Varslede endringer i arbeidsmiljøloven etter regjeringsskiftet

Begrensninger i adgangen til midlertidige ansettelser

Arbeiderpartiet har varslet at de i løpet av de 100 første dagene med ny regjering vil fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser.

Dagens regel kom inn i arbeidsmiljøloven i 2015 og ga arbeidsgivere en generell adgang til å ansette midlertidig for en periode på opptil 12 måneder, uten særskilt grunnlag. Samtidig gjaldt enkelte begrensninger i hvor mange som kunne ansettes midlertidig samtidig, og karantene ved endt ansettelse.

Det er nå grunn til å forvente at denne muligheten for midlertidig ansettelse vil bli fjernet. Dette medfører at virksomheter som ønsker å benytte seg av midlertidig ansettelse må benytte øvrige grunnlag etter loven. Dette vil normalt være vikariater eller ansettelser tilknyttet tidsbegrensede prosjekter i virksomheten (annet arbeid av midlertidig karakter).

Styrking av retten av til heltidsansettelse

Nåværende bestemmelser i arbeidsmiljøloven gir fortrinnsrett for deltidsansatte til utvidet stilling i virksomheten. Videre har deltidsansatte krav på stilling tilsvarende faktisk arbeidstid dersom den ansatte jevnlig har jobbet utover avtalt arbeidstid.

Arbeiderpartiet har varslet at partiet vil styrke retten til heltidsansettelse og fortrinnsrett til økt stilling, ved at arbeidsgiver må bevise at det er behov for deltidsstilling. Dette i motsetning til dagens system som krever at det er den ansatte som må bevise sitt krav på utvidet stilling.

Innleie og bemanningsbyråer

Per i dag er innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyrå tillat i samme grad som det er tillatt å ansette midlertidig.

Arbeiderpartiet vil forby innleie som fortrenger faste ansettelser. Dette skal gjøres ved at innleie kun tillates ved rene vikariater mellom produksjonsbedrifter (ikke bemanningsbyråer), og etter avtale med tillitsvalgte i virksomheter bundet av tariffavtale.

Det er derfor grunn til å forvente at den nye regjeringen vil stramme inn eller fjerne adgangen til å leie inn arbeidskraft fra bemanningsbyråer.

Forslag fra Fougnerutvalget – endringer i arbeidstakerbegrepet

I juni 2021 leverte Fougnerutvalget sin rapport om den norske modellen og fremtidens arbeidsliv (NOU 2021:9). Fougnerutvalget har vurdert ulike tilknytningsformer i norsk arbeidsliv og behovet for endringer. Rapporten kan leses her.

Rapporten tar blant annet for seg lovens arbeidstakerbegrep og grensedragningen mot selvstendige oppdragstakere. Et av spørsmålene utvalget har sett på er om det er behov for endring av arbeidstakerbegrepet i loven for å forhindre omgåelser og feilklassifiseringer. Utvalget peker på at dagens regelverk bidrar til uklarhet og tvilstilfeller, da det for enkelte grupper fremstår uklart om man i realiteten er arbeidstaker eller selvstendig oppdragstaker.

Utvalget foreslår derfor en endring og presisering av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven § 1-8. Videre foreslås det at ved grensedragningen mellom arbeidsforhold oppdragsforhold, skal arbeidsforhold legges til grunn, med mindre det kan sannsynliggjøres at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold. Dette utgjør en økt bevisbyrde for virksomheter som benytter oppdragstakere, i forhold til dagens system.

Arbeiderpartiet har varslet at det vil tydeliggjøre arbeidsgiveransvaret slik at det ikke er mulig å organisere seg bort fra ansvaret via franchise, digitale plattformer eller andre måter. Det er videre varslet at man vil stramme inn på muligheten til å omgå arbeidsgiveransvaret ved å organisere ansatte som enkeltpersonforetak eller ved andre driftsformer.

Det er derfor grunn til å forvente at forslagene fra Fougnerutvalget kan bli iverksatt. Dette kan tilsi at det vil bli gjort endringer i arbeidsmiljøloven som begrenser adgangen til å benytte selvstendige oppdragstakere, og som tydeliggjør skillet mellom arbeidstaker og oppdragstaker.