I en nylig avsagt dom fra Frostating lagmannsrett (avsagt 2016-02-10) stadfestes det at et selskaps styre har rett til å nekte samtykke til (ytterligere) aksjekjøp fra en eksisterende aksjonær som oppfyller selskapets vedtektsfestede tilknytningskrav, men som utfordrer selskapets ikke-økonomiske verdigrunnlag.

Selskapets formål var i dette tilfelle å skaffe bønder og landbruksinstitusjoner hensiktsmessige og rimelige lokaler, mens tilknytningskravet var at aksjonærene måtte være bønder eller ha en tilknytning til landbruksnæringen som styret godkjenner. En bonde som var aksjonær økte sin beholdning til etter hvert å bli selskapets største aksjonær (2,9%). Styret anså at det var grunn til å frykte at aksjonæren, som argumenterte for å fjerne «bondeparagrafen» i selskapets vedtekter for å sikre og øke verdiene i selskapet, samtidig ville bruke sin posisjon i selskapet i strid med selskapsformålet, og fikk lagmannsretten med på dette. Styret fikk derfor gjennom nektelsen av det ytterligere aksjekjøpet en «rettsbevarende» funksjon, å beskytte selskapsformålet mot kommersialisering. Uttalt at denne dommen var forskjellig fra Høyesteretts dommen Stangeskovene (Rt- 2013 side 241). Stangeskovene var å anse som et forretningsforetak som hadde mistet sin karakter av å være et familieselskap, og styret hadde derfor i det tilfellet mistet retten til å bruke manglende familietilknytning som en begrunnelse for å nekte samtykke til aksjekjøp.

Nærmere om sakens rettslige sider

Etter aksjeloven av 1997 er ikke aksjer fritt omsettelige. Hovedregelen for selskaper stiftet etter loven trådte i kraft (1. januar 1999) er at en aksjeovergang krever samtykke fra selskapets styre, og at det foreligger forkjøpsrett for øvrige aksjonærer. Unntak fra dette kan gjøres i selskapets vedtekter. For selskaper stiftet før aksjeloven av 1997 trådte i kraft, kan kravet om samtykke (og forkjøpsrett) være forankret i selskapets vedtekter. Det var dette som var tilfelle i ovennevnte dom vedrørende AS Bøndenes Hus.

Lagmannsretten uttaler at det rettslige utgangspunkt fortsatt følger av Østlendingen dommen som Høyesterett presiserer i Stangeskovene. Utgangspunktet er at et nektet aksjeerverv må være saklig begrunnet i hensynet til selskapets interesser. Hva som er i selskapets interesse må avgjøres konkret, og skilt fra aksjonærenes interesse. Saklighet vurderingen må knyttes opp mot den konkrete begrunnelsen for nektelsen. Begrunnelsen skal etterprøves innenfor rammen av selskapets formål, drift og egenart. Nøkkelen for saklighetsvurderingen er om styrets begrunnelse for nektelsesvedtaket er forankret i selskapets faktiske situasjon. Ikke tidligere forhold som ikke lenger er gjeldende, jf. Stangeskovene dommen.

Selskapsinteressen kan være vanskelig å fastlegge. Det uttales i dommen at selskapets eierstrategi kan være et viktig moment ved avgjørelsen av selskapets interesse. Videre at det må skilles mellom forretningsforetak og ikke-kommersielle foretak. Det bemerkes likevel at det domstolene skal gjøre er en legalitetskontroll, med prøving av det rettslige skjønn som utøves – ikke en inngripen i om skjønnet er hensiktsmessig. Med dette menes at styret fortsatt har en diskresjonær fullmakt til å avgjøre om det er passende i gripe inn i dette tilfelle. Dommen berører ikke om styret i visse tilfeller har en plikt til å nekte samtykke, men vi antar at styret i minste fall kan komme i ansvar om det i visse tilfeller ikke nekter samtykke.

Viktig i en situasjon som ovenfor er også om selskapet etterlever selskapsformålet i praksis. Dette var en realitet både historisk og i dagens eierstruktur og i den daglige drift. Dette viste seg både i aksjonærpolitikken, utleiepolitikken og utbyttepolitikken. Lagmannsretten konstaterte derfor at verdigrunnlaget i selskapet var levende og basert på en planlagt og fastholdt selskapspolicy, og ga AS Bøndenes Hus medhold i at samtykkenektelsen var rettmessig.

Utover dommen kan det spørres om styret kan påvirke saklighetsvurderingen. Dommen gir holdepunkter for at dette er mulig så fremt det er en planmessig gjennomføring. Selskapets styre kan således medvirke og påvirke hva som vil være i selskapets interesse fremover, innenfor de rammer som aksjeloven med vedtektene setter. Dommen er ikke rettskraftig.

Ved spørsmål ta gjerne kontakt med partner/advokat Bjarte Bogstad, bbo@bull.no