Revidert nasjonalbudsjett 2023

Av det regjeringen forslår nevnes ellers:

-Redusert skatt for pensjonister med lave pensjoner

Etter dagens regler avkortes pensjonsskattefradraget når pensjonsinntekten overstiger kr. 219 950 (innslagspunkt trinn 1). Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet i trinn 1 fra kr. 219 950 til kr. 246 800. Det betyr at skattefradraget avkortes mot en mindre andel av pensjonsinntekten og blir dermed høyere. Innslagspunktet i trinn 2 på kr. 331 750 og satsene forblir uendret. Regjeringen foreslår også å øke innslagspunktet for skatt på pensjon fra kr. 240 800 til kr. 250 350.

-Økt diettsats for pendlere og langtransportsjåfører

Diettsatsen for pendlere som overnatter på brakke, pensjonat og hybel uten kokemulighet, foreslås økt fra kr. 177 til kr. 250 per døgn. Diettsatsen for langtransportsjåfører ved fravær fra hjemmet i 24 timer, foreslås økt fra kr. 300 til kr. 350 kr per døgn.

-Avvikling av 350-kroners grensen ved netthandel

350-kroners grensen for netthandel avvikles med endelig virkning fra 1. januar 2024. Det betyr at det fra neste år skal beregnes merverdiavgift med 25 % på varer kjøpt på netthandel i utlandet.

-Fritak for elavgift ved deling av egen energiproduksjon

Det er tidligere vedtatt et fritak for elavgift for borettslag og næringsbygg ved deling av egenprodusert strøm fra fornybare energikilder. Fritaket foreslås nå iverksatt fra 1. oktober 2023. Fritaket gjelder anlegg med en effekt opptil 1 000 kW.

-Forlengelse av det midlertidige unntaket fra prioritetsreglene for skatte- og avgiftskrav ved rekonstruksjon

Det er etter dagens regler unntak fra å prioritere skatte- og avgiftskrav ved rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av covid-19. Reglene gjelder til 1. juli 2023 og er forslått videreført til 1. juli 2025.

-Merverdiavgift for elektroniske aviser – høringsforslag vedr tillatt økt bruk av levende bilder og lyd

Elektroniske aviser er fritatt fra merverdiavgift, mens fritaket for elektroniske nyheter er avviklet. Etter gjeldende avgrensning må publikasjonen i hovedsak inneholde tekst eller stillbilder for å omfattes av fritaket for aviser, noe som kan ha konsekvenser for enkelte aviser som bruker eller ønsker å utvide bruken av levende bilder og lyd. Regjeringen har derfor sendt et høringsforslag som tillater en større andel av levende bilder og lys for å omfattes av fritaket for aviser.