NO/EN
Sammensatt skifte – En oversikt for arvinger og gjenlevende ektefelle
Hjem / Artikler / Sammensatt skifte – En oversikt for arvinger og gjenlevende ektefelle

Sammensatt skifte – En oversikt for arvinger og gjenlevende ektefelle

Når en ektefelle dør er det mange spørsmål gjenlevende ektefelle og barn må ta stilling til. I denne artikkelen gir vi en oversikt over hva et sammensatt skifte betyr, og hva ektefelle og arvinger bør tenke på før de setter i gang med arveoppgjøret.
Publisert: 19.10.2022

Lengstlevende ektefelle har i utgangspunktet et valg mellom å sitte i uskifte med felleseiet eller foreta et skifte (ordet skiftet betyr å dele, eller å gjøre opp). Et skifte innebærer at avdødes midler fordeles mellom ektefellen og avdødes arvinger. Et uskifte innebærer derimot at arveoppgjøret etter avdøde utsettes, og at gjenlevende ektefelle overtar førstavdødes verdier og beholder disse frem til et senere skifte (det vanlige er at gjenlevende ektefelle velger å sitte i uskifte ut sin levetid).

Det er ikke alle gjenlevende ektefeller som har rett til å sitte i uskiftet bo. Dersom ektefellene har særeie, eller om førstavdøde har særkullsbarn, er utgangspunktet at arven skal gjøres opp straks. Det er også viktig å være klar over at både gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger kan bli ansvarlig for avdødes gjeld. Dersom ektefellen eller arvingene er i tvil om retten til å sitte i uskifte, eller hvilke konsekvenser de ulike skifteformene kan få, kan det være lurt å få råd hos tingretten eller hos en arverettsadvokat.

Dersom det skal foretas et skifte, og avdøde har barn eller andre arvinger, skal det gjennomføres et såkalt sammensatt skifte.

Hva menes med et sammensatt skifte?

Et sammensatt skifte er et skifte (altså et oppgjør) i to etapper: Først foretas det et såkalt felleseieskifte mellom ektefellene, og deretter et dødsboskifte mellom avdødes arvinger. Navnet sammensatt skifte kommer altså av at det egentlig dreier seg om to oppgjør, som gjennomføres samtidig.

For å finne ut av hvilke verdier som tilhører avdøde, må det først foretas en deling av felleseiet mellom ektefellene. Avdødes andel av ektefellenes felleseie, med tillegg av avdødes eventuelle særeie, vil utgjøre avdødes dødsbo. Det er deretter dødsboet som skal fordeles mellom arvingene.

Hvilke regler gjelder for sammensatt skifte?

Skifte av ektefellenes felleseie mellom lengstlevende ektefelle og dødsboet er regulert av ekteskapsloven. Stort sett gjelder de samme reglene som ved et opphør av ekteskapet på grunn av seperasjon eller skilsmisse, men det er noen viktige unntak, som vi skal se nærmere på nedenfor.

Når felleseie er skiftet, skal avdødes dødsbo fordeles mellom arvingene. Dødsboet fordeles etter de vanlige reglene i arveloven, eventuelt etter avdødes testament.

Felleseieskifte mellom ektefellene; felleseie og særeie

Lovens utgangspunkt, og selve definisjonen på begrepet felleseie, er at hver av ektefellenes nettoformuer (altså verdier minus gjeld) skal deles likt. Dersom førstavdøde ektefelle etterlater seg verdier for NOK 5 000 000, og gjeld med NOK 1 000 000, og lengstlevende ektefelle har NOK 3 000 000 og ingen gjeld pr. dødsdagen, skal det samlede nettofelleseiet med NOK 7 000 000 fordeles likt mellom lengstlevende ektefelle og dødsboet. Dødsboet vil i dette eksempelet altså utgjøre NOK 3 500 000.

Regnestykke felleseie
Regnestykke felleseie

Fra denne hovedregelen er det flere unntak. Mange ektefeller har opprettet ektepakt med avtale om særeie. Det er heller ikke uvanlig at en ektefelle har mottatt arv eller en gave, som arvelater eller gavegiver har bestemt skal være særeie (særeieklausul). Særeie er det motsatte av felleseie, og skal derfor ikke deles. Dersom førstavdøde ektefelle i eksempelet ovenfor i tillegg hadde en hytte som var særeie, til en verdi av NOK 1 500 000, vil dødsboet utgjøre NOK 5 000 000.

Regnestykke særeie
Regnestykke særeie

Skjevdeling

Det er også andre unntak fra utgangspunktet om likedeling. Et praktisk viktig unntak er ekteskapslovens regler om skjevdeling. Skjevdelingsmidler kan holdes utenfor delingen etter reglene i ekteskapsloven § 59. Dette er verdier som kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller som senere er mottatt i arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen.

Eksempel på skjevdelingsmidler som kan holdes utenfor delingen er verdien av en arvet hytte, eller verdien av kunst som er kjøpt før inngåelsen av ekteskapet. (Du kan lese mer om skjevdelingsreglene her.)

Det er viktig å merke seg at dersom lengstlevende ektefelle først har valgt å sitte i uskifte, er det ingen adgang til å kreve skjevdeling ved et senere skifte av uskifteboet Dette gjelder for både lengstlevende ektefelle og avdødes arvinger, og uavhengig av om uskifteboet skiftes i gjenlevende ektefelles levetid eller etter at begge ektefeller er døde. Lengstlevende ektefelle som har mulighet til å gjøre gjeldende et skjevdelingskrav, bør derfor vurdere om det lønner seg å skifte straks.

Andre unntak fra hovedregelen om at felleseie skal deles likt

Andre unntak fra ekteskapslovens hovedregel om at felleseie skal deles likt, er såkalte forloddskrav. Dette gjelder i hovedsak rettigheter og eiendeler som det ikke er naturlig at skal inngå i delingen. F.eks. personlige eiendeler som klær, smykker og sportsutstyr, samt pensjonsrettigheter og visse forsikringsutbetalinger.

Ved et sammensatt skifte er det flere unntak når det gjelder avdødes arvingers rett til å kreve såkalte forloddsuttak til fordel for dødsboet. Dette innebærer at avdødes eiendeler og midler som kunne ha vært holdt utenfor delingen ved en skilsmisse, inngår i delingen av felleseiet mellom lengstlevende og avdødes arvinger. Gjenlevende ektefelle vil derimot ha sine forloddskrav i behold.

Dersom en av ektefellene har brukt felleseiemidler til å øke verdien av eiendeler eller rettigheter som kan holdes utenfor delingen, kan den andre etter nærmere regler kreve et vederlag (altså en slags kompensasjon) i forbindelse med et økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd. Avdødes arvinger på et sammensatt skifte kan imidlertid ikke kreve vederlag.

Skifte av dødsboet mellom avdødes arvinger

Når vi er i mål med felleseieskiftet, skal dødsboet fordeles mellom arvingene. Dødsboet består altså av avdødes særeie, skjevdelingsmidler, samt halvparten av felleseiet som skal likedeles. Disse midlene skal fordeles etter de vanlige reglene om arvefordeling i arveloven.

Dersom avdøde har barn, arver lengstlevende ektefelle ¼ av dødsboet. Resten går til barna. Dersom ektefellene har fullstendig felleseie som ikke kan skjevdeles, vil lengstlevende ektefelle overta 5/8 av de samlede verdier på et sammensatt skifte: 4/8 (altså én halvpart) som sin del av felleseiet, med tillegg av 1/8 i ektefellearv (altså ¼ av avdødes halvpart av felleseiet).

Om vi tar utgangspunkt i at de samlede felleseieverdier, etter fradrag for gjeld, er som i det første eksempelet ovenfor, altså NOK 3 500 000, vil gjenlevende ektefelle altså beholde sin halvpart av felleseiet (NOK 1 750 000), og i tillegg arve ¼ av den andre halvparten som utgjør dødsboet (ektefellearv med NOK 437 500). I alt sitter gjenlevende ektefelle i dette eksempelet igjen med NOK 2 187 500 av det samlede felleseiet (hvilket altså tilsvarer 5/8). Resten av dødsboet – altså 3/8 (NOK 1 312 500) – skal fordeles mellom avdødes barn.

Har avdøde opprettet et testament, kan fordelingen være en annen. Lengstlevende ektefelle har uansett krav på å arve en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (grunnbeløpet endres hvert år, og høsten 2022 er minstearven på NOK 445 908).

Rett til å overta eiendeler

Temaet for denne artikkelen er reglene om fordeling av verdier på et sammensatt skifte. Det gjelder egne regler for retten til å overta de enkelte eiendeler, så som ektefellenes bolig med innbo.

Hvis ektefellene har hatt felleseie, er utgangspunktet at gjenlevende ektefelle har rett til å overta bolig med innbo på det sammensatte skiftet. Dersom verdien av boligen med innboet overstiger gjenlevende ektefelles andel av den verdimessige fordelingen, må han eller hun i tilfelle betale det overskytende til boet.

Trenger du advokatbistand knyttet til et sammensatt skifte? Ta kontakt med oss.

Relaterte artikler

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Trenger du juridisk hjelp? Ring oss eller send en e-post for en helt uforpliktende prat.