Regjeringen omtaler forslaget til statsbudsjett for 2027 som et steg i retning av en helhetlig skattereform, i tråd med Skattekommisjonens anbefalinger

Formuesskatt

Regjeringen foreslår at bunnfradraget økes med 90 000 kroner, fra 1 900 000 kroner i 2026 til 1 990 000 kroner i 2027 (3 980 000 kroner for ektepar). Innslagspunktet for trinn 2 (21,5 mill. kroner) og beløpsgrensen for lav verdsetting av primærbolig (14 mill. kroner) videreføres nominelt uendret. Utover dette foreslås det ikke endringer i formuesskatten, på bakgrunn av skattereformen som skal behandles i 2027.

Reduksjon av inntektsskatten for personer

Regjeringen viderefører satsingen fra fjorårets budsjett og foreslår å redusere inntektsskatten ytterligere, slik at det blir litt mer lønnsomt å arbeide for det store flertallet av skattytere

• Trygdeavgiftssatsene reduseres fra 7,6 pst. i 2026 til 7,4 pst. i 2027 for lønns- og trygdeinntekt og fra 10,8 pst. i 2026 til 10,6 pst i 2027 for næringsinntekt. Trygdeavgiften på pensjon holdes uendret på 5,1 pst.
• Personfradraget økes fra 114 540 kroner i 2026 til 120 180 kroner i 2027
• Øvre grense for minstefradraget i lønns- og trygdeinntekt økes fra 95 700 kroner i 2026 til 99 550 kroner i 2027
• Satsene i trinnskatten holdes uendret i 2027, mens innslagspunktene foreslås oppjustert med 4 prosent (anslått lønnsvekst)
• Det blir ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt (vil fortsatt ligge på 22 pst.)

Mer treffsikker modell for firmabilbeskatning

Regjeringen foreslår en ny modell for å beskatte privat bruk av firmabil. Fordelen beregnes fortsatt sjablongmessig, men nå som summen av en bilpriskomponent (20 pst. av bilens listepris som ny) og en kostnadskomponent som varierer med motortype. Forslaget har til hensikt å i større grad hensynta kostnadsforskjeller mellom ulike motortyper, og skal medføre at de fleste motortyper kommer bedre ut enn med dagens regler.

Mindre endring av reglene om realisasjon av bolig og fritidsbolig ervervet ved arv eller gave

Regjeringen foreslår at det verken skal være skatteplikt for gevinst eller fradragsrett for tap dersom eiendommen realiseres innen ett år etter arve- eller gavetidspunktet. Forslaget innebærer at det ikke lenger vil være behov for å fastsette og kontrollere inngangsverdi i disse tilfellene, og vil avhjelpe utfordringer med å fastsette korrekt inngangsverdi og hindre tilpasninger som kan gi urettmessig tapsfradrag. Regelen gjelder bare bolig og fritidsbolig som arvelater eller giver selv kunne realisert skattefritt på dødsfalls- eller gavetidspunktet.

Innstramminger i Skattefunn-ordningen

Etter avdekket systematisk misbruk foreslår regjeringen fire innstramminger i Skattefunn-ordningen:

1. Garantifristen for saksbehandling oppheves slik at fradrag kun gis for kostnader etter prosjektgodkjenning,
2. fradragsrammen på 25 mill. kroner skal gjelde samlet for hele konsernet i stedet for per selskap,
3. fradragsretten begrenses for FoU-kostnader i enkelte land utenfor EØS uten skatte- eller informasjonsavtale med Norge, og
4. adgangen til informasjonsdeling mellom Forskningsrådet og skattemyndighetene utvides.

I tillegg varsles forskriftsendringer om krav til søknadsinnhold og finansieringsplan, utvidet dokumentasjonsplikt for nærstående parter, og oppheving av dagens avkortningsregel for inntekter fra prototyper. Endringene foreslås å tre i kraft fra inntektsåret 2027.

Utvidelse av aksjesparekontoordningen

Aksjesparekonto kan i dag bare brukes til børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og aksjefondsandeler i EØS. Departementet foreslår å utvide ordningen til også å omfatte aksjer og egenkapitalbevis notert på multilaterale handelsfasiliteter som Euronext Growth, med sikte på innføring fra 1. januar 2027.

Safe Harbour-reglene om suppleringsskatt lovfestes

Finansdepartementet foreslår å lovfeste Safe Harbour-reglene om suppleringsskatt, inkludert fire nye regler fra Inclusive Frameworks veiledning publisert i januar 2026. Overordnet skal suppleringsskatten sikre at store konsern betaler minst 15 pst. skatt uansett hvor de opererer, men Safe Harbour-reglene gir konsern mulighet til å slippe suppleringsskatt i tilfeller der risikoen for underbeskatning er lav. De fire nye reglene åpner blant annet for å anerkjenne andre lands regelverk om global minimumsskatt og bruk av enkelte skatteinsentiver, samt for en forenklet beregning av effektiv skattesats.

Endringene foreslås i hovedsak å tre i kraft straks, med virkning fra inntektsåret 2026 for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2025.

Justeringer i grunnrenteskatt og produktavgift for fisk

Regjeringen foreslår å avgrense fratrekksretten i grunnrenteskatten for havbruk til kun å gjelde avgift på de tillatelsene som faktisk er grunnrenteskattepliktige. I dag kan avgift fra tillatelser til særlige formål også trekkes fra i grunnrenteskatten, noe som svekker skattegrunnlaget. Dette vil nå i stedet komme til fradrag i alminnelig inntekt. Forslaget foreslås å tre i kraft fra inntektsåret 2027.

I tillegg foreslår regjeringen å redusere produktavgiften i fiskerinæringen fra 1,6 til 1,2 pst. av førstehåndsverdien av fisk i 2027, som følge av redusert trygdeavgift for fiskere og en ny beregningsmetode som avdekket at det tidligere er innbetalt mer avgift enn nødvendig.

Merverdiavgift: Elbiler, kompensasjonsadgang og postsendinger

Innfasingen av merverdiavgift på elbiler fortsettes ved at innslagspunktet for fritaket halveres fra 300 000 kroner til 150 000 kroner i 2027. For elbiler som leveres til kunde etter 31. desember 2026, skal beregnes merverdiavgift av den delen av kjøpesummen som overstiger 150 000 kroner.

Fritaket for merverdiavgift på transport av postsendinger ut av merverdiavgiftsområdet utvides til å omfatte enkeltforsendelser der mottaker utenfor Norge dokumenteres ved kjøpet.

Kompensasjonsberettigede virksomheter får økt fristen for å kreve merverdiavgiftskompensasjon. Fristen foreslås utvidet til tre år, med tilsvarende frist for egenendring. Skattemyndighetenes adgang til å endre til gunst utvides til fem år.

Tollavgift på klær og tekstiler

Gjenværende tollavgift på klær og tekstiler reduseres til én felles sats på 5 pst., for å fjerne forskjellsbehandlingen mellom VOEC-registrerte utenlandske nettbutikker (tollfrie) og ordinære norske importleverandører.

CO2-avgift mv.

CO2-avgiften trappes opp på flere punkter: satsen for kvotepliktig innenriks sjøfart økes fra 797 til 972 kroner per tonn CO2, og offshorefartøy som blir kvotepliktige fra 2027 ilegges samme reduserte sats. Det innføres en ny, redusert sats for ikke-kvotepliktige virksomheter med kjemiske og metallurgiske prosesser. For veksthusnæringen økes satsen fra 29,1 til 71,6 pst.

Omtalesaker

Skattemessig innbetalt aksjekapital – ingen lovendring i 2027

Finansdepartementet foreslo i fjor å endre reglene om innbetalt aksjekapital, som i dag lar en ny aksjonær overta hele aksjens skatteposisjon uavhengig av hva vedkommende betalte for den.  To alternativer ble lagt frem: Enten å beholde dagens system, men begrense skattefriheten oppad til aksjonærens inngangsverdi, eller å fjerne kapitalhistorikken helt og basere skattefriheten på aksjonærens inngangsverdi/det vedkommende selv har investert i aksjen.

I årets budsjett er forslaget fortsatt til vurdering. Det er bred støtte for en regelendring, men uenighet om hvilket alternativ som bør velges. Det kommer derfor ingen lovendring fra 2027 som tidligere varslet.

Prisrådet for havbruk videreføres i 2027

Stortinget har bedt regjeringen avvikle normprisordningen og Prisrådet for havbruk fra 2027, men regjeringen mener prisrådet likevel må videreføres for 2027 fordi en avvikling kan redusere grunnrenteskatteinntektene med rundt 1,2 mrd. kroner og kreve omfattende kontroll. Et konkret forslag til alternativ løsning sendes på høring våren 2027, med sikte på en nærmere vurdering i statsbudsjettet for 2028.

Merverdiavgift ved donering av næringsmidler: Ingen endring

Stortinget ba regjeringen sikre at det ikke lønner seg å destruere mat fremfor å gi den bort. Departementet mener dette allerede er ivaretatt gjennom eksisterende merverdiavgiftsfritak for matdonasjoner og for gaver av bagatellmessig verdi, og konkluderer med at dagens regler fungerer etter hensikten og ikke bør endres.

Sirkulær økonomi: Oppfølging av ekspertgruppens forslag på skatte- og avgiftsområdet

En ekspertgruppe foreslo i mai 2025 totalt 79 tiltak for å fremme sirkulære aktiviteter, blant annet flere nye avgifter og endringer i merverdiavgiften. Regjeringen går ikke videre med flere av disse tiltakene, men vil utrede avgift på plastemballasje, deponering og tekstiler.

Dokumentavgift: Ingen endring for rivning og rehabilitering av eksisterende bygninger

Dagens regler gjør det avgiftsmessig gunstigere å rive og bygge nytt enn å rehabilitere, fordi dokumentavgiften ved nyoppførte bygg kun beregnes av tomteverdien, mens avgiften ved rehabilitering beregnes av full salgsverdi. Departementet har vurdert både å avvikle og utvide denne særregelen, men foreslår ingen endringer siden begge alternativer vil skape nye vridninger og vanskelige grensedragninger.

Bostedsreglene i folkeregisterloven: Ingen endring

Stortinget ba 1. juni 2026 regjeringen fremme forslag til modernisering av bostedsbestemmelsene i folkeregisterloven, blant annet reglene for ektefeller, foreldre og pendlere. Departementet mener mer fleksible regler kan svekke viktige rettsvirkninger knyttet til bosted, og fremmer derfor ingen endringer.

Tiltak for bedre registerkvalitet

Stortinget ba 27. mai 2025 regjeringen utrede tiltak for å forbedre registerkvaliteten. Dette gjelder blant annet økt kontroll av endrede opplysninger og mulighet for registerenheter til å avvise opplysninger ved mistanke om feil, som ledd i arbeidet mot økonomisk kriminalitet.

Finansdepartementet viser til flere igangsatte tiltak, blant annet oppstartsbevilling til et nytt aksjeeierregister og modernisert aksjonærbeskatningssystem (SAMOA) og kontrolltiltak i Brønnøysundregistrene.

Lurer du på noe rundt skatt og avgift? Ta kontakt med oss! Du finner oss her.