Forslag om nye regler for innbetalt kapital: Dette må aksjonærer vite før 2027

Skatteposisjonen innbetalt kapital

Verdier som er opptjent i et selskap, skal beskattes som utbytte når de deles ut til aksjonærer, jf. skatteloven § 10-11 første ledd. Midler som aksjonæren selv har skutt inn i selskapet, skal imidlertid ikke skattlegges som utbytte når de tilbakebetales. Bestemmelsens andre ledd gjør derfor et eksplisitt unntak for tilbakebetaling av innbetalt kapital.

Retten til skattefri tilbakebetaling gjør den innbetalte kapitalen til en skatteposisjon. Det vil si en fordel med skattemessig verdi. Gjeldende rett legger til grunn at skatteposisjonen innbetalt kapital knytter seg til den enkelte aksje, uten hensyn til om innbetalingen ble gjort av dagens eier eller en tidligere eier av samme aksje. Konsekvensen er at en helt ny eier automatisk overtar hele den opparbeidede skatteposisjonen som følger med aksjen, uavhengig av hva vedkommende har betalt for den.

Det er nettopp spørsmålet om hvordan innbetalt kapital skal beregnes, og hvem posisjonen skal tilhøre når aksjer bytter eier, som nå er gjenstand for forslag om regelendring.

Dagens utfordringer med skatteposisjon innbetalt kapital

Reglene om skatteposisjonen innbetalt kapital, har vært gjenstand for kritikk i over ti år. Både Scheel-utvalget i 2014 og Torvik-utvalget (Skatteutvalget) i 2022 pekte på at reglene er vanskelige å praktisere. Dette skyldes at det i mange tilfeller kan være vanskelig for skattyter å beregne og dokumentere innbetalt kapital på den enkelte aksje - som følge av kapitalhistorikken – for eksempel at aksjene kan ha vært omsatt flere ganger eller andre hendelser, som har påvirket skatteposisjonen. I tillegg pekte Torvik-utvalget på at dagens regler gir rom for uønskede skattetilpasninger.

Uønskede skattetilpasninger har gjort seg gjeldende i praksis, og dagens regler har åpnet for slike tilpasninger gjennom oppkjøp av selskaper med høy innbetalt kapital. Den kanskje mest kjente saken er UTV-2025-39, Stordalen-saken, som er endelig avgjort. Stordalen kjøpte i 2013 aksjene i det som nå heter Strawberry Fields (tidligere Oslo Properties) for 189 millioner kroner. Selskapet satt samtidig på en opparbeidet skatteposisjon på tre milliarder kroner i innbetalt kapital, som i utgangspunktet kunne gi grunnlag for skattefri tilbakebetaling. Både tingretten og lagmannsretten var enige i skattemyndighetenes syn om at hovedmotivet bak aksjekjøpet var skattemessig motivert. Transaksjonen kunne derfor gjennomskjæres i henhold til den dagjeldende ulovfestede omgåelseslæren.

Stordalen-saken er ikke unik. Den samme vurderingen har gått igjen i flere lignende saker, med samme utfall. Gjennomskjæring ved bruk av omgåelsesregelen er imidlertid en lite forutsigbar vei, og ikke minst en ressurskrevende vei å gå for å forhindre slike skattetilpasninger.

Finansdepartementets høringsforslag til nye regler – to alternativer

Høsten 2025 sendte Finansdepartementet derfor på høring et forslag om endring av reglene om innbetalt kapital. For å forhindre uønsket skattetilpasning og forenkle praktiseringen av reglene, er det foreslått to alternative løsninger:

Utfordringen med det første alternativet er at skattyter fortsatt må holde oversikt og dokumentere kapitalhistorikken, herunder hvor mye som er skutt inn i selskapet på den enkelte aksje. Dette alternativet vil derfor ikke forenkle praktiseringen av reglene som sådan. Det andre alternativet er derimot en vesentlig forenkling for både skattyter og skattemyndighetene, ettersom ingen trenger å forholde seg til kapitalhistorikken.

Felles for begge er likevel et sentralt poeng: Uansett hvilket alternativ som velges, så vil det ikke lenger være mulig å oppnå en skattefordel som er større enn aksjonærens kapitalinnskudd/det aksjonæren faktisk har investert i aksjen.

Det gjenstår å se hvilket av de to alternativene som til slutt blir valgt. Det forventes at et konkret lovforslag og en nærmere gjennomgang vil komme i Statsbudsjettet for 2027, som fremlegges i oktober. Forventingen om et konkret lovforslag støttes av at Skattekommisjonen i sin utredning fra 2026, uttrykkelig stiller seg bak det pågående arbeidet med å endre reglene. Dette gir den politiske prosessen ekstra tyngde.

Regelendringene er foreslått å tre i kraft fra 1. januar 2027, uten overgangsregler. Aksjonærer som kan bli berørt, har derfor nå et begrenset tidsrom til å vurdere sin posisjon og eventuelt handle før de nye reglene får virkning.

Vår vurdering

Det som nå skjer, er i realiteten en siste fase av en politisk prosess som har pågått i over ti år. Dagens regler er kritisert av samtlige skatteutvalg i denne perioden, og en bredt sammensatt skattekommisjon stiller seg bak en endring av reglene i tråd med høringsforslaget. Det er derfor ventet at en endring vil skje.

Dette innebærer at uavhengig av hvilket alternativ som velges, vil det ikke lenger være mulig å strukturere transaksjoner rundt kjøp av selskaper med høy historisk innbetalt kapital for å oppnå skattefordeler ut over egen investering.

Dette innebære også at eiere med høy innbetalt kapital sammenlignet med egen inngangsverdi, bør bruke tiden fremover til å kartlegge posisjonen og vurdere om uttak bør skje før en regelendring trer i kraft som ventet i 2027.

Bull følger den videre lovgivningsprosessen tett, og bistår gjerne med å vurdere hvordan endringene kan påvirke din eierstruktur - ta kontakt med oss.