En ektepakt er en avtale mellom ektefeller om formuesordningen dem imellom. Dersom ikke ektefellene har inngått ektepakt om annen formuesordning, vil ektefellene ha såkalt «felleseie». Det betyr ikke at ektefellene eier alt i fellesskap, men at nettoverdiene som utgangspunkt skal deles likt ved en eventuell skilsmisse.

Adgang til å avtale at eiendeler skal være unntatt fra deling
Det er full adgang til å avtale at eiendeler skal være unntatt fra deling med den andre ektefellen – såkalt særeie. Særeie kan avtales for alt ektefellene eier (fullt særeie) eller kun for bestemte eiendeler (delvis særeie).

Ektepakter som vil virke «urimelig» overfor en ektefelle kan settes til side
Dersom en ektepakt «vil virke urimelig overfor en av partene» åpner ekteskapsloven § 46 annet ledd for at ektepakten helt eller delvis kan settes til side. Som et alternativ til å sette ektepakten helt eller delvis til side, kan den ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, isteden tilkjennes et beløp/en økonomisk kompensasjon fra den andre.

Når kan man så si at en ektepakt vil virke urimelig?

Strengt vilkår – høy terskel for lemping
Spørsmålet om ektepakten vil virke urimelig overfor en av partene, må baseres på en helhetsvurdering ut fra situasjonen ved samlivsbruddet.

Det er konsekvensene av selve ektepakten som er vurderingstema, og ikke om ektefellen av andre årsaker kommer i en vanskelig situasjon etter en skilsmisse.

Terskelen for å anse ektepakten urimelig er høy, og Høyesterett har med henvisning til lovens forarbeider gitt uttrykk for at bestemmelsen må brukes med «forsiktighet».

Betydningen av om avtalen innebærer en formuesoverføring mellom ektefellene
Hvis ektepakten ikke innebærer en formuesoverføring mellom ektefellene, så skal det i følge Høyesterett helt spesielle forhold til før man når frem med at ektepakten vil virke urimelig.

Det er altså som utgangspunkt ikke urimelig å avtale særeie for eiendeler som ektefellen selv eier. Dette gjelder selv om verdiforskjellene mellom det ektefellene eier er stor. I slike tilfeller vil ektepakten bare medføre at ektefellene stilles på samme måte ved et samlivsbrudd som om de hadde vært samboere. En slik virkning er det i rettspraksis lagt til grunn at bør være mulig å avtale.

Dersom ektepakten derimot innebærer at eiendeler som eies fullt ut av den ene ektefellen overføres til den andre ektefellens særeie, så vil det være en formuesoverføring som etter omstendighetene kan virke urimelig.

Kortvarige versus langvarige ekteskap
Ekteskapets varighet vil kunne være et moment i urimelighetsvurderingen. Hvis ekteskapet har vært kortvarig er terskelen høyere for å nå frem med at en ektepakt vil virke urimelig, enn i de tilfeller hvor ekteskapet har vært langvarig.

Ektefellenes økonomiske stilling og hvordan ektefellene har innrettet seg under ekteskapet
Ektefellenes økonomiske stilling vil være et moment i vurderingen. Det er imidlertid ikke i seg selv urimelig at den ene ektefellen blir bedre stilt økonomisk etter skilsmissen enn den andre. Dersom den ene ektefellen gikk inn i ekteskapet med betydelig større verdier enn den andre ektefellen er det ikke nødvendigvis urimelig at vedkommende også går ut av ekteskapet med større verdier enn den andre. Stilte derimot ektefellene relativt likt økonomisk da de inngikk ekteskapet, og begge ektefeller har bidratt til fellesskapet etter evne under samlivet, så vil det kunne tenkes urimelig om den ene går ut av ekteskapet med betydelig større verdier enn den andre. I slike tilfeller vil det være nærliggende å si at verdiene er skapt i fellesskap under samlivet, og at begge parter derfor også bør nyte godt av dem.

Hvordan ektefellene har innrettet seg under ekteskapet kan også være relevant i vurderingen. Dersom den ene ektefellen har dårlig inntektsevne som følge av hvordan ektefellene har organisert samlivet på, vil det kunne være et moment i urimelighetsvurderingen. Dersom den ene ektefellen har vært i inntektsgivende arbeid, mens den andre har vært hjemme og hatt ansvaret for hjem og barn vil det etter omstendighetene kunne virke urimelig om den som har vært hjemme skal gå ut av samlivsbruddet «tomhendt».

Hva slags type eiendeler det er snakk om vil også kunne ha betydning, og boligen vil typisk stå i en særstilling. At kun den ene ektefellen skal få med seg verdistigning på den bolig som har tjent som den felles bolig vil særlig ved lengre ekteskap etter omstendighetene kunne virke urimelig.

Forholdene ved inngåelsen av ektepakten
Forholdene ved inngåelsen av ektepakten, for eksempel press og overrumpling, anføres ofte som grunnlag for urimelighet og vil selvsagt kunne være relevante. Slike forhold kan også danne selvstendige grunnlag for å sette ektepakten til side. Utgangspunktet er at ektefellene har en gjensidig lojalitetsplikt ved opprettelsen av ektepakter og kravene til lojalitet er strengere enn det som gjelder når forretningsmessige avtaler inngås. Illojal opptreden i forbindelse med inngåelsen kan dermed føre til at ektepakten settes helt eller delvis til side som urimelig.

Styrkeforholdet mellom partene vil også kunne være relevant i vurderingen. I noen tilfeller har kanskje også bare den ene ektefellen vært bistått av advokat og vært involvert i prosessen med å få utarbeidet ektepakten.

Dette skaper en uheldig skjevhet i styrkeforholdet mellom partene. Tidspunktet for inngåelse av ektepakten kan også være et moment – ble den inngått på et tidspunkt hvor samlivsbrudd var en reell problemstilling eller da partene var gode venner og vel forlikte? I noen tilfeller blir ektepakten presentert nærmest som et ultimatum like før ekteskapsinngåelsen og dette kan naturligvis oppleves pressende.

Det er likevel grunn til å presisere at den enkelte ektefelle uansett har et selvstendig ansvar for å avklare hva ektepakten innebærer for en selv før man signerer. Dersom man signerer på en ektepakt uten å sette seg inn i konsekvensene av den, er dette noe som den enkelte i utgangspunktet selv må bære risikoen for.

Vår anbefaling er derfor at man alltid leser grundig gjennom og at man får avklart alle de spørsmål man måtte ha i forkant av at man signerer. Det er viktig at man ikke signerer før man forstår hva ektepakten vil bety for en ved et samlivsbrudd.

I mange tilfeller kan det også være hensiktsmessig å få ektepakten gjennomgått av en advokat før signering. Dette vil typisk være hensiktsmessig hvor styrkeforholdet mellom ektefellene er ujevnt, og særlig hvor den ene parten har fått bistand av rådgivere til å sette opp ektepakten. Dersom man signerer først og går til advokaten med spørsmålene i etterkant, så kan det i mange tilfeller dessverre være for sent.

Artikkelen ble første gang publisert i Nettavisen 4. mai 2020

Randi Birgitte Bull

Sunniva Lillebø Wahl

SE FLERE ARTIKLER