NO/EN
Åpenhetsloven: Slik kan virksomheten kartlegge status for menneskerettigheter
Hjem / Artikler / Åpenhetsloven: Slik kan virksomheten kartlegge status for menneskerettigheter

Åpenhetsloven: Slik kan virksomheten kartlegge status for menneskerettigheter

Åpenhetsloven stiller store krav til norske selskaper. Jobben må starte nå. Hvordan kan din virksomhet gå frem for å oppfylle lovens krav til kartlegging av status for menneskerettigheter?
Publisert: 19.09.2022

I juni neste år skal alle virksomheter som åpenhetsloven gjelder for rapportere om hvordan det står til med «de grunnleggende menneskerettighetene og (…) anstendige arbeidsforhold», i virksomhetens leverandørkjede. Åpenhetsloven gjelder for i underkant av 9000 selskaper i Norge.

I god tid før rapporteringsfristen må en altså skaffe seg innsikt i hvordan det står til med menneskerettighetene hos sine underleverandører, det være seg fra innkjøpte kantinetjenester til produsenten av papir brukt i kopimaskinen. I noen tilfeller er det nødvendig å gå videre bakover i leverandørkjeden.

Kartlegging i leverandørkjeden må starte nå hvis man skal ha noe å rapportere om i juni.

Hva menes med «grunnleggende menneskerettigheter»?

De fleste har en oppfatning av hva «anstendige arbeidsforhold er», men hva betyr det å rapportere om de grunnleggende menneskerettighetene?

Loven viser til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 og International Labour Organization sine kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet. Mange av rettighetene som disse konvensjonene gjelder er også grunnlovsfestet i Norge.

Ytringsfrihet, foreningsfrihet (bl. a retten til fagforeninger), religionsfrihet, retten til respekt for privatlivet og fravær av diskriminering er eksempler på grunnleggende menneskerettigheter.

Gjør en velvurdert avgrensning

I praksis er det nødvendig å avgrense kartleggingen av status for «grunnleggende menneskerettigheter» i leverandørkjeden. Vi anbefaler å identifisere en eller to menneskerettigheter som kan tenkes å være under press i den aktuelle leverandørkjeden. Deretter settes det søkelys på disse i kontakt med leverandørene. Virksomhetene må jevnlig gjøre nye vurderinger av hvilke menneskerettigheter som er mest relevant å vurdere for den enkelte leverandør.

I noen land står foreningsfriheten svakt, andre steder er ansattes ytringsfrihet innskrenket og de ansatte forhindres fra å si fra om elendige arbeidsvilkår.

Kartlegging av leverandørkjeden skal følges opp med aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderinger innebærer at en virksomhet må vurdere hvordan den forholder seg til leverandører der menneskerettslige utfordringer avdekkes. Valg av fokus i kartleggingsarbeidet bestemmer hvilke menneskerettslige problemstillinger man kan få på bordet. Derfor anbefaler vi at det tidlig gjøres grundige avveininger med hensyn til hvilke mulige menneskerettighetsutfordringer som er mest relevante hos leverandørene, på hvilket område virksomhetens fokus kan tenkes å utgjøre en forskjell. Mulig omdømmerisiko for virksomheten bør være med i avveiningene som gjøres.

En norsk virksomhet kan ikke sikre menneskerettighetene i hele sin leverandørkjede

Det sier seg selv at en virksomhet i Norge ikke kan sikre etterlevelse av alle sentrale menneskerettigheter i hele sin leverandørkjede. Bedriften har heller ingen plikt til det. Loven krever ikke at avtaler med leverandører avsluttes hvis menneskerettighetsbrudd oppdages. Sanksjonene i loven er knyttet til mangel på kartlegging, rapportering og åpenhet mht. informasjon bl. a om hva som er avdekket ved kartleggingen.

Ideen er at forbrukere selv til syvende og sist skal velge bort produkter og tjenester fra virksomheter som indirekte i sin leverandørkjede bidrar til menneskerettighetsbrudd.

God etterfølgelse av åpenhetsloven kan gi gevinst

Omdømmerisiko kan lede til at en bedrift selv velger å utelukke leverandører basert på forhold som avdekkes ved kartlegging i henhold til åpenhetsloven. Da bidrar åpenhetsloven til å sikre aksjonærverdier.

Arbeidet med oppfølging av åpenhetsloven kan dermed være relevant ved aksjesalg og i andre sammenhenger der det settes en verdi på virksomheten.

Menneskerettighetsbrudd skjer også i Norge

Åpenhetsloven krever kartlegging av leverandørkjeder også i Norge. Norske leverandører som innretter virksomheten sin slik at menneskerettighetene settes under press, vil riktignok oftest komme i konflikt med annen norsk lovgivingen. Men åpenhetsloven gjør at din virksomhet får plikt til å rapportere om det, hvis det skjer i din virksomhets leverandørkjede.

Trenger din virksomhet bistand med åpenhetsloven? Kontakt vår partner Cathrine Hambro eller vår partner Anette Mellbye.

Les flere av våre artikler om åpenhetsloven:

Ny åpenhetslov påbyr selskaper å informere om arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold

Er selskapet ditt klar for åpenhetsloven?

Relaterte artikler

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Trenger du juridisk hjelp? Ring oss eller send en e-post for en helt uforpliktende prat.