Norge ratifiserer Artemis-avtalen – hva betyr det for Norge og fremtiden til verdensrommet?

Hvem eier verdensrommet?

De drastisk reduserte kostnadene for oppskyting til Månen, fra tidligere 100 000 USD/kg til fremtidige 2 000 USD/kg med SpaceX, har gjort måneaktivitet mer tilgjengelig for flere nasjoner og private aktører. Den 15. mai 2025 ratifiserte Norge den såkalte Artemis-avtalen som det 55. landet i rekken, og med det har vi tatt et tydelig standpunkt i det internasjonale samarbeidet om utforskning og bærekraftig bruk av verdensrommet, både for nasjoners og private aktørers utnyttelse av rommet.

I takt med økende interesse for verdensrommet og teknologiske fremskritt som gjør ressursutvinning på Månen og andre himmellegemer stadig mer realistisk, har spørsmål om eierskap og regulering av verdensrommet blitt stadig mer presserende.

Bull har et av Norges fremste juridiske miljøer innen romrett / space. Her finner du mer informasjon om oss og vår kompetanse.

Internasjonale avtaler som Outer Space Treaty (OST) fra 1967 har lenge vært grunnlaget for romretten, og slår fast at ingen nasjon kan gjøre krav på suverenitet over himmellegemer. Likevel har nasjonal lovgivning, som USAs Commercial Space Launch Competitiveness Act fra 2015 og Luxembourgs lov om romressurser fra 2017, åpnet døren for private aktørers rettigheter til å utnytte romressurser. Dette har skapt bekymringer for mangel på felles rettsgrunnlag for internasjonal romfart, og et uregulert "romkappløp" og utfordringer knyttet til prinsippet om verdensrommet som et globalt fellesgode.

Norges ratifisering av Artemis-avtalen markerer en viktig milepæl i landets rompolitikk og posisjon som en voksende romnasjon. Dette er en avgjørende tid for å sikre at verdensrommet forblir en arena for samarbeid og felles nytte, snarere enn en arena for geopolitiske konflikter og konkurranse om ressurser. Formålet med Artemis Accords er å etablere en felles visjon gjennom et praktisk sett av prinsipper, retningslinjer og beste praksis for å styrke styringen av utforskning og bruk av verdensrommet, med hensikt å fremme det amerikanske Artemis-programmet.

Artemis-avtalen har vært kritisert for å utgjøre et betydelig forsøk på å skape en norm for gruvedrift i verdensrommet, i tråd med Artemis-programmet. Artemis-programmet har som mål blant annet å bygge den første permanente månebasen for å studere månens overflate og forberede fremtidige oppdrag til Mars. Artemis-avtalen tillater eksplisitt gruvedrift på Månen, Mars, kometer, asteroider og muligens andre himmellegemer, noe som representerer et brudd med det etablerte forbud mot suverenitet og utnyttelse av romressurser.

Hva sier loven: Outer Space Treaty og Artemis-avtalen

Den juridiske rammen for aktiviteter i verdensrommet har i stor grad vært basert på OST fra 1967, som Norge signerte tidlig. OST fastslår at ingen nasjon kan gjøre krav på suverenitet over himmellegemer, inkludert Månen og Mars. Traktaten legger også vekt på at verdensrommet skal brukes til fredelige formål og komme hele menneskeheten til gode.

Samtidig har utviklingen av romfartsteknologi og private aktørers inntog i romindustrien ført til behov for mer spesifikke retningslinjer. Her kommer Artemis-avtalen inn. Denne avtalen, initiert av NASA, bygger på OSTs prinsipper, men går lenger ved å etablere retningslinjer for ressursutvinning, samarbeid og operasjoner på Månen og andre himmellegemer.

OST fastslår i artikkel II: «Verdensrommet, inkludert månen og andre himmellegemer, er ikke underlagt nasjonal appropriasjon gjennom krav om suverenitet, ved bruk eller okkupasjon, eller på noen annen måte.» Artemis-avtalen åpner for at ressurser kan utnyttes av både nasjoner og private aktører, men understreker at dette må skje på en bærekraftig og transparent måte. Kritiske røster har imidlertid påpekt at slike initiativer kan utfordre OSTs prinsipp om at verdensrommet er hele menneskeheten sin og ikke kan approprieres.

Sammen med OTS’ mål om fredelig utnyttelse av verdensrommet, oppstilles 10 prinsipper (Artemis Accords) for aktivitet i verdensrommet (se mer info under).

Hva betyr Artemis-avtalen for Norge?

Norges ratifisering av Artemis-avtalen har flere implikasjoner. For det første signaliserer det at Norge ønsker å være en aktiv deltaker i det internasjonale samarbeidet om verdensrommet. Dette igjen gir Norge muligheten til å delta i banebrytende prosjekter, som utforskning av Månen og Mars, og utvikling av teknologi for ressursutvinning i verdensrommet.

For det andre styrker det Norges romindustri, som allerede er i vekst. Et eksempel på dette er den nylige åpningen av Andøya Spaceport, som legger til rette for fasilitering av oppskytning av raketter fra norsk jord. Dette markerer et viktig skritt for Norge som romnasjon og åpner døren for flere kommersielle og vitenskapelige oppdrag. Andøya Spaceport spiller en sentral rolle i å posisjonere Norge som en ledende aktør innen småsatellittoppskyting og romrelatert forskning.

For det tredje gir ratifiseringen Norge en stemme i det pågående arbeidet med å utvikle internasjonale normer og regler for verdensrommet. Med økende kommersialisering og tilstedeværelse av private aktører som SpaceX og Blue Origin, er det behov for å balansere innovasjon med bærekraft og rettferdighet. Norge kan bidra til å fremme prinsippene om bedre kontroll av kommersiell aktivitet, og om transparens, samarbeid og ansvarlighet i rommet. Med denne rollen følger også et ansvar. Norge må navigere de juridiske og etiske utfordringene som følger med ressursutvinning i verdensrommet og bidra til å sikre at verdensrommet forblir en arena for fred, samarbeid og bærekraftig utvikling – til fordel for hele menneskeheten.

For å hindre at Månen i fremtiden blir dominert av enkeltstående stormakter som USA og Kina, er det avgjørende å etablere en internasjonal og inkluderende tilnærming til måneutforskning og ressursutnyttelse. Dette kan oppnås gjennom samarbeid, juridiske rammer og strategisk deltakelse i romrelaterte prosjekter. Norge har nå en unik mulighet til å ta en aktiv rolle i denne utviklingen.

Norge har både økonomiske ressurser, teknologisk kompetanse og en voksende romindustri. Med ratifiseringen av Artemis-avtalen har landet også igjen forpliktet seg til prinsipper om bærekraftig og fredelig bruk av verdensrommet. Kanskje kan Norge bidra til å sikre at Månen forblir et globalt fellesgode, samtidig som landet styrker sin posisjon som en relevant aktør i den nye romøkonomien.

Juridiske og etiske dilemmaer: Hva betyr Artemis-avtalen for fremtidens ressursutvinning?

Til tross for de store mulighetene som Artemis-avtalen åpner for, står verdenssamfunnet overfor flere juridiske og etiske utfordringer. OSTs prinsipp om at verdensrommet ikke kan approprieres, har blitt utfordret av nasjonal lovgivning som den amerikanske Commercial Space Launch Competitiveness Act fra 2015 og Luxembourgs lov fra 2017, som gir private selskaper rett til å eie ressurser utvunnet fra himmellegemer. Slike lover har skapt bekymring om at nasjoner konkurrerer om å tilby de mest gunstige juridiske regimene for private aktører.

Videre har den manglende ratifiseringen av Moon Agreement fra 1979, som søker å etablere verdensrommet som "menneskehetens felles arv," etterlatt et juridisk tomrom. Store romfarende nasjoner som USA, Russland og Kina har ikke signert denne avtalen, noe som begrenser dens effektivitet. Mange eksperter argumenterer nå for en internasjonal regulering inspirert av FNs havrettskonvensjon (UNCLOS), hvor en global myndighet kunne overvåke ressursutvinning og sikre rettferdig fordelingspolitikk.

Mer enn 250 oppdrag til Månen har allerede blitt offentlig annonsert, og den kommersielle interessen for gruvedrift på Månen øker. Artemis-avtalen representerer et tydelig skifte bort fra tvetydighet rundt gruvedrift på himmellegemer og mot en eksplisitt tillatelse under internasjonal lov. Avtalen søker å oppnå dette gjennom normen om «etterfølgende praksis» som skaper presedens, slik det er definert i Wien-konvensjonen om traktatretten.

Den største hindringen for å tillate gruvedrift i verdensrommet er OST, som inneholder et generelt forbud mot krav om nasjonal suverenitet over himmellegemer, inkludert ved «andre midler», noe som kan tolkes som et forbud mot suverenitetskrav på noen som helst måte, inkludert å utnytte ressursene der.

Med Norge, har 55 stater signert Artemis-avtalen, og NASA har uttalt at utvinning av ressurser i verdensrommet «kan og vil» finne sted som en del av Artemis-programmet. Programmet er allerede i gang og kan fortsette langt inn på 2030-tallet, med planer om permanente baser på Månen og 365-dagers turnuser for astronauter. Kan det være at den USA-ledede koalisjonen søker å få gruvedrift i verdensrommet anerkjent som en norm gjennom etterfølgende praksis og ved å etablere presedens for gruvedrift i et felles domene, med paralleller til praksisen under FNs havrettskonvensjon (UNCLOS). Det bør vi søke å unngå.

Dette er hovedpunktene i Artemis-avtalen

1. All romvirksomhet skal være for fredelige formål og utføres i samsvar med internasjonal lov.
2. Nasjonene skal dele informasjon om planlegging og utføring av sine romaktiviteter. Alle forskningsresultater skal deles i tråd med OST.
3. Nasjonene skal samarbeide om felles infrastruktur og standarder, for felles bruk.
4. Alle land skal hjelpe astronauter og annet personell i verdensrommet som er i nød, i tråd med Rescue and Return Agreement.
5. Nasjonene skal registrere romobjekter i henhold til internasjonale regler.
6. Nasjoner skal åpent dele vitenskapelige data med offentligheten. , men kan beskytte sensitiv informasjon. Forpliktelsen til å dele vitenskapelige data åpent gjelder ikke for private operasjoner, med mindre slike operasjoner utføres på vegne av en nasjon.
7. Nasjoner skal bevare og dele erfaringer og andre objekter som kan ha betydning for fremtidig planlegging av romfart.
8. Utnyttelse av romressurser skal være trygg og bærekraftig, og til fordel for menneskene på jorden.
9. Nasjonene skal unngå å forstyrre hverandres aktiviteter i verdensrommet ved å alltid varsle om sine operasjoner og sette sikkerhetssoner for å unngå forstyrrelser.
10. Nasjonene skal søke å redusere romavfall og forhindre at nytt avfall oppstår.

Har du spørsmål om romrett / space? Ta kontakt med Kristin Haram Førde