Har du jobbet i flere land? Slik får du oversikt over pensjonen din

Det kan gjøre det vanskelig å få oversikt over hva du har opptjent, hvem du skal kontakte, og hvordan du får pensjonen utbetalt om du har jobbet i flere land. Rettighetene dine samles nemlig ikke automatisk på ett sted.

Veien til en samlet oversikt begynner med å skille mellom offentlig pensjon, tjenestepensjon og andre pensjonsordninger. Deretter må du undersøke hvilke rettigheter du har i hvert land, og hvilke regler som knytter dem sammen.

Her får du et godt utgangspunkt for å finne brikkene i din egen pensjonshistorikk.

Hvilke pensjonsrettigheter kan du ha?

Folketrygden

Folketrygden er den norske offentlige pensjonsordningen. Har du jobbet i utlandet, er det viktig å avklare om du fortsatt var medlem av norsk folketrygd, eller om du var omfattet av trygdesystemet i arbeidslandet. Dette avhenger blant annet av hvor du jobbet, hvem du jobbet for, oppholdets varighet og om Norge har en trygdeavtale med landet. Trygdetilknytning og pensjonsopptjening henger sammen, men er ikke det samme.

For deg som er født i 1963 eller senere, legges hvert år 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt opptil 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) til pensjonsbeholdningen. Beholdningen reguleres med lønnsveksten. Hvor mye du får utbetalt, avhenger av opptjeningen og perioden pensjonen fordeles over.

Tjenestepensjon

I tillegg til offentlig pensjon kan du ha tjenestepensjon gjennom arbeidsgiveren din. De fleste norske arbeidsgivere må ha en slik ordning. Har du jobbet i utlandet, bør du undersøke både om opptjeningen i den norske ordningen fortsatte, og om du fikk rettigheter i en arbeidsgiverordning i arbeidslandet. Svaret avhenger av arbeidsforholdet, trygdetilknytningen og den enkelte pensjonsordningen.

Andre pensjonsordninger

Du kan også ha pensjonsrettigheter utover de ordinære ordningene. Mange arbeidsgivere, særlig i internasjonale konsern, tilbyr løsninger utover lovens minstekrav. Individuelle ordninger og internasjonale pensjonsløsninger kan derfor være en del av bildet ditt.

Se derfor etter mer enn den norske pensjonen når du kartlegger rettighetene dine. Har du for eksempel jobbet i USA, Sverige eller Storbritannia, kan du ha rettigheter i ordninger som 401(k), tjänstepension eller workplace pension. Disse må kartlegges separat fra den offentlige pensjonen.

Hvordan påvirkes pensjonen din når du har jobbet i flere land?

EØS

Har du jobbet i et annet EØS-land, kan reglene om koordinering av trygde- og pensjonsrettigheter få betydning for deg. Perioder fra ulike land kan i enkelte tilfeller legges sammen for å oppfylle nasjonale minstekrav til pensjon.

Det betyr likevel ikke at pensjonen din samles i én ordning. Hvert land beregner og utbetaler sin del etter egne regler. Du må derfor skille mellom at perioder kan telle med når retten til pensjon vurderes, og at pensjonsmidler overføres mellom land.

Storbritannia

Har du jobbet i Storbritannia, må du først avklare hvilket regelverk som gjelder for deg. Storbritannia er ikke lenger medlem av EU/EØS, men Norge og Storbritannia har regler som koordinerer trygde- og pensjonsrettigheter.

Hvilke regler du omfattes av, avhenger blant annet av når du flyttet dit og situasjonen din rundt årsskiftet 2020/2021. Noen omfattes fortsatt av EUs regler, mens andre omfattes av EFTA–Storbritannia-avtalen. Dette kan gjøre kartleggingen mer komplisert enn ved andre EØS-opphold.

Husk også at eventuell britisk arbeidsgiverpensjon må kartlegges separat fra den offentlige pensjonen.

USA

Har du jobbet i USA, kan trygdeavtalen mellom Norge og USA være relevant. Avtalen kan gjøre det mulig å legge sammen perioder for å oppfylle minimumskrav til pensjon. Også her beregner hvert land pensjonen etter sine regler og utbetaler sin del.

Du bør derfor undersøke både opptjeningen din i Social Security og eventuelle arbeidsgiverordninger, som 401(k). Dette er separate ordninger som må kartlegges i tillegg til norsk folketrygd og tjenestepensjon.

• Har du jobbet i flere land og trenger råd om din pensjon? Ta kontakt med oss.

Arbeidsperioder kan telle sammen uten at pensjonen samles

Felles for disse eksemplene er at regler mellom land kan hjelpe deg med å oppfylle vilkår for pensjon, uten at rettighetene flyttes til én felles ordning. At en arbeidsperiode i utlandet kan få betydning for pensjonsretten din, er altså ikke det samme som at pensjonskapitalen samles på én konto.

EØS-regler og trygdeavtaler kan få betydning for retten til pensjon, men samler normalt ikke pensjonen din på én konto.
– Tone Reinertsen, parter og skatteadvokat i Bull

Har du for eksempel jobbet ti år i Norge, åtte i Storbritannia og fem i USA, må du normalt forholde deg til pensjonsrettigheter i hvert enkelt land. Om og hvordan periodene kan telle med ved vurderingen av minstekrav, må avklares etter reglene som gjelder for deg. Du får ikke automatisk én samlet pensjon fra disse landene.

Seks steg som skaffer deg oversikt over din pensjon

Når du vet hvilke typer rettigheter du kan ha, og hvorfor de må undersøkes i hvert land, blir neste steg å samle dokumentasjonen. Start i god tid før du planlegger å ta ut pensjon, og gå systematisk gjennom landene og arbeidsforholdene dine.

1. Begynn med den norske pensjonen. Sjekk opptjeningen din hos NAV, og undersøk om utenlandsperiodene er registrert og kan få betydning for rettighetene dine. Lag også en oversikt over norske pensjonsleverandører og eventuelle pensjonskapitalbevis, fripoliser og andre oppsatte rettigheter fra tidligere arbeidsforhold.
2. Gå deretter gjennom hvert arbeidsland. Undersøk om du var omfattet av en offentlig pensjonsordning, hvilke perioder som er registrert, og hva du har opptjent. Kartlegg også arbeidsgiverordningene dine, finn ut av hvem som forvalter pensjonen i dag, og når og hvordan kan du ta den ut?
3. Finn frem dokumentasjonen. Tidligere arbeidskontrakter, lønnsslipper og pensjonsbevis kan hjelpe deg med å rekonstruere pensjonshistorikken. Kontakt tidligere arbeidsgivere, pensjonsleverandører og relevante myndigheter dersom du mangler opplysninger.
4. Avklar hvilke regler som gjelder for utenlandsperiodene. Undersøk om arbeidslandet omfattes av EØS-reglene eller en trygdeavtale med Norge. Hvilke regler som gjelder for deg, kan avhenge av når du jobbet i landet, hvor du bodde, og hvilket land du var trygdedekket i.
5. Be om skriftlig bekreftelse på opptjening, medlemsperioder og eventuell pensjonskapital. Avklar samtidig pensjonsalder, uttaksregler og hvilke søknader og dokumenter som kreves. Pensjonskrav i flere land må ofte håndteres separat, så det er nyttig å vite hva du må gjøre overfor hver enkelt ordning.
6. For europeiske rettigheter kan portalen Find Your Pension være et nyttig utgangspunkt. Den gir likevel ikke nødvendigvis en fullstendig oversikt og erstatter ikke kontakt med pensjonsmyndigheter eller pensjonsleverandører.

Hvordan beskattes pensjon fra utlandet?

Når du har fått oversikt over rettighetene dine, bør du også undersøke hva du vil sitte igjen med etter skatt. Beskatningen ved utbetaling avhenger blant annet av hvor du bor, hvilket land pensjonen kommer fra, og hvilken skatteavtale som gjelder.

Har du pensjon fra flere land, bør du derfor se pensjonsplanleggingen i sammenheng med både trygde- og skattereglene. Oversikt over opptjeningen er ett steg; å forstå vilkårene for uttak og beskatning er det neste.

Få oversikt over pensjonsrettighetene dine i utlandet

Et arbeidsliv på tvers av landegrenser kan ha gitt deg pensjonsrettigheter flere steder. Utfordringen er ikke nødvendigvis at rettighetene mangler, men at du må lete etter dem hos ulike myndigheter og leverandører. Det finnes sjelden ett sted som gir deg hele bildet.

Det viktigste er å skille mellom rettighetene du har i hver ordning, og reglene som knytter arbeidsperioder i ulike land sammen. EØS-regler og trygdeavtaler kan få betydning for retten til pensjon, men samler normalt ikke pensjonen din på én konto.

Tenk på pensjonen som et puslespill. Finn brikkene fra hvert land, avklar hvordan de henger sammen, og undersøk hvilke ordninger du må følge opp separat. Jo tidligere du starter, desto bedre mulighet har du til å dokumentere og gjøre krav på rettighetene dine.