vedta utbytte med de tidligere 2022 satsene for å unngå denne skatteøkningen.

Økt arbeidsgiveravgift

Regjeringen foreslår å innføre en ekstra arbeidsgiveravgift på 5% på inntekt over kr 750 000.

Formuesskatt

Regjeringen foreslår å skjerpe formuesbeskatningen. Verdsettelsen av aksjer og næringseiendom økes igjen, nå fra 75% til 80%. Driftsmidler som eies direkte skjermes fra denne økningen, og verdsettelsen reduseres i stedet fra 75% til 70%.

Formuesskattesatsen i trinn 1 (formuer opp til 20,0 mill.) økes fra 0,95% til 1,0%. Bunnfradraget på 1,7 mill. videreføres. Beløpsgrensen for høy verdsettelse av primærbolig på 10,0 mill. videreføres.

Grunnrenteskatt på havbruk

Det foreslås å innføre grunnrentebeskatning på havbruk med virkning fra 2023. Dette vil sammen med selskapsskatt innebære en skattebelastning totalt på 62% for havbruk som rammes av dette.

Den 28. september ble det sendt ut et høringsnotat med forslag til regler for grunnrentebeskatning som inneholder forslag til bunnfradrag og hvorledes grunnrenteskatten skal beregnes.

Kraftforetak

Det er foreslått flere endringer i beskatning av kraftforetak. Det er foreslått å endre grunnrenteskattesatsen fra 37% til 45%, med virkning fra 1. januar 2022. Departementet har foretatt en omfattende vurdering av om et slikt forslag vil være i strid med forbudet i grunnloven §97 mot tilbakevirkende lover, men konkludert med at grunnloven ikke er til hinder for iverksettelse fra 1. januar 2022.

Det foreslås ellers endringer i reglene for beregning av grunnrenteinntekten slik at grunnrenteinntekten i større utstrekning enn i dag, fastsettes på grunnlag av faktisk kontraktspris. Videre foreslås at inntekter fra opprinnelsesgarantier inngår i grunnrenteinntekten.

Videre er det foreslått å innføre «høyprisbidrag». Bidraget som skal gis fra kraftprodusentene, svarer til 23% av kraftpris over 70 øre per kWh fra og er foreslått å tre i kraft fra 28. september 2022.

Den samlede skattebelastningen på kraftprodusentene blir etter dette svært høy. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) som har skranker for hvor høyt den samlede beskatningen kan være. Departementet har vurdert og konkludert med at de samlede skatter på kraftprodusentene om forslaget blir vedtatt ikke vil være i strid med EMK.

Vindkraft

Regjeringen foreslår grunnrenteskatt på landbasert vindkraft med en sats på 40%.

Merverdiavgift

Etter dagens regler skal det som hovedregel ikke beregnes og betales mva ved innførsel av fjernleverbare tjenester, når mottaker ikke er næringsdrivende. Dette er foreslått endret og slik at det er den utenlandske tjenesteleverandøren som skal oppkreve og innbetale avgiften.

Eiendomsskatt

Etter gjeldende rett er det eieren av fast eiendom som skal svare eiendomsskatt. I festeforhold kan festeren i visse tilfeller anses som eier og derfor plikte å betale eiendomsskatt. Regjeringen foreslår nå en lovendring som pålegger netteier å betale eiendomsskatt på grunn under kraftlinjen. Grunnen skal verdsettes til 3% av «brutto gjenanskaffelsesverdi på anlegget».

Dette vil føre til en høyere nettleie, men for transmisjonsnettet (høyspent-nettet) vil denne «økningen etter det departementet forstår være beskjeden, og i praksis ikke være merkbar for nettkunder».

Det er videre grunn til å fremheve at det under omtalesaker refereres til en anmodning fra Stortinget om å utrede endringer i eiendomsskatteloven slik at større eiendomsaktører «ikke kommer uforholdsmessig gunstig ut sammenlignet med vanlige boligeiere». Det foreslår ikke endringer, men det vises til Trovik-utvalget.

Annet om skatt for personlige skattytere

Elbil som firmabil – fortsatt like attraktivt?

Dagens verdsettingsrabatt for elbiler forslås fjernet. Privat bruk av arbeidsgivers bil utgjør en skattemessig fordel som skattlegges etter sjablong med utgangspunkt i bilens listepris og alder. Etter dagens regler for elbiler settes beregningsgrunnlaget til 80% av listeprisen.

Regjeringen foreslår å fjerne verdsettingsrabatten. Det innebærer at beregningsgrunnlaget øker med 20%, og at fordelsbeskatning av elbiler og fossil-biler likestilles.

Merverdiavgiftsfritaket for dyrere elbiler fjernes. Etter dagens regler er omsetning av elbiler fritatt fra mva. Som varslet i det reviderte statsbudsjettet for inneværende år, foreslås innføring av mva på kjøpesum som overstiger kr 500 000. Det innføres mva på overstigende beløp, med virkning fra 1. januar 2023.

For 2023 foreslås det økt omregistreringsavgift for elbiler til samme nivå som fossil-biler. Det vil si at ved salg av brukte elbiler, innføres det full omregistreringsavgift for 2023.

Beregning av tillatte oppholdsdager i Norge under ettårsregelen

Ved arbeidsopphold utenfor Norge av minst 12-måneders varighet kan skattyter påberope seg nedsettelse av skatt etter den såkalte ettårsregelen. Etter dagens regel kan skattytere oppholde seg inntil 6 dager i Norge i gjennomsnitt hver hele måned, beregnet for arbeidsoppholdet under ett.

Regjeringen foreslår at beregningen skal gjøres innenfor hvert inntektsår.

Gjeninnføring av fradrag for eller skattefri dekning av kost der pendlerbolig har kokemulighet

Regjeringen foreslår gjeninnføring av arbeidstakers fradrag for eller arbeidsgivers skattfrie dekning av kostnader til kost der pendlerbolig har kokemuligheter. Satsen settes til kr 177 per døgn.

Øvrige forhold

Av annet nevner vi:

• Personfradrag økes med kr 14 850 til kr 73 100
• Maksimalt minstefradrag for lønn/trygd videreføres uendret
• Trygdeavgiftssats for lønn/trygd/næringsinntekt reduseres med 0,1%
• Trinnskatten økes med 0,1% for inntekt over kr 644 700
• Sats for alminnelig inntekt videreføres uendret
• Fagforeningsfradrag økes med kr 1 900 til kr 7700
• Finnmarksfradrag økes med kr 550
• Særfradrag for enslige forsørgere fjernes