Med CRM-direktivets gjennomføring i norsk rett blir kollektive forvaltningsorganisasjoner som forvalter opphavsrett og lisensiering av rettigheter til åndsverk gjenstand for ny regulering. Flere forvaltningsorganisasjoner har i tidligere høring uttrykt bekymring for om direktivet vil pålegge enkelte aktører uforholdsmessig store kostnader for fordeling av vederlag.

Kulturdepartementet fremmet proposisjon om lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. den 20. november 2020. Proposisjonen er nå til behandling i Stortingets Familie- og kulturkomité, og høring er planlagt den 21. januar med frist for innsendelse av høringsinnspill den 13. januar.

Loven gjennomfører det såkalte CRM-direktivet (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/26/EU av 26. februar 2014 om kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter og multiterritoriell lisensiering av rettigheter til musikkverk for bruk på nettet i det indre marked). Direktivet regulerer hvordan kollektive forvaltningsorganisasjoner skal forvalte opphavsrett og nærstående rettigheter. Det overordnede formålet er at slik rettighetsforvaltning skal foregå på en effektiv, betryggende og transparent måte. Videre skal direktivet legge til rette for og forenkle multiterritoriell lisensiering av musikkverk for bruk på internett.

Forvaltningsorganisasjonene får økt regulering
Kollektive forvaltningsorganisasjoner har i liten grad vært regulert i norsk rett, og gjennomføringen av direktivet fordrer lovendring. Departementet har derfor foreslått at direktivet gjennomføres i egen lov. Videre foreslås enkelte tekniske endringer i åndsverkloven.

Et av direktivets sentrale siktemål er å legge til rette for transparens i forvaltningen. Direktivet skal bidra til økt åpenhet i virksomheten til forvaltningsorganisasjonene, og legge til rette for at rettighetshavere og brukere enklere skal få innsyn i, og kunne føre kontroll med forvaltningen.

Videre legger direktivet begrensninger på organisasjonenes anledning til å gjøre fradrag fra innkrevd vederlag, også til kollektive formål, slik som stipender. Utgangspunktet etter direktivet er at organisasjonene kun kan gjøre fradrag for deres begrunnede og dokumenterte administrative kostnader.

Økonomiske og administrative utfordringer for enkelte aktører
Kulturdepartementet sendte ut et høringsnotat om gjennomføring av direktivet i desember 2019. Departementets foreslåtte § 21 om fordeling og utbetaling sier at forvaltningsorganisasjonene skal fordele vederlag på en betryggende og nøyaktig måte. Dette innebærer at forvaltningsorganisasjonene så godt som mulig skal bestrebe seg på å fordele vederlagene individuelt. Under departementshøringen uttrykte flere bransjeaktører at et slikt krav til individuell fordeling av rettighetsvederlag ikke harmonerer med gjeldende praksis, og at det for enkelte aktører kan medføre uforholdsmessige kostnader å fordele vederlag individuelt basert på faktisk bruk. Blant annet ble det vist til at etablering og drift av systemer for individuell avregning vil kunne koste mer enn selve vederlaget for små organisasjoner med lave vederlag. Det kan derfor virke som om gjennomføring av direktivet – i motsetning til hva departementet tilsynelatende har antatt – vil by på økonomiske og administrative utfordringer for enkelte forvaltningsorganisasjoner. 

  • Frist for innsendelse av høringsinnspill: 13. januar 2021
  • Høring i Stortingets Familie- og kulturkomité: 21. januar 2021

For spørsmål kontakt: 

Henrik Monrad Stranheim Krokå
Lisa Digernes
Jan Morten Evertsen

SE FLERE ARTIKLER