Den 15. mai 2018 ble den nye åndsverksloven enstemmig vedtatt av Stortinget. Etter andre gangs behandling i Stortingets møte 22. mai 2018, er lovsaken nå ferdigbehandlet. Den nye åndsverksloven trer i kraft 1. juli 2018. Vi gir en oppsummering av de viktigste endringene.

 

Dagens lov har gjennomgått mange endringer siden 1961. Resultatet har blitt en fragmentert og lite tilgjengelig lov. Den nye loven har blant annet til hensikt å modernisere og forenkle loven, slik at den blir lettere tilgjengelig for alle brukere. For å oppnå målet om større grad av klarhet og oversikt, er den nye loven noe annerledes bygget opp enn gjeldende lov.

Den nye åndsverksloven viderefører hovedreglene og prinsippene som gjeldende lov bygger på, men vil også medføre materielle endringer.

Formålsbestemmelse
Det er et hovedmål med åndsverksloven å sikre rettighetshaverne inntekter. Samtidig skal hensynet til rettighetshaverne balanseres mot allmennhetens og samfunnets interesser. Det skal være en rimelig balanse mellom disse interessene. I den nye åndsverksloven inntas det en formålsbestemmelse i ny § 1. Hensikten er å bidra til opplysning og oversikt, slik at loven blir lettere tilgjengelig for brukerne. Bestemmelsen angir et tredelt lovformål. For det første gir loven rettigheter til de som skaper, fremfører eller investerer i åndsverk eller nærstående rettigheter, og dermed også insentiv til kulturell produksjon. For det andre avgrenser loven disse rettighetene for å sikre en rimelig balanse mellom rettighetshavernes interesser og allmennhetens interesser. For det tredje har loven til formål å legge til rette for at det på enkel måte kan inngås avtaler om bruk av vernet materiale.

Ufravikelig krav på rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrett
Dagens lov gir ingen generell rett til rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrettigheter. Utgangspunktet er avtalefrihet og bruk av åndsverk skjer som hovedregel etter avtale med opphaveren. Av hensyn til de opprinnelige rettighetshaverne er det vedtatt nye regler som sikrer et rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrett. Bakgrunnen er at de opprinnelige rettighetshaverne antas ofte å være den svake part i kontraktsforhold. En lovfestet generell rett til rimelig vederlag skal styrke de opprinnelige rettighetshavernes vern.

Teknologinøytral avtalelisens for klarering av rettigheter til audiovisuelt innhold
Den nye loven innfører en teknologinøytral bestemmelse om avtalelisens for klarering av rettigheter til audiovisuelt innhold og radioproduksjon. På den måten begrenses ikke avtalelisensen til bestemte former for teknologi. Formålet med den nye bestemmelsen er å ta høyde for utviklingen og legge til rette for klarering av nye bruksformer. Hovedregelen vil fremdeles være at klarering av rettigheter gjøres individuelt med rettighetshaverne. Det innebærer at den nye avtalelisensbestemmelsen ikke vil gjelde der det er inngått avtale direkte med rettighetshaverne.

Åndsverk skapt i arbeidsforhold og oppdragsforhold
Kulturdepartementet foreslo å lovfeste det ulovfestede prinsippet om at opphavsrett til åndsverk skapt i arbeids- eller oppdragsforhold, i mangel av annen avtale, anses overgått til arbeids- eller oppdragsgiver i den utstrekning det er nødvendig og rimelig for at arbeids- eller oppdragsforholdet skal nå sitt formål. Forslaget ble ikke fremmet, men det presiseres at gjeldende rett videreføres uten kodifisering i den nye åndsverksloven.

Forbud mot strømming fra ulovlig kilde
Den nye åndsverksloven viderefører hovedregelen om at den enkelte internettbruker ikke skal bli ansvarlig etter åndsverksloven for å bruke materiale som er ulovlig publisert på internett. Samtidig oppstilles det et unntak. Etter den nye loven er det ikke tillatt å strømme eller på annen måte bruke åndsverk som åpenbart er ulovlig publisert. Det er også et vilkår at bruken er egnet til å skade opphavers økonomiske interesser i vesentlig grad. Straff og erstatning er betinget av forsettlig overtredelse av bestemmelsen. De strenge vilkårene for anvendelse av bestemmelsen, skal sikre at bestemmelsen ikke kommer i konflikt med ytringsfriheten og informasjonsfriheten.

Endringer i straffe- og erstatningsreglene
Straffebestemmelsen om ordinær straff forenkles og skyldkravet om uaktsomhet tas bort. Det innebærer at det bare kan idømmes straff for forsettlige lovbrudd. Videre utvides den ordinære strafferammen fra bøter eller fengsel inntil tre måneder, til bøter eller fengsel inntil ett år.

Endringene i erstatningsbestemmelsen medfører at rettighetshavernes rett til vederlag og erstatning styrkes vesentlig. Som etter gjeldende lov rammes både forsettlig og uaktsom overtredelse av erstatningsbestemmelsen. Unntaket gjelder for overtredelse av forbudet mot strømming og annen bruk av ulovlig publisert materiale.

Tilgjengeliggjøring for allmennheten – overføring til allmennheten som ny underkategori
Rettighetshaveren har enerett til tilgjengeliggjøring for allmennheten. Etter gjeldende lov omfatter dette offentlig visning, spredning av eksemplar og offentlig fremføring. Med den nye loven inntas overføring til allmennheten som en fjerde kategori. I dag er slik overføring omfattet av eneretten til offentlig fremføring, og det tilsiktes ingen realitetsendring i gjeldende rett. Endringen er begrunnet i at fremføringsbegrepet ikke bør omfatte mer enn det som følger av en alminnelig språklig forståelse av begrepet. Den nye underkategorien vil også bidra til å legge til rette for å relatere EU-domstolens praksis til norsk rett.

Gjengivelse av verk med omtale av dagshending
Medias adgang til å gjengi verk med omtale av dagshending vil ikke lenger være begrenset til kringkasting og gjengivelse ved film. Adgangen utvides ved at media etter den nye loven kan gjengi verk på de plattformer som er aktuelle for medias nyhetsformidling.

«Klasseromsregelen»
Den nye åndsverksloven klargjør at fremføring og overføring av åndsverk i ordinær klasseromsundervisning er tillatt, da slik bruk anses å skje innenfor det private området. Eksemplarfremstilling skal fortsatt klareres med rettighetshaverne. Lovfesting av klasseromsregelen ble møtt med skepsis fra flere hold. Forslaget ble likevel opprettholdt og vedtatt, samtidig som det understrekes at intensjonen er å kodifisere og videreføre gjeldende rett.

Representativ og godkjent organisasjon for avtalelisens
Etter dagens lov må avtaler inngås av organisasjon som på området representerer en vesentlig del av opphavsmennene til verk som brukes i Norge, og som er godkjent av departementet.  I ny åndsverkslov gjøres det en endring i ordlyden for å klargjøre at det er en fleksibilitet i representativitetsvilkåret. Det kreves ikke at organisasjonen representerer en viss prosentandel av rettighetshaverne på området. Ordlyden «en vesentlig del» erstattes med «et betydelig antall opphavere». Det presiseres også at organisasjonen må være egnet til å forvalte rettighetene på området. Videre klargjøres det at departementets godkjenning beror på om representativitetsvilkåret er oppfylt. Hensikten er å unngå at det oppstår tvil med hensyn til om departementets vurdering beror på mer enn representativitetskravet, og i så fall hva. Det er ikke tilsiktet noen realitetsendring på dette punktet, kun en klargjøring av gjeldende rett.

Opphavsmann blir opphaver
Det kjønnsnøytrale begrepet «opphaver» erstatter gjeldende betegnelse «opphavsmann» om den som skaper et åndsverk.

Avregning og kontroll
Dagens regler om avregning og kontroll der vederlag ved overdragelse av opphavsrett avhenger av erververens omsetning, salgstall e.l., videreføres i ny åndsverkslov. Spørsmålet om transparens og opphavers innsynsrett i erververs inntekter, er imidlertid del av Europakommisjonens pågående revisjonsarbeid med opphavsrettsdirektivet og relaterte regelverk. Europakommisjonen har i forslag til nytt direktiv om opphavsrett i det digitale indre markedet, foreslått en bestemmelse om transparens tilknyttet erververens utnyttelse av verk. DSM-direktivet forventes vedtatt i 2018. Dersom det vedtas nye regler i EU, vil Kulturdepartementet komme tilbake til spørsmålet om endring av regelen om avregning og kontroll mv.

CRM-direktivet
Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2014/26/EU om kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter og grensekryssende lisensiering av rettigheter til musikkverk for bruk på nettet i det indre marked, ble innlemmet i EØS-avtalen i september 2017. Hensikten med direktivet er å modernisere systemet med kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter. Direktivets formål er for det første å harmonisere regler om bedre forvaltning og økt åpenhet og innsyn i virksomheten til kollektive forvaltningsorganisasjoner. Det stilles strengere krav til organisasjonenes rapportering, samt til åpenhet om forvaltning. På den måten kan rettighetshaverne føre en mer effektiv kontroll med organisasjonene. Direktivet har videre til formål å legge til rette for og forenkle grensekryssende lisensiering av musikkverk for bruk på internett.

Kulturdepartementets forslag til ny åndsverkslov ble fremlagt før CRM-direktivets innlemmelse i EØS-avtalen. Departementet vil derfor sende ut eget høringsnotat med forslag til gjennomføring av direktivets bestemmelser i norsk rett.