Det har tidligere vært uklart i hvilken grad det foreligger lojalitetsplikt mellom aksjonærene utover den som følger av aksjelovens bestemmelser. Høyesterett har nå fastslått at det foreligger en slik ulovfestet lojalitetsplikt som går videre enn det aksjeloven gjør. I tillegg stilles det et strengere aktsomhetskrav til flertallsaksjonærer. Manglende overholdelse av denne lojalitetsplikten kan innebære erstatningsplikt.   

Kort om sakens bakgrunn

HR-2020-1947-A

Høyesterett avsa i midten av oktober i år en dom i en sak hvor virksomheten i et konsernselskap, som også hadde en minoritetsaksjonær, ble overført vederlagsfritt til et annet selskap i konsernet uten at det forelå en avtale om dette. Sentrale punkter i hendelsesforløpet er omtalt nedenfor:

  • Akademiet-konsernet leverer undervisningstjenester, og omfatter blant annet selskapet Skoledrift AS.  Skoledrift eide 100 prosent av aksjene i Akademiet Oslo AS, men bare 80 prosent av aksjene i et annet datterselskap, Akademiet Privatistskole AS (senere endret navn til Respa Kompetanse AS).
  • Det heleide Akademiet Oslo AS leide ut lokaler til Respa Kompetanse AS, men etter en uoverensstemmelse sluttet minoritetsaksjonæren i sistnevnte som daglig leder i begge selskaper i mars 2015.
  • Et annet heleid datterselskap i Akademiet konsernet, Akademiet Nettstudier AS, endret deretter i juni 2015 sitt formål til også å omfatte tilbud om kurs som ledet til privatisteksamen, i konsernet tidligere kun drevet av Respa Kompetanse AS.
  • Deretter ble samtlige avtaler mellom Skoledrift AS og Respa Kompetanse AS sagt opp av førstnevnte (inkludert fremleieavtale og rett til bruk av varemerke).
  • Lærerne i Respa Kompetanse AS fortsatte deretter sin virksomhet på nye kontrakter i Akademiet Nettstudier AS, i lokaler leid av Skoledrift AS, for å undervise de samme elevene, i de samme lokalene og under det samme varemerket; Akademiet-konsernet. Sett fra elevenes synsvinkel fikk de undervisning i kursene de hadde meldt seg på, fra de samme lærerne, i de samme lokalene – og under det samme overordnede varemerket. I realiteten hadde Akademiet Nettstudier AS overtatt virksomheten fra Respa Kompetanse AS uten at det er betalt noe vederlag eller inngått noen avtale om dette, jf. aksjeloven §3-9, noe som Høyesterett anså å være i strid med den lojalitetsplikt som foreligger mellom aksjonærene i et aksjeselskap

Mindretallsaksjonæren som hadde vunnet frem i tingretten, men tapt i lagmannsretten, vant derfor frem i Høyesterett. Erstatningsplikten for flertallsaksjonæren er nå fastslått, men formelt sett ble lagmannsrettens beslutning opphevet, slik at lagmannsretten nå kan ta stilling til erstatningsutmålingen (mindretallsaksjonæren hadde anket denne til lagmannsretten).

Ulovfestet lojalitetsplikt og strengere aktsomhetskrav for flertallseiere

Dommen har slik vi vurderer det noen viktige prinsipielle avklaringer og oppsummeringsvis mener vi at følgende generelle prinsipper kan utledes av dommen:

(i) I utgangspunktet står enhver aksjeeier fritt til å ivareta egne interesser uten at det medfører ansvar.

(ii) Men aksjeeiere, eller grupper av aksjeeiere, som har flertallet av stemmene i selskapet, har muligheten til å treffe beslutninger som kan innebære misbruk av posisjonen. Ansvar etter § 17-1 har derfor større aktualitet for slike dominerende aksjeeiere enn for andre aksjeeiere. Dette gjelder både for beslutninger på generalforsamlingen, men også for myndighet som utøves utenfor generalforsamlingen.

(iii) Flertallsaksjeeieren kommer under enhver omstendighet i en særstilling, fordi han i mange henseender faktisk kan dirigere selskapet, uten at det kommer til uttrykk i vedtak på generalforsamlingen. Det gjelder derfor et strengere aktsomhetskrav for en flertallseier enn for en ordinær aksjeeier. Flertallseiere må forventes å ha innsikt i og forståelse for beslutningene som treffes. Også av denne grunn har ansvar etter 17-1 større aktualitet for denne gruppen aksjeeiere.

(iv) Aksjeloven må derfor suppleres med en ulovfestet lojalitetsplikt mellom aksjeeierne som rekker videre enn aksjelovens bestemmelser, og hvor en ser de handlingene som gjøres fra morselskapet og de øvrige selskapene i konsernet under ett, for å vurdere om lojalitetsplikten er brutt.

(v) Tilsvarende som i konsern (hvor det er en instruksjonsrett) må det kunne legges til grunn at en avtalt samordnet opptreden fra flere aksjonærer kan tillegges samme betydning, jf. punkt (ii) ovenfor, da bestemmende innflytelse også kan oppnås gjennom avtale.

(vi) Avslutningsvis, når det gjelder det nærmere innholdet i lojalitetsplikten uttalte Høyesterett at generalklausulene (plikt til ikke å treffe beslutninger som innebærer å gi visse aksjeeiere en urimelig fordel på de andres eller selskapets bekostning) og aksjelovens regler om minoritetsvern vil være et naturlig utgangspunkt. Og at når en er nær disse regler, og hvor aksjelovens regler om likebehandling i tillegg blir utfordret, så er det naturlig å anse forholdet omfattet av en slik lojalitetsplikt.

Omstrukturering av virksomhet i konsern – på «vanlige forretningsmessige vilkår»

Det kan være både forretningsmessig forsvarlig og fornuftig å omstrukturere virksomheten i et konsern. Forutsetningen er imidlertid at transaksjonen skjer på «vanlige forretningsmessige vilkår», jf. aksjeloven § 3-9 første ledd. I vanlige forretningsmessige avtaler vil det imidlertid, i motsetning til i ovennevnte dom, være en balanse; man er villig til å yte noe for å oppnå en fordel. Det er derfor viktig at en i transaksjoner i konsern:

(i) sørger for samtidig etterprøvbar skriftlig dokumentasjon på saksbehandlingen, og at den endelige avtale oppfyller kravene i aksjeloven § 3-9,

(ii) ser hen til det samlede sakskompleks ut ifra kravet til lojalitetsplikt mellom aksjonærene, ved at en ikke bare ser hen til hva ett av konsernselskapene foretar seg,

(iii) observerer og vurderer aksjeloven §3-8 som også kan ramme forholdet, samt at

(iv) en i enkelte tilfelle får vurderingene verifisert fra tredjepart da det er et strengere aktsomhetskrav for en majoritetseier (eller flere som til sammen utgjør flertallet), som kanskje kan være mer synlig/lettere for en tredjepart å vurdere.

Høyesterettsdommen og uttalelsene om lojalitetsplikt antas også å få betydning generelt, og vi ser ikke bort fra at den vil bli påberopt i et stort antall aksjonærtvister fremover.

Artikkelen er skrevet av partner og advokat Bjarte Bogstad, bbo@bull.no.

SE FLERE ARTIKLER