Arv, dødsbo og generasjonsskifte

Generasjonsskifter skiller seg fra vanlige arveoppgjør ved at generasjonsskiftet blir planlagt og gjennomført mens arvelater lever. På den måten kan skiftet skreddersys i større grad enn ved et arveoppgjør, som først gjennomføres ved arvelaters bortgang.

1. Få oversikt over avdødes formue og gjeld før du tar stilling til skifteformen. Du kan be om en formuesfullmakt fra tingretten for å bli legitimert til å innhente dette. Du kan også be tingretten om å utstede et preklusivt proklama som gir eventuelle kreditorer en frist til å melde sitt krav. Dersom kreditorene ikke melder sine krav innen fristen, bortfaller som hovedregel kravet.

2. Få oversikt over avdødes arvinger i henhold til lov og/eller testament.

3. Gi tingretten beskjed om du ønsker et privat eller offentlig skifte av dødsboet. Uskifte kan være aktuelt for gjenlevende ektefelle eller samboere med felles barn.

4. Få oversikt over fristene som løper, for eksempel fristen for å overta til privat skifte og fristen for å gjøre gjeldende og/eller bestride et krav etter testament.

Samboere uten felles barn har ikke arve- eller uskifterett etter loven. Dersom de ønsker å tilgodese hverandre med arv, må de opprette testament.

Samboere med felles barn har arve- og uskifterett etter loven, men denne retten er mer begrenset enn for ektefeller. Samboere bør opprette et testament dersom de ønsker en annen ordning enn det som følger av loven.

Ved et privat skifte får arvingene en skifteattest og gjennomfører bobehandlingen selv eller ved en fullmektig/advokat. Arvingene er ansvarlige for å dekke avdødes forpliktelser, herunder gjeld. Dersom gjelden overstiger verdiene i boet, kan arvingene i prinsippet «arve gjeld».

Ved et offentlig skifte oppnevner tingretten en bostyrer som gjennomfører bobehandlingen. Arvingene kan ikke «arve gjeld» med mindre de overtok boet til privat skifte før det ble åpnet offentlig skifte.

Ved både offentlige og private skifter må avdødes gjeld innfris før eventuell nettoformue fordeles mellom arvingene.

Når en ektefelle dør, skal gjenlevende ektefelle enten overta i uskifte eller gjennomføre et sammensatt skifte. Ved et sammensatt skifte skjer det et arveoppgjør i to ledd:

1. Et ektefelleskifte mellom gjenlevende ektefelle og avdøde ektefelle.

2. Et dødsboskifte der avdødes formue fordeles mellom arvingene. Husk at gjenlevende ektefelle normalt også er arving.

Les vår oversikt for arvinger og gjenlevende ektefelle om hva et sammensatt skifte er her

Dødsboet er et eget skattesubjekt, slik at avdødes skatt må betales på normal måte.

Det er p.t. ingen arveavgift for de som arver. Dersom arvingene er bosatt i utlandet, kan det imidlertid gjelde egne regler for arveavgift i landet der de bor.

Det er i utgangspunktet kun testamenter som oppfyller formkravene som skal legges til grunn ved arveoppgjøret. Man bør derfor først vurdere om testamentet oppfyller disse, se arveloven § 42 og § 44.

Dersom det foreligger flere testamenter, bør man begynne med det nyeste testamentet og vurdere om tidligere testamenter er helt eller delvis tilbakekalt. Hvis tidligere testamenter ikke er eksplisitt tilbakekalt, må man tolke testamentene for å finne testators vilje. Arveloven har supplerende tolkningsregler som gjelder hvis det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet, se arveloven § 58. For eksempel skal nyere disposisjoner gå foran eldre hvis ikke boet strekker til.

Det er full anledning til å gjennomføre arveoppgjøret uten bistand fra advokat.

Siden det er en rekke forhold man må ha kontroll på når man skal gjennomføre et arveoppgjør, anbefales det imidlertid å engasjere en advokat for å sikre at arveoppgjøret gjennomføres på riktig måte.

En advokat vil også kunne bidra til opprette klare og gode avtaler som forhindrer konflikt mellom arvingene i etterkant.

Ja. Det er kun et testament som kan bestemme fordelingen av arven. En fremtidsfullmakt opphører ved dødsfallet.

Det er opp til giver om et arveforskudd reduserer eller avkorter din arv, men det må bestemmes senest samtidig med forskuddet. Vi anbefaler at det opprettes et gavebrev eller annen skriftlig dokumentasjon i forbindelse med utdeling av arveforskudd, for å forhindre konflikt mellom arvingene i etterkant.