Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap ble utvidet i statsbudsjettet for 2020, og endringene trådte i kraft den 25. juni i år, etter godkjenning i ESA. Dette kan det være verdt merke seg i tider når mange virksomheter må skjære ned på lønnskostnader, og opsjonspakker til ansatte har fått fornyet popularitet.

Aksjeprogrammer eller opsjoner til arbeidstakere?
Generelt foreslår vi aksjeprogrammer fremfor opsjoner til arbeidstakere, fordi en viss investering fra de ansatte skaper en sterkere tilhørighet enn opsjoner, og senere gevinst blir å anse som kapitalinntekt. Men selv med litt finansiell drahjelp, og legitime rabatter til minoritetsaksjonærer, har ikke alle muligheten eller ønske om å gjøre den investeringen som aksjekjøp i en tidlig fase krever, og opsjoner blir å foretrekke.

Det er vanlig at opsjoner må opptjenes over tid, og samtidig forutsetter at ansettelsesforholdet opprettholdes for at de skal kunne benyttes. Dette faller også sammen med at den ansatte har oppspart lønn, og kanskje føler seg tryggere på å gjøre en investering i et selskap hvor man med selvsyn kan se en positiv utvikling. Tiden er derfor kanskje moden for å gjøre opsjonen om til en aksjeinvestering etter 2-3 år.

Imidlertid står man da overfor et problem, som står i direkte forhold til den hyggelige utviklingen. Selskapet har blitt mer verdt, og utøvelsesprisen for opsjonen vil normalt være betydelig lavere enn virkelig verdi av aksjen. Differansen må da innberettes som lønn. Problemet består av at man ikke har mottatt noen kontanter til å betale skatten med.

I praksis medfører denne effekten til at de fleste unnlater å benytte opsjonen helt frem til aksjen kan selges direkte. Selskapet har da forhåpentligvis vært gjennom en sterk verdiutvikling, og opsjonene kan realiseres med stor gevinst. Det uheldige med en slik strategi er at hele gevinsten blir å anse som lønnsinntekt. Kapitalinntekter beskattes annerledes, og derfor vil de fleste helst være aksjeeiere når de får tenkt seg om.

Ny opsjonsskatteordning gjør opsjoner til et mer egnet virkemiddel
Den nye ordningen for små oppstartsselskap reduserer ikke skatten under like hendelsesforløp, men den medfører en utsettelse av betalingstidspunkt til den underliggende aksjen realiseres. Nettopp denne utsettelsen er kanskje tilstrekkelig til at man velger å benytte opsjonen, før merverdien av aksjene overstiger 1 million kroner. Dermed kan man ta på seg kapitaleierhatten for den videre verdiutvikling i aksjene. Tidligere, da beløpsgrensen var lavere, var det større mulighet for at dette punktet var passert når man kom i posisjon til å utøve opsjonen, og det ble til at man ble sittende som opsjonshaver. Med utvidelsen er det gitt et spillerom som monner.

Ordningen krever at den ansatte har hatt opsjonen i minst tre år, men dette faller gjerne sammen med en typisk «opptjeningstid», det vil si den tidshorisont selskapet vil ønske at den ansatte har vært i selskapet før opsjonene kan benyttes. Samtidig er det sannsynligvis et godt stykke igjen av verdireisen, gitt at opsjonene har blitt tildelt i en tidlig fase. Ordningen, slik den nå foreligger, fremstår derfor som et mer nyttig virkemiddel enn tidligere, gitt at man har en ordning som er fleksibel nok til å optimalisere effekten.

Advokat Erlend Balsvik

SE FLERE ARTIKLER