Forslagene som skal styrke sirkulærøkonomien med mindre råvareforbruk, mer ombruk og lengre levetid på produkter

Nytt skal bli dyrere. Reparasjon og gjenbruk skal bli billigere. Norsk produksjon kan forvente støtte til teknologiutvikling og omlegging. Det tas til orde for såkalte direkte reguleringer, altså forbuds- og påbudsregler, uten at det uttales hvilke produksjonsmiljøer som er aktuelle. For verdikjeder som ender med konsum i Norge, er avgifter det viktigste virkemidlet.

Bransjene bygg, anlegg og eiendom og akvakulturnæringen møter flest nye og prisdrivende krav, hvis forslagene fra ekspertgruppen får gjennomslag i lov- og forskrifter.

Gruppen påpeker behovet for tempo i implementering av EUs lovgivning som springer ut av EUs 2020 Circular Economy Action Plan. Dette er bl. a Circular Economy Act som skal etablere bedre konkurransevilkår for sirkulære produkter, Ecodesign for Sustainable Products Regulation som skal sikre levetid på produkter, Packaging and Packaging Waste Regulation (PPWR) med krav til ombruk av emballasje osv.

Et ikke-EU drevet virkemiddel er forslaget lengre reklamasjonsfrister i forbrukerkjøpsloven.

Dette er de viktigste forslagene:

• Akvakultur: Fokus på fiskeslam, en ressurs som knapt utnyttes i dag. Det innføres avgift på utslipp av fosfor og nitrogen (slam). Stimulering av teknologiutvikling for slamoppsamling.
• Gjødsel: Pålegg om å bruke andel av resirkulert fosfor i produksjon av gjødsel. Avgift på fosfor og nitrogeninnholdet i mineralgjødsel (og vi gjetter på at avgiften blir høyere for ikke-sirkulerte innsatsvarer).
• Landbruk: Avgift på utslipp av metan fra husdyr innføres. Avgift på gjødsel slår inn.

Punktene over viser hvordan ønskede verdikjeder kan etableres; fra fiskeslam til styrt innhold i gjødsel og aktiv styring av hvilken gjødsel som er billigst.

• Bygg, anlegg og eiendom: Innføring av naturavgift for å redusere trykket på natur og primære råvarer. Omlegging av dokumentavgiften slik at incentivene til å bygge nytt reduseres. Offentlige anskaffelser skal sette krav til og premiere sirkulære løsninger i alle bygg- og anleggsprosjekter. Særavgift på primære råstoffer som sand, grus, pukk mv. TEK 17 får krav til maksimalt fotavtrykk per m2 nybygg. Plan- og bygningslovgivningen revideres for å styrke klima- og miljø i arealplanlegging. Regelstyrt vektig av nasjonalt selvstyre mot nasjonale miljø- og klimahensyn (dvs. mindre selvstyre). Krav til design for miljøvennlig demontering av bygg skjerpes.
• Emballasje: Implementeringen av EUs emballasjeforordning (PPWR) så raskt som mulig. Differensiert avgift på plastemballasje for å stimulere til bruk av gjenvunnet plast. Redusert avgiftssats på drikkevareemballasje av materialgjenvunnet råvare.
• Mat: Konkrete plikter for næringer for å redusere matsvinn. Fritak for mva. på utdeling av matvarer endres, slik at det først og fremst er varer med kort gjenværende holdbarhet som får fritak.
• Elektronikk og hvitevarer: Bransjeordning for reparasjon. Utvidete reklamasjonsfrister slår inn.
• Batterier og kjøretøy: Vektkomponenten i engangsavgiften økes for å stimulere til kjøp av færre og mindre biler. Bilverksteder pålegges plikt til å tilby brukte deler. Forslaget om generell forenkling av metoden for beregning av mva. på brukte varer kan få betydning.
• Tekstil: Tekstilavgift og toll skal redusere overforbruket og avfallsmengdene. Innføring av produsentansvar for madrasser.
• Avfall: Forsterking av eksisterende virkemidler, herunder produsentansvaret. Innføring av differensierte kommunale avfallsgebyrer for å stimulere til økt utsortering.

Har du spørsmål knyttet til hvordan forslaget kan påvirke din virksomhet? Ta kontakt med oss, du finner oss her.