Betydelige endringer er på vei for omstridt lovregel. Allmennaksjeloven og aksjeloven § 3-8 regulerer transaksjoner med nærstående. Kritikerne har innvendt at den ikke tilfører noe – utover spekulasjonsadgang for selskapet, og (senere) dets konkursbo.

Situasjonen i dag

I dag er utgangspunktet at alle transaksjoner med nærstående kun er gyldig om generalforsamlingen har godkjent de. Det er gjort betydelige unntak fra dette, blant annet for avtaler med mindre verdi enn 1/10-del av aksjekapitalen, avtaler som utgjør mindre enn NOK 50.000 og er godkjent av styret, avtaler som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet, og avtaler om finansieringsbistand ved erverv av selskapets aksjer inngått etter lovregelen om dette. Det skal i tillegg for generalforsamlingsbehandlingen utarbeides en redegjørelse som vedlegges innkallingen til denne, og som uten opphold skal meldes til Foretaksregisteret. I allmennaksjeselskaper skal revisor utarbeide redegjørelsen, mens i aksjeselskaper så skal redegjørelsen kun bekreftes av revisor.

Lovforslaget

Departementet foreslår bl.a. (i) at «nærstående» nå skal defineres i henhold til den internasjonale regnskapsstandarden IAS 24; i seg selv en meget omfattende definisjon, men som etter departementets syn skaper større klarhet i forhold til hvem som er omfattet, (ii) at det skal gis en definisjon av «vesentlige» transaksjoner som ikke er knyttet til en prosentandel av den registrerte aksjekapitalen, men istedenfor er knyttet til selskapets balansesum, og ikke minst (iii) at avtaler med selskapets nærstående i utgangspunktet heretter skal inngås med styret alene.

For at styret kan inngå en avtale alene må styret imidlertid gi samtlige aksjonærer en melding om den forestående avtaleinngåelsen. Forut for dette kan ikke transaksjonen gjennomføres. Det er bestemte krav til innholdet i meldingen, herunder en redegjørelse av at avtalen vil bli inngått på forsvarlig grunnlag og at det er rimelig samsvar mellom verdien av det selskapet skal yte og verdien på det selskapet skal motta. Meldingen skal også kunngjøres i Foretaksregisterets kunngjøringsløsning. Det er ikke foreslått at revisor skal bekrefte eller utarbeide meldingen.

Unntak for konserninterne avtaler mv.

Det er foreslått flere unntak. Et sentralt unntak er som i dag konserninterne avtaler (heleide selskaper). Det samme gjelder avtaler som inngås som en del av selskapets normale drift og er avtalt på normale markedsvilkår. I det sistnevnte tilfelle foreslår departementet en innstramming, nærmere bestemt en plikt for styret til å innføre en intern prosedyre for periodiske vurderinger av om disse betingelsene er oppfylt, og at den nærstående part ikke kan delta i disse vurderingene. Ytterligere unntak fremkommer av forslaget.

Bidrar forslaget til forenkling?

Særlig for små- og mellomstore bedrifter kan det stilles spørsmål med om lovforslaget og hensynene bak dette (hensynet til kreditorene og likebehandling av aksjonærene), i seg selv vil bli oppfattet som en forenkling da det for et av de mest brukte unntakene er foreslått en innstramming. For noterte allmennaksjeselskaper følger endringene av et endringsdirektiv fra EU, men det er ikke like opplagt at forslaget er like godt begrunnet for aksjeselskaper generelt. Forslaget er nå på høring frem til 14.3.2019.

Ved spørsmål eller kommentarer til ovenstående, eller andre forhold, kontakt advokat/partner Bjarte Bogstad, bbo@bull.no

 

 

SE FLERE ARTIKLER