Revidert nasjonalbudsjett 2026 uten vesentlige endringer i skatte- og avgiftsreglene

Lettelse i formuesskatten på bolig

Regjeringen foreslår å øke grensen for den laveste verdsettelsen av primærbolig i formuesskatten fra 10 til 14 millioner kroner, med virkning fra inntektsåret 2026.

Etter gjeldende regler verdsettes primærbolig til 25 prosent av beregnet markedsverdi inntil 10 millioner kroner, og til 70 prosent for verdien som overstiger denne grensen. Forslaget innebærer at verdsettelsen på 25 prosent nå skal gjelde for boligverdier opp til 14 millioner kroner.

For boligeiere innebærer forslaget at den økte verdsettelsen som følger av den nye modellen i noen grad avdempes. Regjeringen foreslår også å forenkle dokumentasjonskravene for dem som mener den beregnede boligverdien er satt for høyt. Takst eller verdivurdering innhentet når som helst i inntektsåret skal kunne benyttes som dokumentasjon ved nedjustering i skattemeldingen. I tillegg åpnes det for at skattytere kan føre opp lavere boligverdi i skattekortet uten dokumentasjon, slik at forskuddstrekket kan justeres fortløpende.

Bakgrunnen for endringen er den oppdaterte modellen for beregning av boligverdier i formuesskatten. Formålet med den nye modellen er å gi et mer presist og rettferdig skattegrunnlag, ikke å øke det samlede provenyet. Oppdaterte anslag mottatt av Finansdepartementet i januar 2026 viste imidlertid at formuesskatteinntektene kunne bli høyere enn forutsatt.

Økt skattefradrag for pensjonister

Regjeringen foreslår å øke pensjonsskattefradraget fra 37 100 kroner til 37 600 kroner for å hindre at enslige med minstepensjon skal måtte betale skatt. Bakgrunnen er at anslagene for pris- og lønnsvekst er oppjustert siden statsbudsjettet ble vedtatt.

Forslaget innebærer at selve fradraget økes, samtidig som innslagspunktene for nedtrapping heves og satsen i første nedtrappingstrinn justeres. Endringene er utformet slik at skatteletten særlig skal komme personer med lave pensjonsinntekter til gode.

Aktivitetspenger for unge

Regjeringen foreslår å innføre en forsøksordning med aktivitetspenger for unge under 30 år i samarbeid med NAV. Formålet er å samle stønadsløp og få unge raskere i arbeidsrettede løp ved at inntektssikring ikke forutsetter helserelaterte inngangsvilkår. Ytelsen skattlegges som lønnsinntekt, er pensjonsgivende, rapporteringspliktig og trekkpliktig, og innarbeides i lovgivningen med virkning fra 1. juli 2026.

Merverdiavgift ved internasjonal handel

De nye merverdiavgiftsreglene for internasjonal handel med fjernleverbare tjenester trer i kraft fra 1. juli 2026. Endringen gjelder justeringer i sikkerhetsventilen mot dobbel beskatning. Det presiseres at norsk avgiftsplikt bare faller bort dersom virksomheten både kan dokumentere at tjenesten er belastet med merverdiavgift i utlandet og sannsynliggjøre at denne merverdiavgiften verken kan fradragsføres eller refunderes der. Formålet er å unngå dobbel avgiftsbelastning og ivareta destinasjonsprinsippet.

Toll og vareførsel

Det innføres utvidet opplysningsplikt for fører av transportmidler ved ankomst til tollområdet, ved at det må oppgis referanse til tolldeklarasjonen for lasten. Tiltaket inngår i digitaliseringsprogrammet Digitoll, med overgangsordning fram til våren 2027 før full deklarasjonsplikt ved grensen. Ikrafttredelse fastsettes når funksjonaliteten er klar.

Registreringsordning (norsk identifikator/EORI NO):

I tillegg foreslås en registreringsordning for norske aktører som trenger identifikasjonsnummer etter EU‑rett, i første omgang knyttet til CBAM. Aktører tildeles her et NO‑prefiks basert på organisasjonsnummer, og ordningen gjelder også for dem som allerede har EORI for EU‑handel. Ordningen trer i kraft 1. juli 2026. Departementet vurderer næringslivets merkostnader knyttet til ordningen som lave.

Omtalesaker

I budsjettet er det også med noen omtalesaker. Her er noen av de vesentligste.

Småkraftverk: Ingen endring av nedre grense for grunnrenteskatt

Finansdepartementet sendte i oktober 2025 på høring et forslag om å redusere nedre grense i grunnrenteskatten for vannkraft for småkraftverk fra 10 000 til 1 500 kVA. Stortinget vedtok imidlertid anmodning nr. 523 (2025–2026) som ber regjeringen sikre at innslagspunktet ikke senkes i inneværende stortingsperiode. Regjeringen retter seg etter dette og vil ikke fremme lovforslag om redusert grense for hva som utgjør et grunnrenteskattepliktig småkraftverk.

Bensin- og dieselpriser i veitransport

Krigen i Midtøsten har kraftig redusert oljeeksporten gjennom Hormuzstredet, som tidligere sto for rundt 20 prosent av verdens oljeforbruk. Selv om Norge er en stor oljeprodusent, er norske distributører bundet til verdensmarkedsprisene, og pumpeprisene steg markant – i mars 2026 til 23,50 kr/l for bensin og 24,54 kr/l for diesel. Stortinget vedtok 26. mars midlertidige kutt der veibruksavgiften er satt til null fra 1. april til 31. august 2026. Dersom hele avgiftsreduksjonen overføres til pumpeprisene, innebærer det en prisreduksjon på inntil 4,41 kr/l for bensin og 2,85 kr/l for diesel, inkludert merverdiavgift. Drivstoff utgjør likevel en stadig mindre del av husholdningenes utgifter, og virkningen av høye priser er mindre nå enn tidligere.

Tiltak mot høye levekostnader

Stortinget ba i anmodning nr. 600 (2025–2026) regjeringen komme tilbake med tiltak mot høye levekostnader, herunder skatte- og avgiftslettelser eller engangsutbetalinger. Regjeringen viser til allerede vedtatte tiltak – strømstøtte, avgiftskutt, redusert elavgift, lavere priser på kollektivtransport, barnehage og SFO – som samlet utgjør 15,5 milliarder kroner ut over det vedtatte budsjettet. Eventuelle nye tiltak må ifølge regjeringen være treffsikre og innenfor ansvarlige økonomiske rammer, og brede reduksjoner i inntektsskatten pekes på som et aktuelt virkemiddel.

Har du spørsmål til skatt og avgift? Ta kontakt med oss, du finner oss her.