Omstøtelse av gave fra uskiftet bo dersom gavemottaker har overdratt gaven videre

Bull ved advokat Magnus Hagem har på vegne av en klient nylig vunnet frem med et slikt omstøtelseskrav. Ved dom fra Borgarting lagmannsretten fra januar i år, og påfølgende beslutning fra Høyesterett om å avslå å behandle anken, er spørsmålet rettskraftig avgjort.

Man kan kreve omstøtelse av gaver fra uskiftebo som er overdratt videre til tredjeperson
Dommen innebærer en fastsettelse av adgangen til å fremme omstøtelseskrav direkte overfor tredjepart, dersom gavemottakeren har overdratt gaven videre.

Inntil videre er denne adgangen begrenset til de tilfeller der opprinnelig gavemottaker ikke er i stand til å tilbakeføre gavens verdi til boet.

Et omstøtelseskrav mot tredjeperson betinger selvsagt også at vilkårene for omstøtelse etter arveloven er oppfylte også overfor tredjepersonen.

I hvilke tilfeller gjelder dette?
En slik problemsstilling er praktisk viktig i familier der en av ektefellene dør, og den gjenlevende ektefellen overtar boet i uskifte. «Uskifte» vil si at førstavdødes arvinger må vente på arveoppgjøret etter avdøde frem til den gjenlevende ektefellen dør, eller eventuelt boet skiftes før den tid.

Arveloven inneholder regler som blant annet begrenser gjenlevende ektefelles rett til å gi bort gaver fra uskifteboet. De samme begrensningene kan etter omstendighetene gjelde for såkalt gavesalg – dvs. der gjenlevende ektefelle selger eiendeler fra boet til rabattert pris.

Det er for eksempel ikke rent sjeldent at gjenlevende ektefelle i uskiftet bo ønsker at en bestemt av sine livsarvinger (barn) skal overta hytta, men for at denne livsarvingen skal ha råd til å overta hytta selger gjenlevende ektefelle hytta til livsarvingen til en rabattert pris. I andre tilfeller kan det være andre type eiendeler enn eiendom som gis bort eller selges rabattert, for eksempel aksjer eller penger.

Dersom gjenlevende ektefelle ikke gir de øvrige livsarvingene til avdøde en tilsvarende verdi, oppstår det en skjevfordeling mellom avdødes livsarvinger.

Da oppstår spørsmålet om avdødes øvrige livsarvinger kan kreve at gaven, for eksempel overføringen av den nevnte hytta, skal oppheves og at hytten ikke skal anses å være gitt bort likevel.

Etter omstendighetene kan det være at livsarvingene har en slik rett, og dette kalles omstøtelse. Slik omstøtelse, etter nærmere vilkår i arveloven, har vært gjeldende rett over lengre tid.

Spørsmålet som inntil nylig har vært usikkert, er det tilfellet som oppstår dersom opprinnelig gavemottaker har overdratt gaven videre til en annen person, eller et annet selskap (såkalt tredjeperson) og den opprinnelige gavemottakeren er konkurs, eller på annen måte ikke har verdier til å betale tilbake verdien av gaven til uskifteboet.

Siden livsarvingene av ovennevnte grunner ikke kan kreve tilbake gaven eller tilsvarende verdi fra den opprinnelige gavemottakeren er det altså avgjørende at man også har en mulighet til å rette kravet mot tredjepersonen som har overtatt den gaven.

Den rettsfastsettende dommen som nå foreligger gir livsarvingene en slik rett, og sikrer derfor at man ikke uten videre kan omgå arvelovens regler om omstøtelse ved å overføre gaven videre, enten det er til nærstående eller til et aksjeselskap.