Media, underholdning og kultur
Hjem / Kompetanse / Media, underholdning og kultur

Media, underholdning og kultur

Vi har bistått bransjen i snart 100 år og har et av de mest anerkjente og sterke fagmiljøene innen media, underholdning og kultur.

Juridisk ekspertise i underholdningsbransjen

Bull skiller seg fra andre firmaer ved at bredden i oppdragene er svært omfattende. Vi har lang erfaring og kompetanse innen film og TV, forlag, mediehus, spill, musikk, kunst, kultur, museer, opplevelsessentre, opera og teater. Bull er involvert i mange av de store film- og TV-prosjektene i Norge, fra planlegging til lansering. I tillegg bistår vi store og små internasjonale produksjoner når de kommer til Norge for å gjøre opptak.

Vi har solid erfaring med bransjeavtaler og kontrakter som gjelder på de forskjellige områdene. Vi bistår norske, nordiske og internasjonale aktører med lokale og internasjonale prosjekter og jobber også tett med advokater i våre internasjonale nettverk, som sikrer lokal kompetanse for landene oppdraget gjelder.

Våre tjenester inkluderer blant annet:

Gode rangeringer og fornøyde kunder

Bull sitt team innen media, underholdning og kultur er rangert i Chambers and Partners (Band 3), som blant annet nevner at "Bull houses a well-known TMT department with particular expertise in the media and IT landscape. TV and film studios regularly seek the firm's assistance with all media-related issues."

I tillegg er teamet rangert i The Legal 500 (Tier 3). Les mer om hva våre kunder sier om oss her.

Nyttig innsikt

  • Menneskene foran og bak kamera er kjernen i enhver produksjon. For eksempel har utøvende kunstnere (som skuespillere) og produsenter har særskilte eneretter etter åndsverkloven. Derfor må alle bidrag til produksjonen alltid klareres – både i drama og dokumentar. I praksis skjer klarering ofte gjennom avtaler med manusforfattere, regissører, skuespillere, filmarbeidere, statister, og øvrige medvirkende, og for et avtalt vederlag. Vi kjenner godt til tariff- og rammeavtaler i bransjen. Avtalene må være solide, og bør kvalitetssikres av advokater med lang bransjeerfaring. Les mer om retten til eget bilde her.

  • Alle som avbildes og vises på skjerm har rett til eget bilde etter åndsverkloven § 104. Derfor må bruk av avbildende personer som hovedregel alltid klareres. I dokumentarer kan noe bruk også hjemles i sitatretten etter åndsverkloven § 29. Men vurderingene av sitatretten må være solide, og bør kvalitetssikres av advokater med lang bransjeerfaring. Les mer om retten til eget bilde.

  • Kunstig intelligens reiser særlig to varige problemstillinger: hva modellen trenes på (input) og hva som genereres (output). Bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i treningsdata er et omstridt tema internasjonalt, med ulike regler og unntak i ulike jurisdiksjoner. På output-siden kan KI-generert tekst, bilde, lyd og video komme for tett på eksisterende verk, karakterer eller uttrykk – og dermed skape risiko for rettighetskrenkelser. For produksjoner betyr dette at man bør ha kontroll på hvilke verktøy som brukes, hvilke kilder som ligger til grunn, og hvilke rettigheter som faktisk er klarert. Les mer om juss og KI i film- og TV-bransjen.

  • Et godt risikoreduserende grep er å etablere tydelige rutiner: vurder om KI-generert innhold skal merkes i tråd med relevante transparenskrav (særlig i EU), (ii) innhent nødvendige samtykker ved bruk av personers bilde/stemme – også ved “lookalikes” eller stemmer som etterligner, og (iii) sørg for logging og dokumentasjon av hvor og hvordan KI er brukt i produksjonen. Dette bør også kontraktsfestes mot leverandører og bidragsytere, slik at dere kan etterprøve prosessen hvis spørsmål oppstår i etterkant. Les mer om juss og KI i film- og TV-bransjen.

  • Vår advokat/partner Lisa Digernes er bidragsyter i kunstavisen og har skrevet tre artikler om kunst og opphavsrett som kan leses her:

  • I USA pågår det nå en rekke søksmål om mulig opphavsrettskrenkelse knyttet til KI, særlig om:

    • Bruk av andres tekster/bøker til å trene modeller uten tillatelse og
    • Om KI-generert innhold kan krenke eller ligne for mye på originalverk.

    I Norge finnes det foreløpig ingen tilsvarende rettsavgjørelser, men det diskuteres i Europa om man bør reise lignende saker – og søksmål kan også komme her, avhengig av blant annet verneting og prosessuelle vurderinger.

    Les mer i artikkelen her.

Artikler om temaet