Utgangspunktet er at innehaver av et varemerke er beskyttet mot at andre bruker et forvekselbart kjennetegn i sin næringsvirksomhet.

Et særlig spørsmål oppstår når en tilbyder av varer eller tjenester ønsker å markedsføre sine varer med referanse til og bruk av en annens varemerker. Her gjelder et unntak fra den eneretten innehaver av et varemerke har, slik at man i samsvar med god forretningsskikk har anledning til å bruke en annens varemerke i markedsføringen når dette er nødvendig for å angi bruksformålet for en vare eller tjeneste.

Det kan for eksempel være nødvendig å bruke et varemerke i markedsføringen for en næringsdrivende som tilbyr reservedeler til varer fra bestemte produsenter. Et eksempel kan være et bilverksted som selger reservedeler og reparasjonstjenester. Videre kan det være nødvendig ved videresalg av varer, herunder ved salg av parallellimporterte varer fra innenfor EU/EØS.

Som utgangspunkt er det tillatt å anvende varemerke som ordmerke, figurmerke og logo ved slik markedsføring av varer og tjenester. Begrensningen ligger i at bruken må skje i samsvar med god forretningsskikk.

Om bruk av et varemerke er i samsvar med god forretningsskikk beror på en konkret vurdering. Avgjørende vil være om bruken må anses nødvendig for å angi bruksformålet. Nedenfor fremgår noen typetilfeller hvor bruken ikke vil være i samsvar med god forretningsskikk.

  • Dersom varemerkebruken medfører en villedelse av publikum med hensyn tilkommersiell forbindelse mellom varemerkeinnehaver og den som bruker varemerket, må dette anses å være i strid med god forretningsskikk. Slik villedelse kan f.eks. oppstå ved at det skapes et inntrykk av at det foreligger et etablert forhandlerforhold. Som eksempel kan det nevnes den såkalte Volvo-dommen fra Høyesterett fra 2004, hvor Høyesterett kom til at bruk av domenenavnet «volvoimport.no» av en uautorisert forhandler krenket det registrerte varemerket Volvo fordi det ga inntrykk av at det var en kommersiell forbindelse til Volvo.
  • Dersom bruken innebærer en risiko for skade på varemerkets særpreg eller omdømme, er bruken utenfor hva som kan regnes som god forretningsskikk. Et eksempel på markedsføring som kan skade et varemerkes omdømme kan være dersom et lagersalg markedsfører varer fra et såkalt luksusmerke på en måte som ikke oppfyller kravene som innehaver av varemerket stiller til sine leverandører. I slike tilfeller bør bruk av logoer mm tones ned.
  • Dersom bruken innebærer en urimelig utnyttelse av varemerkets egenverdi (”urimelig snylting”), vil det også være en bruk som går utover det som må anses nødvendig for å markedsføre varene. Et eksempel er den såkalte Arsenal-dommen (C-206/01). Saken gjaldt uautorisert salg av supporterartikler. Selgeren av artiklene gjorde det klart for kjøper at det han solgte ikke var offisielle produkter slik at kjøper ikke hadde grunn til å tro at det var noen kommersiell forbindelse til Arsenal FC. EU-domstolen kom imidlertid til at bruken av varemerket Arsenal var urimelig snylting, og at bruken derfor var i strid med Arsenal FCs varemerkerettigheter.

Om du har spørsmål om dette temaet, om varemerker eller andre spørsmål om immaterialrett, ta kontakt med advokat Rune Nordengen, e-post: rn@bullco.no

SE FLERE ARTIKLER