Hva er siste nytt innen miljørett i Norge og EU?
Hjem / Artikler / Bærekraft og sirkulærøkonomi / Hva er siste nytt innen miljørett i Norge og EU?

Hva er siste nytt innen miljørett i Norge og EU?

Miljøretten skal beskytte miljø og klima og sørge for at privat og offentlig sektor vektlegger miljøet i sine beslutninger. Men hvordan står det egentlig til med miljøretten? Hva er siste nytt? Og går vi i riktig retning? Cathrine Hambro, leder av miljørett og bærekraftssatsningen i Bull, deler siste nytt om miljøretten.
Publisert: 18.03.24

– Miljøretten favner miljø- og klimahensyn på tvers av mange sektorer og er et felt i rask utvikling. Jakten på det nye i regelverket, dommer og utvikling i EU, tilsier at miljøhensyn vekter litt tyngre nå enn før, til tross for enkelte tilbakeslag, sier Cathrine.

Her en oversikt over siste nytt innen miljøretten:

Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) – kompromissløsning i mål

EU står i spissen for å forme en grønnere fremtid gjennom sitt Green Deal-initiativ. Men veien er ikke uten hindringer. Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) ble nylig nedstemt da Parlamentet hadde annengangs behandling av lovforslaget. Etter intenst arbeid fra EUs parlamentarikere, ble det kunngjort et utvannet kompromiss fredag 15. mars 2024. CSDDD må tas inn i EØS-området. Nedstemmingen - og en løsning i siste liten - er resultat av blant annet press fra Europas mange næringslivsorganisasjoner. Det forestående valget på EU Parlamentet med tilhørende posisjonering, hatt trolig også hatt betydning.

Direktivet, som minner om åpenhetsloven, krever at miljøhensyn og menneskerettigheter må forankres i selskapets ledelse og inngå i selskapenes aktsomhetsvurderinger av sine verdikjeder.

Opprinnelig gjaldt forslaget selskaper med en nettoomsetning på verdensbasis på over 500 millioner euro og minst 500 ansatte, eller over 40 millioner euro og minst 250 ansatte i sektorene tekstil, lær, skog, jordbruk, fremstilling og engroshandel av mat, dyr, trær og mineralutvinning. Nå trekkes grensene slik at kun selskaper med mer enn 1 000 ansatte og omsetning over 450 millioner euro er omfattet. Det blir ingen sektorspesifikke særregler. I praksis betyr dette at ca. 5 400 selskaper i EU, eller at kun 0,05 % av selskapene, omfattes av de nye pliktene.

Når kompromissløsningen formelt vedtas i april, vil det likevel være mange selskaper som får omfattende plikter. I tillegg til at krav til at miljøhensyn og menneskerettigheter inngår i verdikjedevurderinger, skal selskapene akseptere å motta og behandle klager og de kan bli få store bøter dersom verdikjedevurderingene ikke gjøres eller ikke fører til handling når dette er nødvendig. I tillegg risikerer de erstatningsplikt. Konturene av et mulig ansvar for styret hvis pliktene ikke tas på alvor, er tydelige. Fordi selskapenes leverandørkjeder er sentrale i aktsomhetsvurderingene, vil svært mange selskaper indirekte bli berørt.

For store norske selskaper som allerede jobber i henhold til åpenhetsloven, er det nytt at miljøhensyn også må inngå i aktsomhetsvurderingene.

Nytt på hjemmebane

Klimaloven
Målene i den norske klimaloven § 3 er skjerpet. Klimaloven må forstås som en lovfesting av politiske mål. Kravet er nå en utslippsreduksjon på 55 % innen 2030. Tidligere het det at utslippsreduksjonen skulle være på «50 og opp mot 55 %». Samtidig viser Statistisk Sentralbyrås utslippsregnskap for 2022 at norske utslipp kun var redusert med 4,6 % siden 1990.

Nye kvotekrav for sjøtransporten
For å nå klimamålene har EU utvidet kvotereglene til å nå også omfatte sjøtransporten. Dette vil føre til økte kostnader innen transportsektoren, men kan være et nødvendig skritt for å redusere utslippene og bevege oss mot en mer bærekraftig fremtid.

Utslippstillatelser og BAT-kravet
I Norge har implementeringen av Industridirektivet (som ikke er nytt) og kravet til Best Available Techniques (BAT) ført til endringer i forurensningsloven – som nå har fått et nytt fjerdeledd i § 18. Vi har vært vant til at utslippstillatelser normalt kan ligge uendret i ti år. Nå kan endringer i tillatelsene gjennomføres hurtig for bedrifter som er underlagt Industridirektivets BAT-konklusjoner.

Miljøhensyn ved anskaffelser
Det er innført krav i anskaffelsesregelverket om at miljø- og klimahensyn skal vektes med minst 30 % i offentlige anskaffelser. Dette er en betydelig endring i hvordan virksomheter må tilnærme seg offentlige kontrakter. Men hvordan vil vektingen foregå i praksis? En mulighet er at laveste pris vektes 70 % og gunstig transportmetode eller transportlengde vektes 30 %. Miljøhensyn er imidlertid mer enn bare transport. Hva som er mest miljøvennlig av gunstig transport og banebrytende resirkuleringsmetoder, er neppe godt å si. Vi aner at Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) vil få saker å behandle om det nye 30 %-kravet.

Fremgang og motgang for den norske miljøbevegelsen
Miljøbevegelsen opplever både seiere (som PUD-saken om nye tillatelser til oljeutvinning) og tap (som Førdefjord-saken om dumping av gruveavfall i Førdefjorden) i tingretten. PUD-saken viser at Klimadommen fra Høyesterett i 2020 har skjerpet kravene til utredning av miljøhensyn, selv om miljøbevegelsen tapte høyesterettssaken. Begge tingrettssakene vil gå en ny runde i lagmannsretten.

Miljøretten skal være et dynamisk og viktig område, spesielt i lys av dagens klimautfordringer. Mens det er tilbakeslag underveis, er det også fremgang og innovasjon som driver oss mot en mer bærekraftig fremtid.

Har dere spørsmål knyttet til miljøretten eller bærekraft? Ta kontakt med Cathrine Hambro.

Relaterte artikler

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Trenger du juridisk hjelp? Ring oss eller send en e-post for en helt uforpliktende prat.