NO/EN
Ny dom fra Høyesterett om gaveutdeling fra uskiftet bo
Hjem / Artikler / Ny dom fra Høyesterett om gaveutdeling fra uskiftet bo

Ny dom fra Høyesterett om gaveutdeling fra uskiftet bo

Lengstlevende ektefelle kan etter arvelovens regler ikke dele ut gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Høyesterett har i en fersk dom uttalt at gaver som utgjør mellom 10 og 30 % av verdiene i uskifteboet står i en faresone for å kunne bli krevd omstøtt (tilbakeført) til boet.
Publisert: 21.11.22

Lengstlevende ektefelles rådighet over uskifteboet

Uskifte betyr at fordelingen av arven etter førstavdøde ektefelle utsettes. Når førstavdøde ektefelle dør, vil lengstlevende ektefelle i utgangspunktet ha rett til å sitte i uskiftet bo.

Klikk her for å lese mer om dette.

Gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo med arvingene etter førstavdøde ektefelle råder i utgangspunktet som en eier over hele uskifteboet. Arveloven setter imidlertid noen grenser for gjenlevendes handlefrihet. Uten samtykke fra førstavdødes arvinger kan gjenlevende ektefelle blant annet ikke dele ut gaver fra uskifteboet, om gavens verdi står i misforhold til nettoverdien av det samlede uskiftebo. Dette følger av arveloven § 23.

Også gavesalg omfattes av denne regelen, og spørsmålet er da om underprisen står i misforhold til uskifteboets formue. Om vi tenker oss at lengstlevende ektefelle selger aksjer som har en markedsverdi på 10 millioner kroner til halv pris, er spørsmålet altså om underprisen med 5 millioner kroner står i misforhold til uskifteboets samlede verdier.

Tidligere var det et absolutt forbud mot å dele ut fast eiendom som gave fra uskifteboet. Lengstlevende kunne altså ikke gi bort rønna av en hytte til en verdi av et par hundretusen kroner, selv om uskifteboet totalt utgjorde mange millioner kroner. Dette forbudet er sløyfet i den nye arveloven av 2019, og spørsmålet er nå om eiendommens verdi står i misforhold til formuen i uskifteboet.

Om lengstlevende ektefelle deler ut gaver som står i misforhold til uskifteboets størrelse, kan arvingene etter førstavdøde ektefelle kreve gaven omstøtt – det vil si at gaven kan kreves tilbakeført til uskifteboet. Forutsetningen er imidlertid at gavemottageren verken forstod eller burde ha forstått at gaven ble gitt i strid med arvelovens regler.

Arvinger som vil kreve en gave omstøtt etter arvelovens regler må reise søksmål innen ett år etter at de fikk kunnskap om gaven.

Nærmere om hvilke gaver lengstlevende ektefelle kan gi – hva betyr misforhold?

I den ferske dommen fra Høyesterett (HR-2022-2157-A) var lengstlevende ektefelle – mannen – blitt samboer et par år etter at førstavdøde ektefelle gikk bort. Da samboeren døde kjøpte mannen samboerens leilighet fra samboerens dødsbo til markedsverdi. Mannen eide imidlertid fra før én tredjedel av leiligheten, og trengte derfor bare å kjøpe resterende to tredjedeler fra dødsboet for å bli eneeier. Kjøpesummen tilsvarte hele leiligheten, slik at han dermed betalte overpris for den. I realiteten gav mannen altså en gave tilsvarende én tredjedel av leilighetens markedsverdi til samboerens arvinger.

Spørsmålet Høyesterett tok stilling til, var om denne gaven stod i misforhold til uskifteboets størrelse. Høyesterett tok utgangspunkt i at en må sammenligne verdien av gaven med nettoverdien av hele uskifteboet. Det må altså gjøres fradrag for gjeld, og en skal ta med verdien av den delen av uskifteboet som kommer fra førstavdøde ektefelle.

Videre er det verdien på gavetidspunktet som det er aktuelt å sammenligne gavens verdi med, og ikke hva uskifteboet var verdt da det ble etablert (altså da lengstlevende ektefelle fikk uskifteattest).

Høyesterett uttalte deretter at gaver som utgjør mellom 10 og 30 % av uskifteboets nettoverdi, vil være i en «faresone» for å kunne bli omstøtt. Overprisen som mannen betalte til samboerens arvinger, utgjorde litt over 20 % av uskifteboets samlede nettoverdier på gavetidspunktet, og lå altså i utgangspunktet midt i denne «faresonen».

Høyesterett uttalte imidlertid at det er riktig å ta hensyn til helt eller delvis arveoppgjør etter førstavdøde ektefelle. I den konkrete saken hadde mannen delt ut 500 000 kroner til hver av førstavdødes fire arvinger noen år etter førstavdødes død. I vurderingen av om overprisen stod i misforhold til uskifteboets samlede verdier, var det derfor riktig å legge til verdien av disse utdelingene – i alt 2 millioner kroner, justert for inflasjon (konsumpris). På denne bakgrunn utgjorde gaven snaue 16 % av uskifteboet. Gaven var altså uansett i «faresonen» for å bli omstøtt.

Det er imidlertid ikke nok at en gaveutdeling matematisk sett er i «faresonen». I tillegg må det ifølge Høyesterett alltid gjøres en konkret og skjønnsmessig vurdering av om det er misforhold mellom gaven og boets størrelse. Utgangspunktet for denne vurderingen er at gjenlevende ektefelle etter arveloven altså råder som en eier av uskifteboet, og at grensen for hvilke gaver som kan gis går ved det som fremstår som misbruk av denne råderetten. Ved den nærmere vurderingen vil gavens formål og hvem som er gavemottager være relevant.

Det er også relevant å vurdere hvordan uskifteboet har utviklet seg siden etableringen. Selv om det er uskifteboets verdier på tidspunktet for gaven som er målestokken for spørsmålet om gaven står i misforhold til boets formue, skal det mer til for å komme til at en gave står i misforhold om uskifteboets verdier har steget i uskifteperioden.

I den konkrete saken kom Høyesterett til at gaven ikke stod i misforhold til uskifteboets størrelse. Høyesterett la i sin konkrete vurdering vekt på at verdien av uskifteboet hadde økt vesentlig siden etableringen av boet, og at mannen ved å kjøpe leiligheten kunne bli boende i det som hadde vært mannens og samboerens felles bolig i mange år.

Litt om gaver som er utenfor «faresonen»

Høyesterettsdommen kan ikke forstås slik at gaver som utgjør mindre enn 10 % av uskifteboets verdier aldri kan kreves omstøtt. Dommen kan heller ikke forstås slik at gaver som utgjør mer enn 30 % av uskifteboets verdier alltid kan kreves omstøtt.

Utenfor den såkalte «faresonen» kreves det imidlertid det Høyesterett omtaler som «særlige omstendigheter for at mindre gaver skal kunne omstøtes, og for at større gaver ikke skal kunne omstøtes».

Litt om omgåelse av arvelovens bestemmelse om utdeling av gaver fra uskiftebo

I praksis ser arverettsadvokater ofte eksempler på at gjenlevende ektefelle forsøker å omgå arvelovens regel som setter forbud mot å dele ut gaver som står i misforhold til boet størrelse. En gjenganger er at gjenlevende ektefelle over tid deler ut flere gaver, som hver for seg ikke står i misforhold til boets størrelse, til en og samme mottager. I dommen slår imidlertid Høyesterett fast at en i misforholdsvurderingen kan slå sammen verdien av flere gaver til samme mottager.

De fleste arverettsadvokater er nok enige om at en også kan slå sammen verdien av flere gaver gitt til mottagere som har nær tilknytning til hverandre – f.eks. om mottagerne er i samme familie. I motsatt fall ville det være for enkelt å omgå lovens regel.

Krav på skifte om lengstlevende ektefelle blir samboer

I dommen ble lengstlevende ektefelle altså samboer et par år etter at førstavdøde ektefelle var gått bort. Etter reglene som gjelder i dag kan arvingene etter førstavdøde kreve hele uskifteboet skiftet etter førstavdødes samboerskap har vart i to år.

Særlig om arveoppgjør til førstavdødes arvinger

Det er verdt å merke seg at utdelinger av verdier som overstiger vanlige gaver til én av førstavdødes arvinger, vil kunne bli ansett som arveoppgjør. I så tilfelle kan den eller de øvrige arvingene etter førstavdøde – uavhengig om de utdelte verdier står i misforhold til uskifteboet – kreve tilsvarende arveoppgjør. Dersom lengstlevende ektefelle ikke er villig til å gi øvrige arvinger etter førstavdøde tilsvarende arveoppgjør, kan disse arvingene ha rett til å kreve hele uskifteboet skiftet. Dette følger av arveloven § 24.

Tilsvarende arveoppgjør kan også kreves ved et senere skifte av uskifteboet – typisk etter at gjenlevende ektefelle er død. I motsetning til gaveregelen, gjelder det for slike krav altså ingen søksmålsfrist på ett år.

Relaterte artikler

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Trenger du juridisk hjelp? Ring oss eller send en e-post for en helt uforpliktende prat.