Ny åpenhetslov påbyr selskaper å informere om arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold
Rettsliggjøring av virksomheters ansvar er en økende tendens både i Europa og resten av verden. Tidligere har dette i større grad vært et tema for den enkelte stat.
I Norge har forslaget om en ny åpenhetslov, som skal sikre virksomhetenes bidrag til grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, nettopp blitt vedtatt. Det er fortsatt ukjent når loven trer i kraft, men det er stor politisk enighet om den. Loven bygger på at virksomheten selv må ha kunnskap om sin påvirkning på ovennevnte forhold, og at allmennheten skal ha tilgang til informasjon om virksomhetenes etterlevelse.
Utløst av fabrikktragedie i Bangladesh
En utløsende årsak til at kravet om en ny åpenhetslov kom på bordet, var raset av fire tekstilfabrikker utenfor Dhaka i 2013. I etterkant av tragedien var det få virksomheter som ville vedkjenne seg å ha benyttet varene produsert i fabrikkene.
I dagens globale samfunn har et produkt ofte vært gjennom en lang leverandørkjede eller flere leverandørledd før det når frem til sluttkunden. Da er et viktig steg i å sikre grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold at produktet kan spores helt fra råvarene det består av og frem til sluttkunden. Dermed vil også sluttkundene settes i stand til å foreta mer informerte valg.
Hvilke virksomheter omfattes av loven?
I hovedsak er det «større virksomheter» som omfattes. For det første omfatter dette virksomheter som oppfyller vilkårene i regnskapsloven § 1-5. For det andre omfatter begrepet virksomheter som oppfyller to av lovens tre alternativer:
- Salgsinntekt på 70 millioner kroner
- Balansesum på 35 millioner kroner
- Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.
Virksomheter som anses som store foretak etter regnskapsloven § 1-5 (allmennaksjeselskaper og børsnoterte selskaper) omfattes også av vilkåret «større virksomheter» i åpenhetsloven.
Hva må virksomheter gjøre for å tilpasse seg?
Det overordnede formålet er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold innenfor de rammer virksomhetene selv kontrollerer. Spørsmålet er likevel, hva vil loven innebære av endringer i praksis?
- Aktsomhetsvurdering: For det første må virksomheten foreta en såkalt «aktsomhetsvurdering», hvor målet er å kartlegge eksisterende og potensielle negative konsekvenser. Aktsomhetsvurderingene gjelder virksomheten selv, leverandørkjedene og forretningspartnere. Basert på funnene i denne vurderingen kan det inntre en handlingsplikt dersom slike negative konsekvenser blir identifisert. Hvilke handlinger som kreves vil i utgangspunktet bero på virksomhetens skjønn, men det forventes at det vil komme nærmere retningslinjer på dette punkt.
- Offentlig publisering av funn: I tillegg oppstiller loven et krav om at de vesentligste funnene i aktsomhetsvurderingen skal publiseres offentlig. Her vil blant annet hensynet til personvern kunne begrense hvilken informasjon som kan kreves offentliggjort.
- Informasjon og svarplikt: Virksomheten vil i tillegg ha en plikt til å svare på spørsmål og informasjonskrav fra allmennheten. Plikten til å svare på konkrete spørsmål skal i prinsippet være mer vidtrekkende enn informasjonskravet i den offentlige rapporten. Loven oppstiller likevel ikke krav om å oppgi hver enkelte vares produksjonssted. I hvilken grad virksomheten er pliktig til å svare på konkrete spørsmål beror på flere forhold, herunder en forholdsmessighetsvurdering.
Planlegg for fremtiden
Alle virksomheter som vil omfattes av loven anbefales å planlegge hvilke tiltak som bør iverksettes allerede nå. Et viktig steg for å oppfylle kravene etter åpenhetsloven er å inkorporere nye rutiner og regler i virksomhetens retningslinjer. Vi vet av erfaring at det kan være en krevende prosess.
Trenger du hjelp til å finne ut av hva du bør gjøre?
Bull har lang erfaring med utføre ulike type aktsomhetsvurderinger. Vi har en praktisk tilnærming til hvordan denne type vurderinger gjennomføres og fokus på at konkrete tiltak og handlinger som foreslås skal fungere i virksomhetens daglige liv.
Dersom du ønsker hjelp til arbeidet eller ønsker en uforpliktende prat må du gjerne ta kontakt med leder av Bulls arbeidslivsgruppe Anette Mellbye eller advokatfullmektig Sara Lamøy Engberg.
Relaterte artikler
Nye minimumskrav til innholdet i arbeidsavtaler
Fra 1. juli i år innføres det flere nye krav til innholdet i skriftlige arbeidsavtaler. Endringene innebærer at ansat...
Les merGledelige nyheter fra The Legal 500 for 2024
I årets utgave av The Legal 500 anbefales 28 av Bulls advokater, som er ny bestenotering for Bull. Bulls fagområder b...
Les merUtvidede arbeidsgiverplikter ved nedbemanning i konsern
Norsk næringsliv har den siste tiden stått overfor økonomisk usikre tider, og flere norske bedrifter vurderer nå å re...
Les mer
Hvordan kan vi hjelpe deg?
Trenger du juridisk hjelp? Ring oss eller send en e-post for en helt uforpliktende prat.