Regler for produktplassering og sponsing på TV mykes opp

Oppmykning av reglene om produktplassering

Tidligere har produktplassering i TV-produksjoner som hovedregel vært forbudt, med unntak for filmer, dramaserier, sportsprogrammer og lette underholdningsprogrammer. Nå blir regelen snudd på hodet: Produktplassering blir som hovedregel tillatt, men med noen viktige unntak. Det vil fortsatt være forbudt å benytte produktplassering i nyhets- og aktualitetsprogrammer, forbrukerprogrammer, religiøse programmer og programmer for barn.

Produktplassering er en markedsføringsmetode der et produkt, en tjeneste eller et varemerke integreres i et TV-program mot betaling eller annen godtgjørelse. Dette kan skje på to måter: enten direkte, ved å vise produktet, eller indirekte, ved å referere til det i programmet. Levering av gratis varer eller tjenester med ubetydelig verdi regnes ikke som produktplassering.

Kravet om tydelig merking opprettholdes. Programmer som inneholder produktplassering, må merkes både i starten, ved slutten og under eventuelle reklameavbrudd. Merkingen skal være lett synlig, ved bruk av en tydelig «P» og teksten «inneholder produktplassering» øverst i høyre hjørne av skjermen.

Hvordan produktplassering gjennomføres blir som tidligere. Produktet eller tjenesten som markedsføres, skal ikke ha en for dominerende rolle i programmet. Hele studioet kan ikke fylles med produktet. Kameraet kan heller ikke zoomes inn på produktet i lange sekvenser. Det er ikke tillatt å oppfordre seerne til å kjøpe produktet, gjennom direkte anbefalinger fra programlederne.

Oppmykning av reglene for sponsing – hva er nytt?

Sponsing er økonomisk støtte til produksjon eller sending av TV-programmer. Både kommersielle kringkastere og tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester har anledning til å motta sponsormidler. NRK kan også få sponsorbidrag, men kun til produksjon og sending av enkelte TV-programmer, som idrettsarrangementer. Endringene av sponsorreglene skal gi større mulighet for sponsorene til å eksponere sine produkter og tjenester, samtidig som kringkastere og strømmetjenester kan øke sine inntekter.

Verdien av sponsing ligger i å bli identifisert som sponsor i forbindelse med det aktuelle programmet. Reglene for hvordan sponsorer skal identifiseres blir som før: Sponsorens navn, varemerke, logo, produkt eller tjeneste kan vises, enten alene eller i kombinasjon. Dette kan skje ved tekst, bilde eller begge deler. Dersom en sponsor er mer kjent for sine produkter enn sitt selskapsnavn, kan identifiseringen skje ved bruk av varemerket, som for eksempel «Stratos».

Tidligere var identifisering av sponsorer begrenset til maksimalt 10 sekunder per sponsor per time programmet varer. Denne tidsrammen økes nå til 15 sekunder per time. I tillegg utvides definisjonen av programvarighet til å inkludere også pauser og avbrudd, noe som gir sponsorene mer eksponeringstid. Ved program med flere enn fire sponsorer kan samlet identifiseringstid nå være opptil 60 sekunder, en økning fra 40 sekunder før. Endringen er ment å gi plass til flere sponsorer, og dermed sikre økte inntekter.

Selv med oppmykningen av reglene er det fortsatt omfattende begrensninger for sponsing. Det er ikke tillatt å bruke sponsorens slagord eller reklameutsagn som en del av identifiseringen, selv om slagordet inngår i sponsorens navn eller varemerke. Videre kan kun aktører som hovedsakelig selger varer og tjenester som det kan reklameres for, være sponsorer. Aktører som selger tobakk, pengespill, alkohol og våpen er fortsatt utelukket som sponsor. Barne- og ungdomsprogram kan ikke sponses.

Kringkastere og strømmetjenester beholder full redaksjonell frihet over innholdet i programmene som sponses. Sponsorer har ikke lov til å påvirke programinnholdet, og det er fortsatt forbudt å oppmuntre seerne til å kjøpe produkter eller tjenester knyttet til sponsoratet.

Med endringene får sponsorer større muligheter til å eksponere seg, samtidig som kringkastere og strømmetjenester kan få økte inntekter til bedre og mer programproduksjon.

Større frihet til å plassere reklame

Fra 1. mai får kringkastere også større fleksibilitet til å plassere reklame på TV og radio. Reklame kan sendes når som helst på døgnet. Den totale reklameandelen er begrenset til maksimalt 20 prosent av sendetiden mellom kl. 06.00 og 18.00, og 20 prosent mellom kl. 18.00 og 24.00. Tidligere var reklameandelen begrenset til 20 prosent per klokketime.

Strengere krav til universell utforming

Det innføres samtidig strengere krav til universell utforming av programmer på TV og strømmetjenester. Dette inkluderer tiltak som teksting, tegnspråktolking, synstolking, lydtekst og andre teknikker. For eksempel må kommersielle fjernsynskanaler som TV2, med en markedsandel på over 5 prosent, tekste både direktesendte og forhåndsproduserte programmer. Det innføres også krav om ukentlige programmer med tegnspråk og synstolking. Målet med de nye reglene er å sikre bedre tilgjengelighet for personer med syns- eller hørselsnedsettelser.

Andre endringer og håndheving

Strømmetjenester som opererer i Norge og andre europeiske land får også nye krav til innhold. Fra 1. mai 2025 må minst 30 prosent av deres innhold være europeisk produsert. Dette innholdet skal også synliggjøres av tilbyderne, samt rapporteres til Medietilsynet.

I tillegg må norske videodelingsplattformer iverksette tiltak for å beskytte mindreårige mot skadelig innhold, samt sikre at ulovlig innhold fjernes fra plattformene.

Medietilsynet vil føre tilsyn med at de nye reglene overholdes.
Har du spørsmål om lovendringene eller reglene for sponsing, produktplassering og reklame?

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon, du finner oss her.