Skattekommisjonens utredning

Formuesskatt – lavere satser, men bortfall av rabatter

Norge er ett av få land som fortsatt har formuesskatt, og OECD har anbefalt å redusere den til fordel for økt skattlegging av fast eiendom og arv. Kommisjonen erkjenner at synet på skatten spriker, men samler seg om at den bør videreføres, men på et lavere nivå.

Satser og bunnfradrag

I dag er formuesskattesatsen 1,0 prosent av nettoformue over 1,9 millioner kroner, og 1,1 prosent over 21,5 millioner kroner. Kommisjonen foreslår å erstatte disse med én felles sats i intervallet 0,25 til 0,75 prosent, som skal ligge fast over tid. Det generelle bunnfradraget foreslås økt fra 1,9 til 2 millioner kroner. For primærboligeiere foreslås i tillegg et særskilt bunnfradrag på minst 7 millioner kroner ved sats i øvre del av intervallet.

Fjerning av verdsettelsesrabatter

Kommisjonen foreslår å fjerne samtlige verdsettelsesrabatter, som i dag er 75/30 prosent på primærbolig, 20 prosent på aksjer, 30 prosent på driftsmidler og 75 prosent på akvakulturtillatelser. For den enkelte skattyter vil nettoutfallet avhenge av kombinasjonen av bortfallende rabatter og endelig sats.

Fritidsboliger

Fritidsboliger verdsettes i dag etter historisk kostpris, slik at det er liten sammenheng mellom formuesverdi og markedsverdi. Kommisjonen mener mer treffsikker verdsetting bør inngå i et tverrpolitisk skatteforlik, med gradvis innfasing.

Aksjer på alternative markedsplasser

Aksjer notert på NOTC-listen og Euronext Growth foreslås verdsatt til kursverdi. Dagens metode, som bygger på skattemessig formuesverdi, fanger ikke opp goodwill og immaterielle eiendeler. For øvrige ikke-børsnoterte aksjer foreslås ingen endringer i verdsettingsmetoden.

Selskaps- og aksjonærbeskatning – stabilitet med justeringer

Selskapsskatten forblir på 22 prosent og fritaksmetoden videreføres 

For næringslivet er dette i seg selv gode nyheter, fordi to sentrale forutsetninger for norsk næringsvirksomhet videreføres. Det gir forutsigbarhet. Men det bemerkes samtidig at kommisjonen mener skattesatsen bør kunne justeres raskt dersom utviklingen internasjonalt tilsier det.

Kommisjonen peker også på at Norge har et noe høyere skattenivå på selskapsinvesteringer enn resten av Norden. Dette skyldes ikke bare den formelle skattesatsen, men også at de norske avskrivningsreglene er mindre gunstige enn i våre naboland. Den effektive skattesatsen er derfor høyere enn den formelle skattesatsen alene tilsier.

I tillegg er Norge det eneste nordiske landet som har formuesskatt, samtidig som utbytteskatten for personlige aksjonærer er blant den høyeste i Norden.

Samlet gjør dette norsk eierskap dyrere enn utenlandsk eierskap, noe som kan svekke insentivene til å investere i og eie virksomhet i Norge. Nesten halvparten av kommisjonens medlemmer mener derfor at den formelle skattesatsen bør reduseres og at det bør vurderes forenklinger av de norske avskrivningsreglene, men at lettelser i formuesskatten likevel haster mer.

Uendret utbytteskatt – men aksjonærmodellen forbedres 

Kommisjonen foreslår å beholde dagens utbytteskattesats på 37,84 prosent og videreføre aksjonærmodellen.

Det foreslås imidlertid to forbedringer i aksjonærmodellen ved at skjermingsfradraget ikke skal gå tapt ved realisasjon, og at skjermingsrenten skal legges om til renten på 10-årige statsobligasjoner. Disse to forbedringene anslås å gi et provenytap på rundt 200 mill kroner årlig.

For å dekke provenytapet (som i praksis henger nøye sammen med forslaget til formuesskattelettelsene), foreslår kommisjonen å utvide beskatningsgrunnlaget for utbytteskatt. Overordnet er forslagene at følgende utredes nærmere:

• Innføre realisasjonsbeskatning ved overføring av aksjer ved arv eller gave til upersonlige skattytere, f.eks. holdingselskap. Den som planlegger et fremtidig generasjonsskifte, bør allerede nå merke seg dette forslaget.
• Innføre kildeskatt ved likvidasjon for utenlandske aksjonærer, herunder omklassifisering av gevinst til utbytte.
• Gjenoppta arbeidet med særregler om beskatning av privat konsum i eget selskap, på en mer målrettet måte enn høringsforslaget fra 2022.
• Følge opp regjeringens høringsforslag om endring av reglene for tilbakebetaling av innbetalt kapital.
• Utrede hvorvidt syntetiske aksjer, som i dag skattlegges med 22 prosent, bør inn under aksjonærmodellen og skattlegges deretter.
• Utrede om en personlig aksjonærs kjøp av fordringer mot eget selskap til underkurs, der selskapet senere tilbakebetaler fordringen til pålydende og aksjonæren dermed realiserer en skattefri gevinst, skal skattlegges som utbytte.

Felles for forslagene er at opptjente aksjeinntekter faktisk kommer til beskatning.

Exit-skatten justeres noe

Kommisjonen kommer også med forslag til endringer i exit-skatten. Kommisjonen er enige om følgende:

• Dagens avdragssats på 70 prosent ved utdelinger reduseres til utbytteskattesatsen på 37,84 prosent. På denne måten beholder skattyter mer av utbytte etter at avdrag og skatt er betalt.
• Det gis unntak fra exit-skatt for personer med midlertidig opphold i Norge på inntil 7 av de siste 10 årene. Dette for å gjøre det mer attraktivt for kompetent utenlandsk arbeidskraft å arbeide i Norge.
• Det gis fradrag for etterfølgende og reelle verdifall som realiseres innen tre år etter utflytting.

Dagens bunnfradrag på 3 mill og 12-årsregel er kommisjonens medlemmer derimot ikke enige om. Et flertall ønsker å beholde fradraget og 12-årsregelen, mens mindretallet mener fradraget bør økes betydelig og at 12-årsregelen må oppheves.

Inntil bunnfradraget og 12-årsregelen er avklart, er de mest utfordrende sidene ved exit-reglene for norske gründere og vekstselskaper ikke løst. At kommisjonen ikke er enige om dette, og heller ikke en konkret formuesskattesats, er kanskje i seg selv et signal om hvor politisk krevende veien videre vil bli.

Beskatning av egen bolig og fritidsbolig

Kommisjonen presiserer at den ikke fremmer noe konkret forslag om endring av beskatning av salg av egen bolig, men ber departementet vurdere en ny modell. I NOU-en pekes det på at et mulig tiltak for å redusere omgåelsesmulighetene knyttet til gevinstbeskatning, er å øke kravet til bo- og eiertid, for eksempel til tre år, eventuelt kombinert med forholdsmessig beskatning for perioder hvor eieren ikke har bodd i boligen. Kommisjonen anbefaler at reglene om brukshindring videreføres.

Et flertall i kommisjonen anbefaler at unntaksreglene for skattefritt salg av fritidsbolig oppheves, og at det innføres overgangsregler der inngangsverdien oppjusteres til markedsverdi for personer som i dag oppfyller vilkårene for skattefritt salg.

For dokumentavgiften, ber kommisjonen departementet utrede hvordan skjevhet i regelverket kan rettes opp, herunder at det etter dagens regler ofte er mer gunstig for utbyggere å rive enn å rehabilitere.

Det foreslås verken fordelsbeskatning av bruk eller endringer i skattereglene for utleie av egen bolig og fritidsbolig.

Arbeidsinntekt, trygd og pensjon – lettelser og lengre yrkeskarriere

Kommisjonen foreslår to hovedelementer: redusert trygdeavgift og økt personfradrag. Flertallet går i tillegg inn for å heve aldersgrensen for pensjonsskattefradraget fra 62 til 67 år, for å styrke insentivene til å stå lenger i arbeid.

Redusert trygdeavgift

Kommisjonen foreslår å redusere trygdeavgiftssatsene på lønn, trygd og næringsinntekt med 0,5 prosentenheter. Dette reduserer marginalskatten på alle inntektsnivåer og styrker dermed insentivene til å jobbe mer for dem som allerede er i arbeid. Trygdeavgiften på pensjonsinntekt foreslås holdt uendret, slik at skattegapet mellom lønn og pensjon gradvis blir mindre.

Økt personfradrag

Personfradraget foreslås økt med 10 000 kroner. Økningen er særlig begrunnet i fordelingshensyn og gjør de samlede lettelsene bredere og mer fordelingsmessig balanserte enn en ren reduksjon i trygdeavgiften.

Hevet aldersgrense for pensjonsskattefradraget

Kommisjonens flertall foreslår å heve aldersgrensen for rett til pensjonsskattefradraget fra 62 til 67 år, og deretter la grensen følge normert pensjonsalder i folketrygden. Siden fradraget isolert sett trekker i retning av tidlig avgang, kan færre år med fradrag bidra til at flere velger å stå lenger i arbeid. Flertallet åpner for en gradvis innfasing, slik at de som allerede har besluttet å gå av med pensjon, ikke rammes brått.

Arbeidsfradrag for unge

Kommisjonen støtter at den pågående forsøksordningen med arbeidsfradrag for unge (20–35 år, inntil 125 000 kroner) får løpe ut den planlagte femårsperioden. Kommisjonen har ikke funnet grunn til å foreslå ytterligere særtiltak i arbeidsbeskatningen før resultatene foreligger.

Skattlegging av ansatteopsjoner

Kommisjonen mener opsjoner er et viktig verktøy for å rekruttere og beholde ansatte, og at norsk næringsliv trenger konkurransedyktige opsjonsskatteregler. Den foreslår å utvide særordningen for oppstarts- og vekstselskaper til å bli på linje med den svenske, og åpner i tillegg for å vurdere en mer generell ordning der beskatning skjer ved realisasjon av aksjene fremfor ved innløsning av opsjonen.

Kommisjonen anbefaler at Finansdepartementet utreder konkrete regelendringer, med vekt på forenkling og konkurransekraft.

Merverdiavgift – forenkling og bredere skattegrunnlag

Færre antall reduserte satser

Kommisjonen foreslår å gå fra to til én redusert merverdiavgiftssats, ved å øke den lave satsen fra 12 til 15 prosent, samme nivå som bl.a. næringsmidler. Bakgrunnen for dette er at dagens avgiftssystem med to reduserte satser er unødvendig komplisert, kostbart å administrere og lite treffsikkert. Det vil innebære at bl.a. kinobilletten blir noe dyrere.

Bredere merverdiavgiftsgrunnlag

Kommisjonen foreslår videre å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget på tre områder: Kommersielle kurs og idrettstilbud, skadeforsikring og utleie av næringseiendom. Den overordnede begrunnelsen for dette er at dagens unntak fra merverdiavgiften favoriserer enkelte tjenester på en måte som skaper vridninger, svekker effektiviteten og gir et unødvendig provenytap. Og dette særlig der unntakene også kommer helkommersielle aktører til gode.

Øvrige forslag

Kommisjonen foreslår også å utrede en eventuell merverdiavgiftsplikt for korttidsutleie formidlet gjennom digitale plattformer som Airbnb, øke den generelle beløpsgrensen for pliktig registrering i merverdiavgiftsregisteret, samt gjennomgå reglene for forhåndsregistrering - slik at inngående mva kan fradragsføres fra oppstart.

Bilavgifter - elbiler bør også betale for bruk av veien

I dag er elbiler fritatt fra veibruksavgiften, noe som gir ulik prising mellom bilister. Kommisjonens flertall foreslår derfor å utrede en kilometeravgift for alle kjøretøy som erstatning for dagens veibruksavgift på drivstoff. På sikt ønsker kommisjonen et posisjonsbasert system der avgiften gjenspeiler de faktiske kostnadene bilbruk påfører samfunnet, uavhengig av sted og tidspunkt.

Kommisjonens flertall mener også videre at bompenger som finansieringstiltak for veiprosjekter er ineffektivt, og at bomringer heller bør brukes til å prise eksterne kostnader ved bilbruk i tettbygde strøk, særlig gjennom tidsdifferensierte takster.

Har du spørsmål til skatt og avgift? Ta kontakt med oss, du finner oss her.