Corona-krise og hjemmekontor er trolig årsaken til at rekordmange nordmenn har meldt flytting til hytta i det siste.  Noen har nok meldt flytting som en reaksjon på nedstengningen i enkelte hyttekommuner.

Hvis du er blant de som vurderer å melde flytting til hytta er det flere forhold du bør vurdere først.

For det første er det ulik praksis i kommunene rundt i landet når det gjelder å bebo fritidseiendommer hele året.  Dette skyldes blant annet infrastruktur i området, som f eks vann, avløp og søppeltømming.  Hvis du ønsker å bebo fast en fritidseiendom må du derfor først søke om omregulering.  Du må i så fall ta kontakt med kommunen der hytten din ligger for å få informasjon om du vil få medhold i en omregulering av hytten, slik at den kan benyttes som helårsbolig.

Utgangspunktet er at en bolig som ligger i et område som er regulert for en spesiell type bolig eller næring, kun må benyttes til det helt konkrete formålet.  Hvis man har en fritidsbolig som er bygget for det formålet, må man altså søke om bruksendring hvis man ønsker å melde flytting dit.

Det er også andre krav for å få godkjent hytta som helårsbolig, f eks at det er innlagt vann og strøm og vei som er åpen hele året.

Videre er det slik at der du har flest liggedøgn i året, er der du skal ha din folkeregistrerte adresse.  Hvis man vurderer å melde flytting til hytta, må man altså sørge for at man oppholder seg der mer enn i ditt andre bosted.  Flyttingen må altså ha en realitet i praksis for å bli anerkjent, og en flytting som utelukkende gjennomføres på papiret vil sannsynligvis ikke bli anerkjent av skattemyndighetene.

 

Potensiell skattesmell

En annen konsekvens av en flytting er at ditt andre bosted, altså der du har bodd frem til du melder flytting til hytta og som derfor frem til flyttingen var din primærbolig, blir å anse som din sekundærbolig etter flytting.  Du får da en høyere formuesskatt på boligen i byen, enn om denne var din primærbolig.  Formuesskatt for primærboligen er gunstig. Primærboligen verdsettes skattemessig til 25% av antatt markedsverdi.  Det gjelder altså for den boligen du har folkeregistrert bostedsadresse. Andre boliger du eier og som du ikke er registrert som din boligadresse, såkalte sekundærboliger, verdsettes skattemessig til 90% av antatt markedsverdi.   Har primærboligen en omsetningsverdi på  20 millioner kroner, øker derfor formuesskattegrunnlaget på boligen fra 5 til 18 millioner kroner når du melder flytting til hytta.

For fritidseiendommer, altså hytter og sommerhus, som utelukkende er bygget for fritidsformål, er skattesatsen 30% av antatt markedsverdi.  Når det gjelder skillet mellom boligeiendom, sekundærbolig og fritidseiendom er eiendommens karakter og særtrekk avgjørende for formuesfastsettelsen, og ikke hvordan eiendommen faktisk brukes.  Det innebærer at dersom du f eks bruker et bolighus på Sørlandet som fritidseiendom, vil eiendommen i utgangspunktet anses som sekundærbolig i forhold til formuesskatten, og ikke som fritidsbolig.  I så fall vil du måtte betale formuesskatt basert på 90% av eiendommens antatte markedsverdi, mens hytter kun beskattes med 30% av markedsverdi. Videre vil skillet mellom fritidseiendom og boligeiendom i mange kommuner ha betydning for beregning av eiendomsskatt.

Dersom du har planer om å selge boligen i byen, er det også grunn  til å tenke seg om to ganger før du melder flytting til hytta. Gevinst ved salg av fast eiendom er som utgangspunkt skattepliktig, men det er blant annet gjort unntak fra skatteplikten for boligeiendom som du har eid i minst ett år og som du har bebodd i minst ett av de to siste årene. Dersom du kunne solgt boligen i byen skattefritt nå men flytter til hytta, risikerer du at en eventuell gevinst ved et senere salg av eiendommen i byen blir skattepliktig som følge av denne flyttingen.

Når det gjelder reglene om skatteplikt ved salg, knytter vurderingene seg til den faktiske bruken av eiendommen og ikke til hva eiendommen er ført opp som i matrikkelen (i motsetning til ved fastsettelsen av formuesskatten).  Flytter du til hytta, og bruker eiendommen i byen i rimelig utstrekning til fritidsformål, er det reglene for salg av fritidseiendom som skal brukes. Dette gjelder selv om eiendommen formuesskattemessig anses som en sekundærbolig og ikke fritidseiendom. Hvis man ikke flytter tilbake til eiendommen, vil et skattefritt salg av denne da kreve at man oppfyller krav til eiertid i minst fem år, og i tillegg at man har brukt eiendommen i fem av de siste åtte årene som egen fritidsbolig. Når det er snakk om en eiendom som ikke fremstå som en typisk fritidseiendom må man også være forberedt på at det vil stilles strengere krav til å sannsynliggjøre fritidsbruken. Dersom man ikke oppfyller de nevnte vilkårene vil en eventuell gevinst ved salg være skattepliktig.

Et annet viktig forhold er at hvis du søker om omregulering av en hytte til bolig, og eiendommen ligger i en kommune med boplikt, vil boplikten følge med eiendommen videre. Dersom du får omregulert en fritidsbolig til helårsbolig og senere skal selge den, vil det kunne føre til redusert markedsverdi fordi det er boplikt på eiendommen. 

Myndighetene krever også at begge ektefeller har samme folkeregistrerte adresse.  Det vil derfor ikke bli godtatt av bare en av ektefellene melder flytting til hytta, mens den andre blir boende igjen i boligen i byen.  Har du barn i skolealder vil en flytting til hytta også få betydning for hvilken skole barna skal gå på.

Artikkelen ble første gang publisert i Nettavisen 1. februar 2021.

Artikkelforfattere:

Randi Birgitte Bull

Sunniva Lillebø Wahl

 

 

SE FLERE ARTIKLER