Vederlagskrav ved samlivsbrudd: reglene du må kjenne til

I tidligere artikler har vi sett på reglene om fordeling av formue og fordeling av eiendeler etter et samlivsbrudd. Denne gangen ser vi nærmere på reglene for vederlagskrav – hvem som kan kreve det, hvordan det gjøres, og hvilke frister du må passe på.

Vederlagskrav i ekteskap

Hovedregelen i ekteskapsloven er at ektefellenes samlede formue skal deles likt etter fradrag for gjeld, såkalt felleseie. Likedelingsregelen bygger på prinsippet om at ekteskapet utgjør et økonomisk fellesskap, hvor begge ektefeller bidrar til å bygge opp formuen – enten gjennom direkte økonomiske bidrag eller indirekte innsats, som omsorg for hjem og familie.

Likedelingsregelen har altså som formål å sikre et rettferdig oppgjør, ekteskapet sett under ett. Praksis viser imidlertid at det ikke alltid blir slik, blant annet i tilfeller hvor det har vært en ubalanse i ektefellenes bidrag til likedelingen. For å motvirke en slik utilsiktet skjevhet, finnes det regler om vederlagskrav som gir ektefellene mulighet til å kreve økonomisk kompensasjon:

Ekteskapsloven § 63 (1):

Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig.

En ektefelle kan fremsette krav om vederlag dersom den andre ektefellen har brukt felleseiemidler til å øke verdien av formuesposter som er unntatt fra deling. Et typisk eksempel er at en ektefelle har brukt lønn, som er felleseie, til å pusse opp hytta som er vedkommendes særeie.

Ekteskapsloven § 63 (2):

Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget.

En ektefelle kan også fremsette krav om vederlag dersom den andre ektefellen har redusert felleseiemidler på en kritikkverdig måte. Et typisk eksempel er at en ektefelle har brukt opp sparepenger, som er felleseie, på pengespill eller risikable investeringer. Det må imidlertid være snakk om en «vesentlig» svekkelse av delingsgrunnlaget på en tilstrekkelig «utilbørlig» måte. Terskelen for å få tilkjent vederlag er med andre ord høy.

Ekteskapsloven § 73:

Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.

En ektefelle kan endelig fremsette krav om vederlag dersom vedkommende har bidratt til å øke verdien av formuesposter som er unntatt fra deling på den andres side. Et typisk eksempel er at en ektefelle har brukt betydelig tid og innsats på å pusse opp hytta som er den andres særeie.

Ta kontakt med oss dersom du har spørsmål om vederlagskrav i ekteskap.

Vederlagskrav i samboerskap

For samboere reguleres det økonomiske oppgjøret av alminnelige formuerettslige prinsipper. Hovedregelen er at delingen skjer etter eiendomsgrensene, slik at hver part beholder sine egne eiendeler og sin gjeld.

Praksis viser at heller ikke denne regelen sikrer et rettferdig resultat i alle tilfeller, herunder i tilfeller hvor én samboer har bidratt betydelig til den andres økonomi eller eiendeler, uten å få tilsvarende tilbake. For å motvirke slike skjevheter finnes det regler om vederlagskrav også her, men disse er ulovfestede. Følgende to vilkår må være oppfylt og er avgjørende for størrelsen på et eventuelt vederlag:

Vilkår 1: betydelig økonomisk fordel

Samboeren må ha tilført den andre en betydelig økonomisk fordel. Dette kan skje gjennom direkte økonomiske bidrag, som å betale ned på den andre samboerens gjeld eller investere i den andres eiendeler. Det kan også skje gjennom indirekte bidrag, som omfattende oppussing av den andre samboerens bolig eller annen innsats som har økt verdien av den andres eiendeler.

Vilkår 2: rimelighet

Det må videre være rimelig å tilkjenne samboeren vederlag basert på de faktiske forholdene. Rimelighetsvurderingen innebærer en skjønnsmessig helhetsvurdering av flere faktorer, herunder:

• Partenes forutsetninger
• Størrelsen og karakteren av bidraget
• Varigheten av samboerskapet
• Partenes økonomiske situasjon ved samlivsbruddet

Hensikten med vederlagskrav er å korrigere økonomisk ubalanse som kan oppstå ved avslutningen av et samboerskap. En samboer kan imidlertid som hovedregel ikke forvente kompensasjon for økonomiske fordeler som er tilført den andre parten i løpet av samlivet. I et samboerforhold er det vanligvis en underforstått forståelse av at bidrag ytes uten krav om motytelse, som en del av det felles livsprosjektet. Vederlagskrav vil derfor kun unntaksvis være aktuelt.

Ta kontakt med oss dersom du har spørsmål om vederlagskrav i samboerskap.

Hvilke frister gjelder for vederlagskrav

Så langt har vi sett på adgangen til å fremsette vederlagskrav etter endt ekteskap og samboerskap. Det er imidlertid like viktig å være klar over de gjeldende tidsfristene for å fremsette slike krav.

Alminnelig foreldelsesfrist

Det antas at vederlagskrav er et pengekrav som omfattes av den alminnelige foreldelsesfristen på tre år, jf. foreldelsesloven §§ 2 og 3 nr. 1. Fristen begynner å løpe fra «den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse» og avbrytes dersom skyldneren erkjenner kravet, eller fordringshaver tar rettslige skritt for å inndrive det.

Når det gjelder ektefeller og samboere, sammenfaller det tidligste tidspunktet for å fremme et vederlagskrav som regel med skjæringstidspunktet for det økonomiske oppgjøret. For ektefeller kan dette være tidspunktet da begjæring om separasjon eller skilsmisse ble sendt til statsforvalteren, eller da stevning med krav om separasjon eller skilsmisse ble levert til retten, jf. ekteskapsloven § 60 første ledd bokstav a. Dersom partene bryter samlivet før det tas rettslige skritt, vil samlivsbruddet være det avgjørende tidspunktet for både ektefeller og samboere. Dette praktiske unntaket er så utbredt at det nærmest utgjør hovedregelen.

Det er også verdt å nevne at det i enkelte tilfeller har vært diskusjon om vederlagskrav kan fremmes mens samlivet fortsatt pågår. Denne problemstillingen går vi imidlertid ikke nærmere inn på her.

Fastsettelse av tidspunkt for samlivsbrudd

Det blir altså normalt avgjørende å fastsette når et faktisk samlivsbrudd skjer. Dette beror ifølge praksis på en konkret helhetsvurdering av når opphøret markerte seg ved en klar atskillelse, der hovedregelen er fraflytting. For samboere kan det argumenteres for at vurderingstemaet er noe annerledes, ettersom samboerskapets løsere form gir grunnlag for mer fleksible kriterier for å definere atskillelsen.

Særlig om tidsfrister ved skilsmisse og død

Ekteskapsloven inneholder noen særregler om tidsfrister ved skilsmisse og død som det er viktig å være klar over i tillegg til det ovennevnte:

Ekteskapsloven § 75:

Dersom begge ektefellene har fullstendig særeie, må krav etter dette kapitlet settes fram innen ett år etter at ektefellene ble skilt. Dersom en eller begge ektefeller også har eiendeler som er felleseie, må krav settes fram før delingen er avsluttet.

Ved fullstendig særeie må vederlagskrav altså fremsettes innen ett år fra skilsmissen er innvilget. Ved felleseie eller delvis særeie må kravet fremmes før delingen er ferdig, dvs. normalt utlodningstidspunktet i offentlige skifter og avtaleinngåelsestidspunktet ved private skifter.

Ekteskapsloven § 77

Det er videre viktig å merke seg at krav om vederlag etter ekteskapsloven § 63 kun kan fremsettes av den gjenlevende ektefellen/samboeren selv, jf. ekteskapsloven § 77 andre ledd bokstav b. Arvingene etter den førstavdøde har ingen rett til å fremsette slike krav på den avdødes vegne.

Det er uavklart om det samme gjelder krav om vederlag etter ekteskapsloven § 73.

Avslutning

Gjennomgangen ovenfor viser at reglene om vederlagskrav er komplekse, både hva gjelder adgangen til å fremsette dem og hvilke tidsfrister som gjelder. Det kreves en individuell vurdering i hver enkelt sak og det anbefales å søke juridisk bistand for å få en best mulig løsning.

Ta gjerne kontakt med en av våre erfarne advokater for en grundig gjennomgang av din situasjon. Du finner oss her.