Arbeid i utlandet kan gi skatteplikt og skattetrekk i to land – nettolønn som løsning

For mange arbeidstakere i Norge som skal arbeide i utlandet, er det lett å fokusere på oppstart og praktiske forhold knyttet til utenlandsoppholdet.

Arbeid i utlandet reiser samtidig flere spørsmål som både arbeidsgiver og arbeidstaker bør avklare før utenlandsoppholdet starter. Vi har tidligere skrevet om hva arbeidsgiver og arbeidstaker bør kjenne til ved arbeid i utlandet og viktige sjekkpunkter for arbeidsgivere med ansatte i utlandet.

Minst like viktig er det å være klar over at lønnen normalt blir skattepliktig i arbeidslandet, samtidig som den fortsatt er skattepliktig i Norge. For arbeidstakeren oppstår det da skatteplikt for den samme lønnen i to land, og som utgangspunkt også plikt for arbeidsgiver å trekke og betale skatt i begge. Arbeidstakeren kan dermed bli utsatt for dobbelt skattetrekk, noe som svekker likviditeten. For at ikke dette skal gjøre utenlandsoppholdet mindre attraktivt, kan arbeidsgiver og arbeidstaker inngå avtale

Hva er nettolønn?

Til forskjell fra bruttolønn, som er den lønnen som arbeidsgiver og arbeidstaker har avtalt for arbeid som utføres, er nettolønn det beløpet arbeidstakeren faktisk mottar etter at skatt, trygdeavgift og andre fradrag er trukket. Forskjellen mellom brutto- og nettolønn fremgår av lønnslippen og er kjent for de fleste.

Når vi snakker om nettolønn i forbindelse med arbeid i utlandet, innebærer det at arbeidsgiver påtar seg ansvaret for å betale all skatt og alle avgifter på arbeidstakers lønn og godtgjørelse i arbeidslandet. Som nevnt innledningsvis vil lønnen normalt være skattepliktig både i Norge og arbeidslandet etter begge lands interne skatteregler. Utgangspunktet er derfor at det skal trekkes og betales skatt i begge land.

Etter skatteavtalen mellom Norge og arbeidslandet skal dobbeltbeskatning imidlertid unngås eller avhjelpes etter avtalens regler, typisk ved at ett land gis eksklusiv beskatningsrett eller ved at bostedslandet gir lempning for skatt betalt i arbeidslandet. I praksis skjer dette først i forbindelse med skattemeldingen og det etterfølgende skatteoppgjøret, slik at eventuell tilbakebetaling av skatt i det landet som ikke gis beskatningsretten etter skatteavtalen, gjerne kommer året etter at arbeidet er utført. Nettolønnsavtaler kan derfor være en god løsning for å unngå at arbeidstakeren i mellomtiden blir utsatt for skattetrekk i to land og derav svekket likviditet.

En nettolønnsavtale er en privatrettslig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Den fritar imidlertid ikke arbeidsgiver eller arbeidstaker for deres plikter til å rapportere og fastsette inntekten korrekt og til å kontrollere og levere skattemeldingen. Om pliktene ikke overholdes kan det få konsekvenser for begge i form av forsinkelsesrenter og tilleggsskatt, og for arbeidsgiver også i form av tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr.

Hvordan skal arbeidsgiver rapportere nettolønn?

Både arbeidstakere i Norge og i utlandet kan ha nettolønnsavtale. Rapportering av nettolønn for arbeid utført i utlandet, skiller seg imidlertid fra rapportering av nettolønn for arbeid utført i Norge. Denne artikkelen tar utelukkende for seg en norsk arbeidsgivers rapportering av nettolønn for arbeid som er utført i utlandet.

Selv om det er inngått en nettolønnsavtale, har arbeidsgiver fortsatt plikt til å rapportere lønnen som bruttolønn i a-meldingen. Dette fordi det er brutto arbeidsinntekt som er skattepliktig inntekt, som også utgjør grunnlaget for beregning av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift.

Oppgrossing

For å finne ut av hva bruttolønnen utgjør ved en nettolønnsavtale, må arbeidsgiver foreta en såkalt oppgrossing av nettolønnen. Oppgrossing er med andre ord en beregning av hvilken bruttolønn nettolønnen tilsvarer. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for korrekt beregning og rapportering av bruttolønn når det er inngått en nettolønnsavtale.

Det finnes ulike måter å foreta oppgrossing på. Hvilken fremgangsmåte som skal benyttes, avhenger av hvilken metode for unngåelse av dobbeltbeskatning som anvendes. Ofte brukte metoder er skattenedsettelse og kreditfradrag.

Oppgrossing ved skattenedsettelse

Overordnet innebærer skattenedsettelsesmetoden at det ikke blir noen norsk skatt på lønnsinntekten som er opptjent i arbeidslandet. Der denne metoden kommer til anvendelse, skal summen av nettolønn, naturalytelser og endelig fastsatt skatt som arbeidsgiver betaler for arbeidstakeren i arbeidslandet, grosses opp med norsk trygdeavgiftssats.

Oppgrossing ved kreditmetoden

Kreditmetoden innebærer at det gis fradrag i den norske skatten, for skatten som arbeidsgiver har betalt for arbeidstaker i arbeidslandet. Der denne metoden anvendes, skal nettolønnen inkludert naturalytelser grosses opp med norsk skattesats og norsk trygdeavgiftssats.

Dersom skatten som arbeidsgiver betaler for arbeidstaker i arbeidslandet, overstiger den norske beregnede skatten, vil merskatten anses som en skattepliktig fordel som skal tillegges nettolønnen. Merskatten skal derfor også grosses opp og rapporteres i a-meldingen.

Merskatten skal kun grosses opp med norsk trygdeavgiftssats og skjer først når den er endelig. Skatt som arbeidsgiver betaler på bruttobeløpet av merskatten, skal derimot ikke anses som en skattepliktig fordel for arbeidstakeren. Ellers ville fordelen for betalt skatt på merskatten, løpt uendelig.

Tidfesting - Når er skatten endelig?

At skatten er endelig innebærer at den er fastsatt. Som hovedregel skjer dette først i skatteoppgjøret året etter inntektsåret. Ordinær forskuddsbetaling av skatten i utlandet innebærer derfor ikke at den skal tidfestes løpende gjennom året.

Dersom arbeidstaker omfattes av en såkalt kildeskattordning i arbeidslandet, skal skatten derimot tidfestes fortløpende etter hvert som den innbetales. Kildeskatteordning behandles ikke nærmere i denne artikkelen.

Ved oppgrossing vil skatten som arbeidsgiver har betalt for arbeidstaker i arbeidslandet, som hovedregel anses som endelig når skatteoppgjøret i arbeidslandet er klart. Oppgrossing kan derfor ikke basere seg på en estimert skatt før skatteoppgjøret er klart. Arbeidsgiver skal derfor som hovedregel først oppgrosse og rapportere fordelen av betalt skatt i arbeidslandet, og eventuell merskatt, året etter inntektsåret. Dette er et forhold arbeidsgiver må være klar over.

Oppsummering

Som beskrevet i artikkelen kan nettolønn være en god løsning for ikke å utsette arbeidstakeren for dobbelt skattetrekk og redusert likviditet. Samtidig forutsetter denne ordningen korrekt oppgrossing, korrekt rapportering og god oversikt over når skatten i arbeidslandet anses endelig. En nettolønnsavtale er en privatrettslig avtale som ikke fritar verken arbeidsgiver eller arbeidstaker fra sine plikter. Det er derfor viktig at begge har god kjennskap til de skattemessige konsekvensene før avtalen inngås.

Bull bistår gjerne med vurderinger knyttet til nettolønn, oppgrossing og rapportering ved arbeid i utlandet, og med utarbeidelse eller kvalitetssikring av nettolønnsavtaler. Ta kontakt med teamet vårt for skatt og avgift her.