Formuesskatt på fritidsboliger

Formuesskatten har økt de siste årene. Dette skyldes flere forhold:

• skattesatsene er økt fra 0,85 % i 2021 til 1 % i 2023 – men 1,1 % på formue over 20 millioner kroner,
• modellene for fastsettelse av skattegrunnlaget for blant annet næringseiendom og boliger er skjerpet og
• verdsettelsesrabattene er redusert for flere typer formuesskatteobjekter. For primærbolig ble verdsettelsesrabatten for 2023 for eksempel redusert til 30 % for omsetningsverdi over 10 millioner kroner.

Etter dagens regler skal det gis 70 % verdsettelsesrabatt for fritidseiendom. Formuesskattegrunnlaget for fritidseiendom blir derfor 30 % av antatt omsetningsverdi. Det følger av ligningspraksis at tidligere eiers formuesverdi skal benyttes som kjøpers formuesskattegrunnlag, selv om denne er lavere enn 30 % av salgssummen. Denne praksisen har ført til at eldre fritidseiendommer ofte har en lav verdi ved beregning av formuesskatt.

Provenynøytrale endringer

I Finansdepartementet høringsnotat av 7. oktober 2021 om verdsettelse av fritidseiendom angis det at verdsettelsespraksisen for fritidseiendom kan virke tilfeldig, og at det derfor er behov for nye regler om verdsettelse. Det fremholdes at endringene i verdsettelsesreglene skal virke provenynøytralt.

Det foreslås at det ved verdsettelse av fritidseiendom skal tas hensyn til ulike forhold som areal og alder. Videre skal det hensyntas forhold som blant annet turterreng og langrennsløyper, avstand til sjø og lengde på strandlinje. Omsetningsverdien skal beregnes på grunnlag av informasjonen om den enkelte fritidsbolig. Det opplyses at dette skal skje ved bruk av en «maskinlæringsmodell» som utvikles for «å fange opp komplekse sammenhenger mellom egenskapene og omsetningsverdien til en fritidsbolig». Det foreslås at verdsettelsesrabatten økes til 75 %.

I høringsnotatet angis at den nye verdsettelsesmodellen skal anvendes fra 2024, men skatteetaten har senere angitt at modellen første gang skal anvendes for 2026.

I høringsnotatet heter det at i «Norge eier svært mange egen hytte, eller har tilgang til hytte gjennom familie. Mange fritidseiendommer går i arv. Det har en stor egenverdi at hyttemarkedet er en mulighet for mange, og ikke forbeholdt de med høye inntekter. Det er derfor viktig at beskatningen holdes moderat».

Økte formuesverdier

Selv om formuesverdien skal beregnes til 25 % av omsetningsverdien, er det åpenbart at formuesverdien for eldre fritidseiendommer kan øke mye. Formuesskatten er i likhet med eiendomsskatten uavhengig av inntekt. Mange arvinger til eldre familiehytter langs sørlandskysten vil nok ikke oppleve økningen av formuesskatt som moderat.

Som en sikkerhetsventil kan skattyter kreve formuesskattegrunnlaget redusert dersom denne overstiger 25 % av «eiendommens dokumenterte omsetningsverdi». Ettersom mange fritidsboliger er unike og at slike eiendommer sjeldent omsettes, vil det kunne være utfordrende å dokumentere omsetningsverdien. Verdiestimatet som er utarbeidet ved bruk av maskinlæringsmodellen, vil det da være vanskelig å få tilsidesatt.

I lys av skjerpelsene av formuesskatt de senere årene, blant annet for primærboliger med omsetningsverdi utover 10 millioner kroner – der verdsettelsesrabatten ble redusert fra 75 % til 30 % - er det dessuten god grunn til å være bekymret for at verdsettelsesrabatten for kostbare fritidsboliger vil begrenses.

For noen år siden ble modellen for fastsettelse av formuesverdien for boliger ble endret slik at formuesverdiene ble basert på relevante observerbare priser og fastsatt av Statistisk Sentralbyrå. Kommunen ble da gitt anledning til å utskrive den kommunale eiendomsskatten på samme grunnlag. Departementet vil vurdere nærmere om kommunene også bør gis anledning til å utskrive eiendomsskatt på fritidseiendommer på 100% av den beregnede formuesverdien.