Nedenfor følger en kort oppdatering av de siste endringer i lovforslaget (Prop. 135 L, 2018-2019) som gjelder avtaler mellom selskap og nærstående (aksjeloven §3-8). Neste uke kommer en oppdatering om endringsforslaget for selskapsfinansierte aksjeerverv. Det er grunn til å tro at begge blir vedtatt som lov i 2019. Reglene er sentrale for alle som er aktive i eller med i næringsvirksomhet. Konsekvens for deg som er aktiv i selskap og styrer følger til slutt nedenfor.

Aksjeloven §3-8 gjelder i utgangspunktet for alle avtaler mellom et selskap og en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder – og den er derfor svært sentral å ha kunnskap om. Departementet mener at de siste endringsforslagene, justert etter høringsrunden, skal virke klargjørende og være en endring til det bedre for bedriftene.

Endringene foreslått for Stortinget er i hovedsak som følger:

  • Kompetanse, krav til erklæring
    Det er foreslått at det er styret som godkjenner avtalene med nærstående, ikke generalforsamlingen som i dag. Det skal utarbeides en egen redegjørelse som i dag, men styret skal også avgi en erklæring om at avtalen er i selskapets interesse, som skal signeres av samtlige (ikke inhabile) styremedlemmer og bekreftes av revisor. Redegjørelsen og erklæringen skal sendes aksjonærene og Foretaksregisteret (men ikke publiseres).
  • Terskel
    En forlater terskelen på 1/10 av den nominelle aksjekapitalen, og går over til å benytte vilkåret om at selskapets ytelse under avtalen må overstige 2,5% av balansesummen (verdien av eiendelene i balansen). Det blir ikke automatisk kumulering for flere inngåtte avtaler i samme regnskapsår som for noterte allmennaksjeselskap, men generelle omgåelsesbetraktninger kan medføre at flere avtaler må ses i sammenheng.
  • Tidsmessig begrensing/etterstiftelse
    I motsetning til hva som foreslås for allmennaksjeselskaper, foreslås det ikke spesielle regler for «etterstiftelse», mao. at det er særlig regler om innskudd i annet enn penger fra en aksjeeier mv. i en nærmere begrenset tid (to år) etter stiftelsen.
  • Personell begrensing
    Det er i utgangspunktet de samme som før som rammes av regelen, jf. ovenfor. Begrepet «nærstående» erstattes imidlertid av begrepet «tilknyttede parter» da loven har en annen definisjon på «nærstående».
  • «Opptrer i forståelse med»
    En opphever alternativet om at regelen også rammer de som «opptrer i forståelse med» noen av de personer som rammes av regelen, men utvider istedenfor regelen til å omfatte også nærstående til et styremedlem eller daglig leder da det er størst risiko for omgåelse i disse tilfellene.

Av relevante unntak nevnes blant annet at der hvor selskapets ytelse var under NOK 50.000 så skulle denne ikke behandles av generalforsamlingen (nå styret). Dette er nå foreslått økt til NOK 100.000. Det er også foreslått en endret tekst for unntaket for avtaler grunnet på vanlige forretningsmessige prinsipper – samtidig, slik at det skal opplyses i årsrapport mv. om en avtale inngått ikke lenger oppfyller dette vilkåret.

Konsekvens ved brudd på regelen knyttes etter forslaget opp til en «god tro» vurdering. En går med andre ord bort fra at det automatisk foreligger ugyldighet. Rettsvirkningen ved ugyldighet er imidlertid som før tilbakeføring og potensielt erstatningsansvar.

Betydning for deg/dere

Vår vurdering er at dette medfører en forenkling, samtidig som styret får ytterligere plikter, som igjen kan danne grunnlag for ansvar om de misligholdes. Styrets behov for rådgivning synes derfor i mange tilfeller ikke å minske.

For ordens skyld nevnes at ovennevnte ikke gjør noen endringer i reglene om utbytte, misbruk av posisjon i selskapet, jf. asl. § 6-28 mv. Tilfeller som faller inn under unntakene i det siste forslag til aksjeloven §3-8 kan med andre ord rammes av øvrige regler i aksjeloven.

Forfatter av artikkelen er partner og advokat Bjarte Bogstad, bbo@bull.no

SE FLERE ARTIKLER