Juss og AI: Utfordringer og muligheter i film- og TV-bransjen

Kunstig intelligens («KI» eller «AI») har gjort sitt inntog i film- og TV-bransjen, og med det følger en rekke juridiske utfordringer. Mens teknologien åpner for spennende muligheter, som automatisert innholdsproduksjon og effektivisering av arbeidsprosesser, reiser den også spørsmål om opphavsrett, personvern og etikk.

Bull arrangerte et seminar den 28.08. 2025 i samarbeid med Pullman Management og Oslo Pix Filmfestival, der vi dekket følgende temaer:

• Planer for det nye MishMash - Senter for KI og kreativitet
  Alexander Refsum Jensenius, professor ved institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo
• Hvilke beslutninger har Nordisk Film tatt i arbeidet med AI og bruken av dette?
  Sveinung Golimo, administrerende direktør og produsent i Nordisk Film
• Hvordan ser bokbransjen på AI-bruk og behovet for regulering, samt arbeidet opp mot politikerne?
  Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen og tidligere politiker
• Om utvikling av AI-retningslinjer for norsk film: Hvem bør lage disse, og hvordan bør en arbeidsgruppe settes sammen?
  Fredrik Graver, dosent ved Den norske filmskolen og undervisningsleder Universitetet i Innlandet
• Kort oversikt over jussen innenfor AI og opphavsrett
  Tom Eilertsen og Lisa Digernes, advokater i Bull.
• Om bruk av AI i filmproduksjon i studio Expanse
  Fredrik Fottland, grunnlegger av animasjons- og VFX-studioet Expanse
• Paneldiskusjon
  Moderator: Renée Hansen Mlodyszewski, produsent i Needle in the haystack.
  Deltakere: Fredrik Graver, Elise Christine Eide, CEO i Pullman AS, Trine Skei Grande, Alexander Refsum Jensenius, Fredrik Fottland og Sveinung Golimo.

Her er en kort oppsummering av noen av de juridiske temaene vi dekket i seminaret:

Opphavsrett og treningsdata

En av de største juridiske problemstillingene knyttet til AI er bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale i treningsdata. I EU reguleres dette gjennom Digitalmarkedsdirektivet (DSM-direktivet), som gir unntak for tekst- og datautvinning (TDM) både for forskning og kommersiell bruk. Det er imidlertid viktig å merke seg at opphavere kan reservere seg mot slik bruk, og hva som utgjør en gyldig reservasjon er fortsatt et tema for diskusjon.

I USA er situasjonen mer kompleks, hvor "fair use"-doktrinen ofte brukes som forsvar. Denne doktrinen, som ligner på sitatretten i Norge, er bredere og gir rom for bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale under visse omstendigheter. Likevel har det oppstått flere søksmål, blant annet Bartz v. Anthropic, hvor retten skulle avgjøre om nedlasting av bøker fra piratnettsteder til AI-trening krenker opphavsretten. Partene har inngått et forlik på 1,5 milliarder dollar, og verk som er omfattet av forliket er tilgjengelig her.

AI-generert innhold: Output og inngrep

En annen juridisk utfordring er det som genereres av AI, også kalt "output". I USA har Disney saksøkt Midjourney for å ha generert innhold som angivelig krenker Disneys rettigheter til verk som Star Wars og Marvel. Midjourney har på sin side hevdet at bruken faller under "fair use" og har anklaget Disney for å begrense ytringsfriheten.

I EU har musikkplattformen Suno blitt saksøkt av GEMA i Tyskland for å ha generert lydinnhold som ligner eksisterende sanger uten tillatelse. Getty Images har også tatt rettslige skritt mot Stability AI for uautorisert bruk av deres bilder i treningsdata, hvor AI-genererte bilder fortsatt inneholder Gettys vannmerke.

Transparens og merking

KI-loven (AI Act) i EU stiller krav til transparens og merking av AI-generert innhold. Ifølge artikkel 50 må leverandører av KI-systemer sørge for at syntetisk innhold, som lyd, bilde og tekst, er tydelig merket som kunstig generert. Dette er et viktig steg for å sikre rettighetshaveres interesser og gi publikum klarhet i hva som er ekte og hva som er AI-manipulert.

Retten til eget bilde og stemmer

AI har også skapt debatt rundt retten til eget bilde og stemme. I Norge reguleres retten til eget bilde av åndsverkloven, mens retten til egen stemme er basert på ulovfestet rett. Et eksempel er Scarlett Johansson, som nylig saksøkte en AI-tjeneste for urettmessig bruk av en stemme som ligner hennes egen.

Hva bransjen må tenke på

Film- og TV-bransjen må forberede seg på å navigere i dette komplekse juridiske landskapet. Nye retningslinjer, som de Netflix har lansert for bruk av AI, kan være til hjelp. Disse inkluderer blant annet trafikkmodeller som identifiserer risikoområder.

Avslutningsvis er det klart at AI bringer med seg både muligheter og utfordringer for film- og TV-bransjen. Å balansere innovasjon med juridiske og etiske hensyn vil være avgjørende for å sikre en bærekraftig utvikling.

Bransjen med produsentene i spissen bør passe på at de loggfører hvor det er brukt AI i produksjonene, og kreve at rettighetshavere og andre bidragsytere gjør det samme.

Har du spørsmål knyttet til juridiske problemstillinger i Film- og TV-bransjen? Kontakt oss gjerne, du finner oss her.