Staten har iverksatt en rekke tiltak for å støtte det private næringslivet gjennom de økonomiske vanskelighetene som koronautbruddet har medført. Støtteordningene inkluderer blant annet direkte tilskudd, skattefradrag og offentlige låne- og garantiordninger. For selskaper som ønsker å benytte seg av disse ordningene er det viktig å være klar over at ordningene omfattes av statsstøtteregelverket, og sikre at rapporteringer er riktige og at vilkår for støtte er innfridd. Dersom statsstøtte gis i strid med regelverket vil den økonomiske støtten måtte tilbakeføres fra mottakeren til staten.

Koronasituasjonen åpner for omfattende statsstøttetiltak
Reglene om statsstøtte følger av EØS-avtalen, som gjelder som norsk lov. EØS-avtalen artikkel 61 oppstiller i utgangspunktet et forbud mot offentlig støtte som vil utgjøre fordeler for private aktører i markedet.  Bestemmelsen har imidlertid ulike unntak, der statsstøtte likevel vil anses å være lovlig.

Som hovedregel er statene som ønsker å tildele statsstøtte forpliktet til å notifisere statsstøttetiltaket til EFTAs overvåkningsorgan, ESA, før iverksettelse. ESA må som hovedregel godkjenne det aktuelle støttetiltaket før det kan iverksettes, med unntak for støtte som anses bagatellmessig (de minimis) og støtte som faller inn under gruppeunntaket fra EU-kommisjonen. Øvrige statsstøttetiltak må notifiseres og godkjennes av ESA.

Unntaksbestemmelsen som vanligvis anvendes for vurdering av statsstøttetiltak er Artikkel 61 (3) bokstav c, som tillater «støtte som har til formål å lette utviklingen av enkelte næringsgrener eller på enkelte økonomiske områder, forutsatt at støtte ikke endrer vilkårene for samhandelen i et omfang som strider mot felles interesser».

Som følge av koronautbruddet har det oppstått et behov for raskere og mer omfattende statsstøttetiltak enn det som er situasjonen ved en «normal» markedssituasjon. Artikkel 61 har unntaksbestemmelser som retter seg særskilt mot økonomiske krisesituasjoner. Disse bestemmelsene er derfor relevante for nåværende situasjon. Unntaksbestemmelsene som er anvendt på statens støttetiltak i forbindelse med koronautbruddet og tilhørende smitteverntiltak er følgende:

Støtte som har til formål å bøte på skader som skyldes naturkatastrofer eller andre eksepsjonelle hendelser
Unntaket i Artikkel 61 (2) bokstav b gir adgang til statsstøtte for å dekke økonomisk tap som kommer som en direkte følge av koronautbruddet. Både EU-kommisjonen og ESA har definert koronautbruddet som en «eksepsjonell hendelse» i henhold til statsstøtteregelverket. For at statsstøtte kan ytes under dette unntaket må det påvises en direkte forbindelse mellom markedsaktørens økonomiske tap og koronautbruddet. Både EU-kommisjonen og ESA har fastslått at økonomiske tap som knytter seg direkte til smitteverntiltak iverksatt av offentlige myndigheter, for eksempel forbud mot å avholde kultur- og sportsarrangementer, vil utgjøre en slik direkte forbindelse.

Videre er det et vilkår for statsstøtte under dette unntaket at støtten ikke resulterer i overkompensasjon av markedsaktøren. Det vil bli gjennomført etterkontroller av statsstøttetiltak, for å kontrollere at markedsaktører ikke har mottatt høyere beløp enn det som utgjør deres økonomiske tap som følge av smitteverntiltakene.

Norske myndigheter har vedtatt økonomiske tiltakspakker for både kulturarrangører, idrettsarrangører og frivillige aktører, for å kompensere for bortfall av inntekter fra billettsalg og deltakeravgifter, samt merutgifter som følge av at arrangementer må avlyses eller utsettes på grunn av koronautbruddet. Disse tiltakspakkene er godkjent som lovlig statsstøtte under unntaket for «eksepsjonelle hendelser» i statsstøtteregelverket.

Støtte som har til formål å bøte på en alvorlig forstyrrelse av økonomien i en av EUs medlemsstater eller en EFTA-stat
Det pågående koronautbruddet har i tillegg medført behov for bredere og mer omfattende offentlige støtteordninger til næringslivet.

ESA har vurdert disse støtteordningene under alternativet om «støtte som har til formål (…) å bøte på en alvorlig forstyrrelse av økonomien» i Artikkel 61 (3) bokstav b. EU-kommisjonen har utstedt et rammeverk for vurdering av slik statsstøtte, «Temporary Framework», der det fastslås at koronautbruddet utgjør en «alvorlig forstyrrelse av økonomien» i medlemslandene. Dette er også bekreftet av ESA hva gjelder EFTA-statene.

EU-kommisjonen har i «Temporary Framework» også fastslått konkrete beløpsgrenser, tidsfrister og terskelverdier for å sikre at statsstøttetiltak under dette unntaket er nødvendig og proporsjonalt. Dette gjelder blant annet ved tiltak som direkte tilskudd, skattefradrag, samt offentlige låne- og garantiordninger. ESA anvender dette rammeverket direkte i vurderingen av statsstøttetiltak i Norge.

ESA har godkjent de norske tiltakspakkene til SMB-aktører og flyselskaper under dette alternativet.

Konsekvenser for markedet – tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte
Som følge av det akutte behovet for offentlige tiltakspakker til det private næringslivet har ESA etablert en spesialenhet («task force») for behandling av støtteordninger fra det offentlige. Dette har som formål å redusere saksbehandlingstiden for vurderingen av statsstøttetiltak, samt at ESA skal være tilgjengelig for konsultasjon under utformingen av tiltakspakker fra det offentlige.

Selv om ESA til nå har godkjent tiltakspakkene som er vedtatt fra det offentlige, vil det være svært viktig at vilkårene i disse støtteordningene etterleves på en riktig måte. Hvis statsstøtte ytes i strid med vilkårene som er oppstilt, vil dette kunne medføre en uforholdsmessig begunstigelse av enkelte markedsaktører, som igjen vil kunne være skadelig for markedet som helhet.

Hvis det avdekkes at markedsaktører har mottatt offentlig støtte i strid med statsstøtteregelverket, skal den ulovlige støtten tilbakebetales til staten.

Som mottaker av statsstøtte er det derfor viktig å sikre at det er gjort riktige rapporteringer til offentlige myndigheter, samt at øvrige vilkår for støtte er innfridd. Hvis det er usikkerhet knyttet til søknadsprosessen og etterfølgende rapportering kan det være fornuftig å søke bistand fra revisor eller advokat med kjennskap til regelverket.

Artikkelforfatter Endre Bakke Arntzen

 

SE FLERE ARTIKLER