Fra krisetiltak til permanent lov: nytt rekonstruksjonsregelverk på vei

1. Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår permanente regler om rekonstruksjonsforhandling i konkursloven, som skal erstatte både de gamle reglene om gjeldsforhandling og den midlertidige rekonstruksjonsloven, gjennom en proposisjon som ble fremlagt den 27. mars.

Se vår tidligere artikkel om mulighetene i rekonstruksjonsloven her.

Formålet er å gjøre regelverket mer effektivt og bedre egnet til å redde levedyktige virksomheter fra konkurs. Kjernen i rekonstruksjonsprosessen vil være som før; skyldneren utarbeider forslaget som til slutt må stadfestes av retten.

De praktiske konsekvensene av lovforslaget kan oppsummeres som følger:

• pantesikrede kreditorer bindes i større grad av rekonstruksjonsplanen, jf. punkt 10.2.5
• skatte- og avgiftskrav trekkes i større grad inn i planprosessen som prioriterte krav, jf. punkt 10.3.5
• aksjeeiere kan få sine rettigheter utvannet eller tilsidesatt gjennom en stadfestet plan uten generalforsamlingsvedtak, jf. punkt 11.4
• nye regler om klasseavstemning og «gjennomtvingelse» gjør det lettere å få vedtatt planer som møter motstand fra enkelte grupper, jf. punkt 12.4, punkt 13.4 og punkt 14.2
• superprioritetspant utvider muligheten for ny finansiering under prosessen, jf. punkt 8.5
• kortere frister, som vil kreve tidligere og raskere handling fra både skyldnere, banker, andre kreditorer og eiere, jf. punkt 16.4

Lovforslaget ble fremmet ved tilråding av 27. mars 2026 og tar sikte på ikrafttredelse i 2026, samtidig som den midlertidige rekonstruksjonsloven oppheves. Nedenfor gir vi en oversikt over de viktigste elementene i forslaget. Helt sist i punkt 9 i artikkelen knytter vi noen merknader til lovforslagets anvendelse, i lys av erfaringene med den midlertidige rekonstruksjonsloven og justeringene som er foreslått praksis.

2. Ett regelsett – frivillig rekonstruksjon foreslås avviklet

Departementet foreslår at reglene om frivillig rekonstruksjon ikke videreføres. I stedet samles regelverket i ett spor for rekonstruksjonsplaner som kan vedtas med flertall og stadfestes av retten, også mot enkelte kreditorers vilje, jf. punkt 4.1.5.

Bakgrunnen er at frivillig rekonstruksjon i praksis har vært lite brukt. Kravet om enstemmighet har gjort ordningen lite egnet i reelle krisesituasjoner, og departementet peker på at det i slike tilfeller normalt er den tvungne ordningen som er det praktiske verktøyet.

3. Nytt åpningsfilter: oppdatert skatteattest

Et viktig prosessuelt grep er forslaget om at skyldneren må legge ved oppdatert skatteattest ved begjæring om rekonstruksjonsforhandling, jf. punkt 5.2.5 og lovforslaget § 2 annet ledd nr. 7.

Formålet er å gi retten et bedre grunnlag for å luke ut saker hvor rekonstruksjon åpenbart ikke vil føre frem, og å motvirke bruk av ordningen som ren trenering av uunngåelig konkursåpning i virksomheten.

4. Alle kreditorer kan i større grad bindes

En av de mest praktiske nyhetene er at forslaget åpner for at langt flere typer krav kan omfattes av rekonstruksjonsplanen.

4.1 Panthavere omfattes av planen

Etter gjeldende rett har pantesikrede kreditorer i stor grad stått utenfor den delen av rekonstruksjonen som gjelder den sikrede delen av kravet. Departementet foreslår nå at fordringer sikret ved panterett på nærmere vilkår kan omfattes av rekonstruksjonsplanen, jf. punkt 10.2.3–10.2.5 og lovforslaget § 32.

Det innebærer at pantesikrede kreditorer kan bindes til endringer i dekning eller sikkerhet, så lenge de ikke stilles dårligere enn ved konkurs eller det relevante alternativet dersom rekonstruksjonen mislykkes, jf. punkt 10.2.5, punkt 14.3.2 og lovforslaget § 33 tredje ledd.

Samtidig får panthaverne stemmerett for den sikrede delen av kravet, og det foreslås skjerpede flertallskrav for klasser med pantesikrede fordringer, jf. punkt 13.1.5 og punkt 13.4.5.

Fordringer sikret ved motregningsrett eller tilbakeholdsrett holdes fortsatt utenfor, jf. punkt 10.2.5 og lovforslaget § 32 annet punktum nr. 3 og 4.

4.2 Skatte- og avgiftskrav: fortsatt prioriterte, men ikke utenfor

Departementet foreslår ikke å videreføre det midlertidige unntaket fra fortrinnsrett for visse skatte- og avgiftskrav, jf. punkt 10.3.5. I stedet foreslås det at fordringer med fortrinnsrett etter dekningsloven § 9-4 første ledd nr. 1, 3 og 4 skal kunne omfattes av rekonstruksjonsplanen som fortrinnsberettigede krav, slik det fremgår av lovforslaget § 32.

Det betyr at staten i større grad trekkes inn i planprosessen, men uten å miste sin prioriterte stilling. Også her gjelder kravet om at fordringen ikke kan stilles dårligere enn ved konkurs, se lovforslaget § 33 tredje ledd. Krav på skattetrekk og arbeidstakerkrav med fortrinnsrett etter dekningsloven § 9-3 foreslås derimot fortsatt holdt utenfor.

4.3 Eiere kan bindes – uten generalforsamling

Forslaget griper også direkte inn i eierposisjoner. Dersom rekonstruksjonsplanen går ut på kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse eller utstedelse av finansielle instrumenter etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10, 11 eller 12, skal en stadfestet rekonstruksjonsplan kunne erstatte generalforsamlingens beslutning, jf. punkt 11.2, punkt 11.4 og lovforslaget §§ 33 første ledd nr. 2 og 34.

Aksjeeierne skal stemme i egen klasse dersom planen inneholder slike tiltak, men planen kan likevel stadfestes selv om eierklassen stemmer nei, dersom vilkårene for «gjennomtvingelse» er oppfylt. Eierne kan dermed risikere betydelig utvanning eller tap av kontroll. De kan derimot ikke tvinges til å skyte inn ny egenkapital gjennom stadfestelsen alene.

5. Klasseavstemning og «gjennomtvingelse»

Et sentralt grep i lovforslaget er innføringen av klasseinndeling. Fordringer som gir stemmerett, skal deles inn i stemmeklasser ut fra hvilken stilling de ville hatt i konkurs og hvilke løsninger de tilbys i planen, jf. punkt 12.4.5 og lovforslaget § 35. Aksjeeierne skal eventuelt utgjøre en egen klasse, jf. punkt 12.4.5 og punkt 11.4.

Dersom ikke alle klasser stemmer for planen, kan retten likevel stadfeste den gjennom såkalt «gjennomtvingelse», jf. punkt 14.2 og lovforslaget § 45. Etter lovforslaget krever dette blant annet at:

• planen har fått tilslutning fra flere enn halvparten av klassene,
• minst én klasse som kan forventes å få dekning ved konkurs, har stemt for,
• fordringer i klasser som har stemt mot, som hovedregel behandles i tråd med absolutt prioritet, og
• ingen klasse får mer enn full verdi av sine rettigheter.

Retten skal i tillegg kontrollere blant annet at klasseinndelingen er lovlig, at prosessreglene er fulgt, og at ingen fordringshaver stilles dårligere enn ved konkurs, se lovforslaget § 46.

6. Superprioritetspant: utvidet adgang til krisefinansiering

I mange rekonstruksjoner er akutt likviditet den største utfordringen. Departementet foreslår derfor å utvide adgangen til å etablere pant med superprioritet for ny finansiering, jf. punkt 8.5.1 og lovforslaget § 28.

Etter forslaget skal det kunne stiftes panterett i alle skyldnerens eiendeler med prioritet foran eksisterende panteretter, ikke bare i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer slik som etter dagens midlertidige regler. Eksisterende sikkerhetsretter i formuesgoder omfattes av den EU-inspirerte loven om finansiell sikkerhetsstillelse, typisk bankers panterett i kontantinnskudd og verdipapirer, er likevel unntatt, se lovforslaget § 28 tredje ledd.

For å beskytte eksisterende panthavere foreslås flere vilkår. Det må blant annet være:

• sannsynlig at rekonstruksjonen kan lykkes,
• nødvendig med lånet,
• lånet må gis på markedsmessige vilkår, og
• bare begrenset forringelse av eksisterende panthaveres sikkerhet, jf. punkt 8.5.3 og lovforslaget § 28 første ledd annet punktum.

Eksisterende reelt sikrede panthavere skal dessuten få førsterett til å tilby slik finansiering innen en frist på minst ti dager, se lovforslaget § 28 annet ledd.

7. Verdsettelse blir enda viktigere

Forslaget bygger på at skyldnerens eiendeler skal verdsettes ut fra to scenarier, som grunnlag for at retten kan ta stilling til om rekonstruksjon er det beste alternativet for kreditorene:

1. verdien dersom rekonstruksjonen lykkes, og
2. verdien dersom rekonstruksjonen mislykkes, normalt ved konkurs, se lovforslaget § 22.

Det er rekonstruktøren som etter lovforslaget har ansvaret for verdsettelsen av eiendelene, tilsvarende som under dagens regelverk. Dersom verdsettelsen krever særskilt sakkyndighet, kan rekonstruktøren oppnevne en eller flere sakkyndige medhjelpere, som skal foreta verdsettelsen «etter anerkjente verdsettelsesprinsipper», slik det fremgår av lovforslaget § 21 andre ledd.

For pantsatte eiendeler har panthaverne rett til å legge frem egne verdivurderinger før rekonstruktøren tar stilling til verdsettelsen, og kan videre fremme innsigelser mot verdsettelsen innen én uke etter mottak, se lovforslaget § 23. Dersom partene ikke blir enige, fastsetter retten verdien ved kjennelse. For pantsatte eiendeler er utgangspunktet at verdien ved en vellykket rekonstruksjon legges til grunn for oppdelingen mellom sikret og usikret del av kravet, se lovforslaget § 35 tredje ledd.

8. Kortere frister og raskere prosesser

Lovforslaget legger opp til betydelig fristkomprimering, jf. punkt 16.4. Flere avgjørelser skal treffes «så snart som mulig», og enkelte ankefrister foreslås kraftig redusert.

Særlig viktig er forslaget om at ankefristen for stadfestelseskjennelser skal være ti dager, mens den generelle ankefristen for avgjørelser etter lovens del om rekonstruksjon foreslås satt til én uke, med enkelte unntak, se lovforslaget § 153.

Dette forutsetter at alle involverte er operative tidlig og kan håndtere prosessen raskt.

9. Fortsatt et regelverk best egnet for de største virksomhetene?

Selv om lovforslaget innebærer en klar modernisering av norsk rekonstruksjonsrett, er det etter vårt syn fare for at ordningen i praksis – i iallfall i all hovedsak – bare blir tilgjengelig for de største og mest ressurssterke virksomhetene.

Flere av de sentrale grepene trekker i retning av et mer avansert og prosessintensivt system. Dette gjelder særlig reglene om klasseinndeling og «gjennomtvingelse», jf. punkt 12.4 og 14.2, men også reglene om verdsettelse i punkt 9 og superprioritetsfinansiering i punkt 8, som forutsetter omfattende dokumentasjon, komplekse vurderinger og et betydelig samspill mellom juridiske, finansielle og kommersielle hensyn. Departementet erkjenner også selv i punkt 21 at lovforslaget kan gjøre rekonstruksjonsforhandlingene mer kompliserte og stille høyere krav til spesialkompetanse hos rekonstruktør og rådgivere.

For større selskaper med profesjonelle långivere, robuste økonomifunksjoner og tilgang til rådgivere kan dette være håndterbart. For små og mellomstore virksomheter kan terskelen derimot bli høy, ikke minst fordi de korte prosessfristene i punkt 16 favoriserer aktører som allerede har oppdatert regnskapsinformasjon, likviditetsoversikt og rådgiverkapasitet. Også her er proposisjonen ganske tydelig: I punkt 19.5 peker departementet på at små foretak kan avstå fra å bruke ordningen fordi prosessen blir for kostnadskrevende, og at det på sikt kan være behov for enklere regler for små foretak. Foreløpig nøyer departementet seg likevel med å videreføre en forskriftshjemmel, jf. lovforslaget § 58.

I mange virksomheter utgjør dessuten forpliktelsene til ansatte og skattemyndighetene en stor del av gjeldsbyrden. Ettersom ansattes rettigheter ikke påvirkes av rekonstruksjonsplanen, samtidig som det midlertidige unntaket fra fortrinnsretten for skattekrav ikke videreføres, vil slike forpliktelser ofte være til hinder for at rekonstruksjonen kan lykkes. Etter vårt syn bør det stilles spørsmål ved om dette er godt nok fundert av lovgiver som grunnlag for å motvirke konkurs i slike virksomheter. Et slikt standpunkt har støtte gjennom den samfunnsøkonomiske analysen av de nye reglene, utformet av førsteamanuensis Aksel Mjøs ved Institutt for Finans ved Norges Handelshøyskole, som er omtalt i punkt 2.6 i proposisjonen.

Slik vi ser det er det derfor en reell risiko for at reformen, til tross for gode intensjoner, i hovedsak vil styrke rekonstruksjonsinstituttet for større selskaper med kompliserte kapitalstrukturer og økonomi til å håndtere en tung prosess. For mindre virksomheter blir alternativet derimot fortsatt i praksis å forsøke utenrettslige forhandlinger, alternativt konkurs som grunnlag for videreføring av virksomheten med et nytt organisasjonsnummer.

Har du spørsmål om hva det nye regelverket betyr for din virksomhet?

Kontakt en av oss i teamet for restrukturering, insolvens og konkurs. Du finner oss her.