Forbrukertilsynet skjerper nå oppfølging av åpenhetsloven
Hjem / Artikler / Bærekraft og sirkulærøkonomi / Forbrukertilsynet skjerper nå oppfølging av åpenhetsloven
Åpenhetsloven:

Forbrukertilsynet skjerper nå oppfølging av åpenhetsloven

Det har gått mer enn ett år siden åpenhetsloven trådte i kraft. Forbrukertilsynet har så langt behandlet to klager, mot Posten og IKEA. Tilsynet varsler at de nå vil skjerpe kontroll av norske selskaper.
Publisert: 29.09.23

Skrevet av Erlend Halvorsen

Forbrukertilsynet har så langt mottatt 17 klager. To av disse, som var rettet mot Posten og IKEA, er ferdigbehandlet. Én sak er fortsatt til behandling. Resten av klagene har tilsynet valgt å ikke gå videre med.

Klagene mot Posten og Ikea gjaldt om selskapene har svart «dekkende» på informasjonskravet fra klager.

Klagesaken mot Posten

Klager i saken mot Posten var Klassekampen. Klassekampen hevdet å ikke ha fått tilstrekkelig svar på informasjonskrav. Informasjonskravet gjaldt «navn og organisasjonsnummer på alle Postens leverandører innen segmentet transport med kjøretøy under 3,5 tonn (vare- og budbiler) inkludert underleverandører til Postens datterselskap i Norge og utlandet». Forbrukertilsynet måtte ta stilling til om det var nødvendig å gi informasjon om navn og organisasjonsnummer for å svare dekkende på spørsmål knyttet til åpenhetsloven. Nemlig om Postens håndtering av mulige negative konsekvenser av Postens virksomhet for grunnleggende menneskerettigheter.

Forbrukertilsynet fant at det ikke var nødvendig å oppgi navn og organisasjonsnummer. Tilsynet begrunner dette med at det «som oftest» vil være mulig å redegjøre for hvordan virksomheten håndterer negative konsekvenser «uten å utlevere opplysninger som navn og organisasjonsnummer på leverandører».

I Forbrukertilsynets egen uttalelse om avgjørelsen, påpeker de at det ikke foreligger noen generell plikt etter åpenhetsloven til å utlevere leverandørlister. Men at det kan oppstå situasjoner der det kan være nødvendig å navngi leverandører.

Klagesaken mot IKEA

Klagesaken mot IKEA dreide seg om informasjonskravet fremsatt av Fremtiden i våre hender 1. juli 2022, dvs. samme dag som åpenhetsloven trådte i kraft. Det ble stilt spesifikke spørsmål om hvordan IKEA håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter som følger, eller kan følge, av produksjonen, ved navngitte fabrikker i Bangladesh og Pakistan. Forbrukertilsynet måtte ta stilling til om IKEA ga «dekkende» informasjon, når selskapet svarte på forespørselen ved å henvise til egne generelle retningslinjer uten noe særlig spesifikk informasjon om forholdene ved fabrikkene.

Forbrukertilsynet mente at IKEA ikke måtte gjøre omfattende undersøkelser for å svare på informasjonskravet fra Fremtiden i våre hender. At informasjonskravet ble fremsatt samme dag som loven trådte i kraft, ledet også til at tilsynet så mildere på saken. Tilsynet pekte på utfordringene IKEA hadde med å få opplysninger fra fabrikkene.

Forbrukertilsynet ga klart uttrykk for en forventning om at IKEA må ha kommet lenger i sitt arbeid med oppfyllelse av pliktene etter loven når den har virket en stund.

Veien videre, bøter og sanksjoner

Avgjørelsene i klagene mot IKEA og Posten gir et tydelig signal at kravene som stilles for å etterleve loven vil bli skjerpet etter hvert, og at de er strengere nå enn da loven trådte i kraft. Tilsynet har også i pressemelding varslet at de fremover vil skjerpe kontrollen av norske virksomheter.

Manglende etterlevelse kan medføre forbuds- og påbudsvedtak og økonomiske sanksjoner. Bøtenivået er høyt og er satt til å være det høyeste av 4% av årlig omsetning, eller opp til 25.000.000 kr. Selv om disse bøtesatsene er maksimum kan det med andre ord fort bli dyrt å gjøre feil.

Relaterte artikler

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Trenger du juridisk hjelp? Ring oss eller send en e-post for en helt uforpliktende prat.