På visse betingelser kan styremedlemmer i aksjeselskaper bli holdt personlig ansvarlig for feil de begår under utøvelsen av sine verv, jfr. aksjeloven 17-1.

For styreansvar som for andre former for erstatningsansvar, er det tre grunnleggende vilkår for ansvar. For det første må det foreligge et ansvarsgrunnlag. For det andre må skadelidte ha lidt et økonomisk tap. For det tredje må det foreligge adekvat årsakssammenheng mellom den skadevoldende handling og skadelidtes tap.

Styremedlemmer kan bli stilt til ansvar om de, forsettelig eller uaktsomt, har opptrådt rettsstridig eller objektivt klanderverdig, og det ikke finnes en god unnskyldning for dette. Det kreves ikke at styremedlemmer har spesiell fagkunnskap, og man bedømmes derfor etter en norm som er knyttet opp mot ”allrounderens” kunnskapsnivå og forutsetninger. Manglende evne, vilje eller kompetanse til å sette seg inn i oppgavene som et styreverv innebærer, er imidlertid ikke nok til å fritas for ansvar.

Det er ofte brudd på særlige pliktregler i aksjeloven som medfører at styremedlemmer blir stilt til ansvar. Her nevnes for eksempel styremedlemmenes objektive ansvar for at aksjekapitalen blir innbetalt til selskapet, og brudd på styrets særlige tilsyns- og oppbudsplikt dersom egenkapitalen i selskapet er tapt. Mange styrer venter for lenge med å melde oppbud, og blir holdt ansvarlig for å drive på kreditors regning.

Bakgrunnen for at styreansvar har blitt særlig fremtredende de senere år, kan ligge i at et aktivt kapital- og aksjemarked har blitt mer oppmerksom på og påskyndet kravene til at selskap har et aktivt og årvåkent styre. Dersom man antar at selskapet ikke sitter på verdier, blir styremedlemmenes private aktiva fristende dekningsobjekter for både aksjonærer og kreditorer, som mener å ha et økonomisk tap som følge av styrets styring av selskapet.

Det er derfor anbefalt at en som blir spurt om å sitte i et styre, vurderer nøye hvorvidt man bør påta seg styrevervet, og at man er oppmerksom på at såkalte ”minimumsstyrer” i små virksomheter også kan lede til ansvar. Det er videre viktig å lære seg de sentrale pliktene som følger av loven, samt at man engasjerer seg i selskapet og driften. Hvis man oppdager misligheter, ulovlige forhold eller andre klanderverdige forhold, er det viktig å få protokollført sine innsigelser mot forholdene i styreprotokollen. Blir ikke forholdene rettet opp, bør man vurdere å meddele fratredelse. I forbindelse med eventuell fratredelse er det særlig viktig å få dette registrert i Foretaksregisteret.

Har man vært aktiv og ført tilsyn med virksomheten, samtidig som man reagerer raskt på uregelmessigheter, er det liten sannsynlighet for å bli holdt ansvarlig som styremedlem. Uansett bør det imidlertid vurderes å tegne styreansvarsforsikring, som også dekker eventuelle advokatkostnader.