Konkurransetilsynet varslet den 15. desember 2020 til sammen 21 milliarder kroner i gebyrer til dagligvarekjedene Norgesgruppen, Coop og Rema 1000, som følge av at disse skal ha drevet ulovlig prissamarbeid i det norske dagligvaremarkedet. Tilsynet har ikke fattet endelig vedtak i saken, og har gitt dagligvarekjedene frist til 15. april 2021 for å komme med merknader til varselet.

Tilsynets vurdering er at dagligvarekjedenes prisjegersamarbeid har ført til koordinering av priser og følgelig er i strid med konkurranselovgivningen. Samarbeidet har bestått i at hver av kjedene har hatt egne representanter, prisjegere, som jevnlig har besøkt konkurrentenes butikker for å registrere priser. Denne informasjonen skal kjedene, ifølge tilsynet, ha brukt til å tilpasse prisnivået på de enkelte produktene og ved dette redusere konkurransetrykket i markedet.

Etter konkurranseloven § 10 er enhver «avtale» eller «samordnet opptreden» som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, forbudt. Denne bestemmelsen rammer både eksplisitte avtaler og stilltiende overenskomster der konkurrenter samarbeider om tiltak som vil dempe konkurransen i et marked.

Ved tolkningen av konkurranseloven § 10 er praksis fra EU-domstolen en viktig rettskilde. Denne praksisen viser at det er en forholdsvis lav terskel for å fastslå at informasjonsutveksling mellom konkurrenter har resultert i samordnet opptreden i strid med konkurranselovgivningen. Dette gjelder særlig når det er tale om utveksling av informasjon om priser, som ofte er den mest sentrale konkurransefaktoren i et marked. Prissamarbeid mellom konkurrenter er også konkret angitt som et ulovlig tiltak i § 10 første ledd, bokstav a.

Det er imidlertid sjelden at konkurrenter inngår eksplisitte avtaler om prissamarbeid, da dette åpenbart vil være i strid med loven. Prissamarbeid blant konkurrenter skjer gjerne gjennom annen kommunikasjon, direkte eller indirekte, mellom partene. Det er derfor ofte bevismessige utfordringer knyttet til å fastslå at konkurrenter har koordinert priser med hverandre. Det alternative vilkåret i § 10 om «samordnet opptreden» mellom konkurrenter er ment å fange opp slike «løse» forbindelser som likevel medfører prissamarbeid.

EU-domstolen definerte for første gang «samordnet opptreden» i Dyestuff-dommen fra 1972 (sak 48/69) som:

«a form of coordination between undertakings which, without having reached the stage where an agreement properly so-called has been concluded, knowingly substitutes practical cooperation between them for the risk of competition»

Saken gjaldt spørsmålet om en rekke europeiske produsenter av fargestoff hadde deltatt i et ulovlig prissamarbeid ved å annonsere prisøkninger til hverandre, hvilket kort tid etter ble fulgt opp av konkurrentene. EU-domstolen konkluderte med at dette utgjorde «samordnet opptreden» i strid med konkurransereglene. Det sentrale poenget i avgjørelsen var at fargestoffprodusentene hadde byttet ut risikoen for konkurranse fra andre aktører i fargestoffmarkedet med praktisk samarbeid om priser. Dette medførte at produsentene kunne skru opp prisene uten å være engstelige for at konkurrentene ville tilby billigere produkter, noe som naturligvis medførte prisøkninger i markedet.

Det er grunn til å tro at Konkurransetilsynet vil legge en lignende argumentasjonsrekke til grunn i et eventuelt endelig vedtak mot Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 som følge av prisjegersamarbeidet. Dagligvarekjedene har på sin side gitt uttrykk for at prisjegersamarbeidet tvert imot har bidratt til å øke konkurransen, ved at de har brukt prisinformasjon til å presentere sammenlignende reklame for forbrukerne – og dermed gitt kundene bedre forutsetninger for å velge de billigste og beste alternativene i markedet.  

Det er verdt å nevne at prisjegersamarbeidet har pågått siden 2011, og at dette samarbeidet har vært formalisert i en offentlig bransjestandard for dagligvarebransjen. Konkurransetilsynet har i etterkant av varselet om overtredelsesgebyr den 15. desember 2020 fått kritikk for å reagere sent på en praksis som har vært kjent over lengre tid, og for at de ikke har hatt tilstrekkelig dialog med aktørene i dagligvarebransjen om dette.

Det er ventet at Konkurransetilsynet vil fatte endelig vedtak i saken i løpet av 2021.

 

Dersom du har spørsmål knyttet til konkurranserettslige problemstillinger, ta kontakt med partner og advokat, Rune Nordengen, eller fast advokat, Endre Bakke Arntzen, som begge inngår i firmaets faggruppe for konkurranse, anbud og leveranse. 

SE FLERE ARTIKLER